AquaGen Profunda

Bjørn Berge (t.v.) er prosjektleder for totalentreprenør Artec Aqua, Jan Erik Volle er avdelingsleder for AquaGen avdeling Profunda.
Artecaqua

Artecaqua

Moldskredlogo

Moldskredlogo

Nordang

Nordang

Midthauglogo

Midthauglogo

LindvikMalermester

LindvikMalermester

VBBygg

VBBygg

Tussa

Tussa

Utbyggingen til 231 millioner kroner gjør AquaGen Profunda til et fullsyklus stamfiskanlegg. Planen er eksport av lakserogn. Artec Aqua er totalentreprenør og har levert prosessanlegget.

Fakta

Sted: Barstadvika i Ørsta

Prosjekttype: Fullsyklus stamfiskanlegg

Byggherre: AquaGen avdeling Profunda

Totalentreprenør: Artec Aqua

Arkitekt: Moldskred

Areal: Ca. 3.200 kvadratmeter

Prosjektkostnad: Ca. 231 millioner kroner eks. mva. (samlet byggetrinn 1 og 2)

Rådgivende ingeniører: RIB, PGL, BL: Moldskred l RIE: Kvalsund Ingeniører l RIV: Riksheim l RiBr: DIB Prosjektering

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeid: Arnco l Betongarbeid: Peab K. Nordang lBetongelement og hulldekker: Spenncon l Hulltaking og betongsliping: Betongservice l Leveranse prosessutstyr: Artec Aqua l Stålentreprise og råbygg: VBBygg l Sandwichvegger: Ruukki l VVS: Bravida Norge l Ventilasjon: Bravida Plato l Elektro: Tussa Installasjon l Tømrer: HI-Bygg l Maling og gulv: Malermester Lindvik l Brannsikring: Firesafe l Gangbaner: PE Bjørdal l Trapper og rekkverk: Brødrene Midthaug l Prosessmontasje: IPC l Prosess- og byggautomasjon: Nordkontakt l Lås og beslag: Låsservice l Heis: LiftTech l Fiskekar: Bia Miljø l Degasso (luftere): Entec Brimer l Varmepumpe og kjølemaskiner: Therma l UV filter: Teknor l Ensilasjesystem: Arctic Flow l Blodhåndtering: Xylem Water Solutions Norge l Slamfilter: Salsnes Filter l Slamkontainer: Kanstad Mekaniske l Holdetank ferskvatn: Sprinklerpartner l Pumper og frekvensomformere: Grundfos l Ventiler: JS Cock, Ahlsell l Vaskesystem: HL Skjong l Kjøkken: Sigdal

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det er et stykke pionerarbeid som blir gjort i Barstadvika i Ørsta kommune for tiden. Forretningsideen er å eksportere lakserogn for oppdrett i utlandet.

– Tankegangen er at det er lettere og langt mer miljøvennlig å eksportere rogn enn stor laks. Vi ser utviklingen der det blir etablert oppdrett flere steder rundt om i verden, blant annet landbasert. Det er dette voksende markedet vi sikter mot. Vi planlegger å levere internasjonalt når alle papirer er i orden. Vi håper det går i orden ganske raskt. Ingen norske stamfiskanlegg har slikt løyve fra før, sier avdelingsleder Jan Erik Volle ved AquaGen Profunda. Han sier det er foretatt sendinger med fly over store avstander, slik at de vet at denne type frakt av bitteliten lakserogn fungerer. I andre enden av fraktkjeden venter klekking og smoltproduksjon.

– Med denne utbyggingen blir vi et fullsyklus stamfiskanlegg der prosessen går fra rogn til rogn igjen. Planen på sikt er at vi skal stryke 8.000 fisk i året. Det vil gi 80 millioner rognkorn i året for leveranse.

Barstadvika er et lite sted nord i Ørsta kommune, rett før du kommer til ferjekaia på Festøy der ferja tar deg over til Ålesund på E39. Bygda ligger nede ved fjorden der du svinger inn dalen til det spektakulære fjellområdet Molladalen. Stamfiskanlegget er den største arbeidsplassen på stedet. Anlegget har i dag 12-13 arbeidsplasser, planen etter utbyggingen er å øke til 17 pluss lærlinger.

I anlegget til den er kjønnsmoden

Volle forteller at stammen for atlantisk laks som de dyrker frem gjennom et eget avlsprogram, ble etablert på 1970-tallet ved at det ble samlet rogn fra 40 norske lakseelver. Det er denne stammen som er utgangspunktet for det som nå er blitt en stor næring med lakseoppdrett her i landet.

