Arkitektene vant frem i lagmannsretten

Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY2010) ble sett på som uttrykk for hva som er vanlig praksis i ansvarsfordelingen i prosjekteringsprosessen. Arkitektbedriftene i Norge oppfordrer sine medlemmer å følge ytelsesbeskrivelsen og ikke påta seg mer risiko enn man normalt har, da dette kan få alvorlige konsekvenser.

Konflikten har sitt utspring i utbyggingen av Jotunheim Høyfjellshotell, også kalt Tyin-panorama. På grunn av feil i kartgrunnlaget innhentet fra kommunen måtte deler av utbyggingen omprosjekteres. Utbyggerne hevdet at merkostnadene måtte dekkes av arkitektfirmaet. Nå har altså Eidsivating lagmannsrett fulgt opp dommen i Valdres tingrett og fritatt arkitektene for erstatningsansvar, da det ikke forelå noe ansvarsgrunnlag.

- Dommen i lagmannsretten viser til det Arkitektbedriftene i Norge klart har beskrevet i “Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY2010)” om arkitektens ytelser i planleggings- og byggeprosessene. Selv om det ikke var henvist til AY i kontrakten, ble den likevel trukket frem i både tingretten og i lagmannsretten, - fordi den gir en detaljert beskrivelse på hva som er vanlig praksis rundt ansvarsfordeling i prosjekteringsprosessen, sier juridisk rådgiver Anette Søby Bakker i Arkitektbedriftene i Norge.

I Tyin-saken var kontrakten mellom oppdragsgiver og arkitekten ganske kortfattet, uten nærmere spesifisering av hvem som hadde ansvar for å framskaffe nødvendig underlagsmateriale for prosjekteringsarbeidet. Dermed måtte retten se på hva som er vanlig praksis i bransjen. Selv om AY ikke er noen etablert bransjenorm, har den en stor utbredelse og blir benyttet både av private og offentlige oppdragsgivere. Derfor ble den også brukt som tolkningsmoment i rettssaken i Eidsivating lagmannsrett. I AY2010 beskrives oppdragsgiverens ansvar i skisseprosjektfasen i pkt. 6.2.2.1 om tomteforhold. Veilederen peker på at oppdragsgiver har ansvar for å fremskaffe nødvendig underlagsmateriale, registrering av restriksjoner, myndighetskrav, heftelser o.l.

Dette gjelder:
* eiendomskart med påviste grenser
* private servitutter og andre privatrettslige avtaler eller andre forhold som kan ha betydning for oppdraget
* tegningsunderlag og tilstandsrapport for eksisterende bebyggelse
*relevante forhold vedrørende eiendommen som er regulert av annet lovverk, særlig antikvariske myndigheter, naturvern, vannkraft, energilovgivning o.l.

Utvidet ansvar på norske byggherrer
Administrerende direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom har tidligere uttalt til Byggeindustrien at dommen legger et utvidet kompetanseansvar på norske byggherrer.

– Dette er en dom som skjerper kravet til kunnskap om bransjen og faget fra byggherrer. Etter dette er det enda viktigere å skjerpe de avtaler man inngår med rådgivere og entreprenører og også selv skaffe kunnskap om eget prosjekt, sier Askjer.

Arkitektbedriftene i Norge mener det er svært viktig for å avtalerettslig avklare hvem som har risikoen for feil i prosjekteringsgrunnlaget. Det kan gjerne komme klart frem i kontrakten, eventuelt ved henvisning til AY2010 pkt. 6.2.2.1.

Kommuner kan ikke fraskrive seg ansvar
- Selv om noen kommuner forsøker å fraskrive seg ansvar for kartopplysninger i bygg- og eiendomssaker er alle norske kommuner pliktet i henhold til plan- og bygningsloven å sørge for at kartgrunnlaget til en hver tid er oppdatert, sier arkitektens advokat Laila Marie Bendiksen fra Brækhus Dege Advokatfirma.

- Generelle forbehold på kommunenes hjemmesider er uansett ikke ansvarsfraskrivende, sier hun.

Miljøverndepartementet har sendt ut en rapport fra Statens kartverk med høringsfrist 26. august. I rapporten fremgår det at departementet ønsker kommentarer til roller og ansvar for kommuner, fagetater og Kartverket rundt offentlige kart. Dette er noe Arkitektbedriftene i Norge vil følge nøye fremover, sier Anette Søby Bakker.