Fisken som til slutt skal strykes for rogn, vokser frem i anlegget til den blir 10-15 kilo i snitt. Det vil si kjønnsmoden laks. Når laksen er strøket for rogn, blir den slaktet i anlegget. Den kan ikke brukes som menneskemat, men blir til ensilasje. Det er en metode for å konservere fiskeråstoff som ikke kan nyttes til annet bruk. Fisken kvernes og tilsettes konserveringsmiddel slik at den blant annet kan brukes i dyrefôr. Dette blir et biprodukt fra anlegget.

Ifølge Volle kan anlegget ha maksimalt 300 tonn samlet biomasse.

Stålbygg med Ruukki-panel

Selve nybygget har bærende konstruksjon av stål og betong, med hulldekker som etasjeskille til administrasjonsdelen i andre etasje. På stålkonstruksjonen er det skrudd Ruukki sandwichpanel. Betongjobben er utført av PEAB K. Nordang, med Spenncon som underleverandør av betongelement og hulldekker. VBBygg har hatt stålentreprise og satt opp råbygget.

I produksjonsavdelingene er det slipt betong på gulv og ellers eksponerte sandwichpanel på vegger og i tak. Administrasjons-delen i andre etasje er forseggjort med pene detaljer. Her er det cellekontorer, kantine og sosial sone med utsikt til produksjonsavdelingene gjennom store vinduer. Her er teppeflis på gulv, reisverkvegger med ferdigbehandlede gipsplater som overflate, og systemhimling i tak. Det er også innslag av vinyl på gulv. Valg av møbler og belysning gjør at administrasjonsdelen har et eksklusivt og hjemmekoselig preg.

HI-Bygg har stått for tømrerarbeidet, mens Malermester Lindvik har utført arbeidet med maling og gulv.

6.300 kvadratmeter grunnflate

Profunda ble etablert i 1998, i starten som stamfiskanlegg for kveite og torsk. De har holdt på med laks siden 2010. I 2017 kjøpte AquaGen med hovedkontor i Trondheim opp bedriften. Dette er et selskap som har stamfiskanlegg også i Steigen, på Kyrksæterøra og Tingvoll, samt en forskingsavdeling på Ås.

I 2018 stod byggetrinn 1 ferdig, dette inkluderte «skallet» der modningshallen nå er bygget ferdig med kar og prosessanlegg. Laksen flyttes fra ulike karavdelinger etter hvert som den vokser. De største karene er 12 meter i diameter. Til slutt flyttes stamfisken inn i modningshallen og går dermed over fra å være i saltvann til ferskvann som del av modningsprosessen frem til fisken strykes og rogna tas inn i rognavdelingen.

Bjørn Berge er prosjektleder for totalentreprenør Artec Aqua, et selskap med base i Ålesund som vokser raskt som følge av utviklingen av landbasert oppdrett. Selskapet var i utgangspunktet en leverandør av prosessanlegg med gjennomstrømnings- og gjenbruksteknologi, men har etter hvert også spesialisert seg på å levere ferdige anlegg som totalentreprenør. De var også totalentreprenør for det landbaserte anlegget til Steinvik Fiskefarm i Svelgen som Byggeindustrien skrev om i april 2021.

– Byggetrinn 2 utgjør cirka 2.700 kvadratmeter grunnflate, der cirka 1.200 kvadratmeter ble satt opp som del av byggetrinn 1. Samlet areal for det som nå sluttføres, er cirka 3.200 kvadratmeter, inkludert administrasjonsavdeling i andre etasje. Samlet grunnflate for hele anlegget er nå på cirka 6.300 kvadratmeter, sier Berge.

Byggetrinn 1 hadde en prosjektkostnad på rundt 81 millioner kroner, byggetrinn 2 cirka 150 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift. Arbeid med siste byggetrinn startet i mars 2021, ferdig anlegg ble overlevert i juni. Noe arbeid gjenstår på uteområde.

Sjøfylling av flommasser

Bygningene i den siste utbyggingen står på en fylling i sjø der det også er mulighet for videre utbygging. Sjøfyllingen er cirka 6.500-7.000 kvadratmeter. Ifølge Volle kommer en del av massene fra opprydding av elveløpet gjennom bygda etter flom i 2016.

– Massene fra raset ble ført med elva nedover mot sjøen, der de demmet opp og måtte fjernes. Det var kort vei å frakte dem hit. Det var hell i uhell, sier Volle.

Berge sier noe av det som er unikt med det nye anlegget, er at det henter både saltvann og ferskvann fra brønner.

– Anlegget har høy grad av biosikkerhet gjennom brønner i grunnmasse, morenemasse, for både ferskvann og saltvann. Inntaket av saltvann kommer fra brønner med marint grunnvatn som er boret cirka 40 meter dypt ned i moloen på utsiden av bygget. Her blir vannet naturlig filtrert og er helt rent når det kommer inn i anlegget. I tillegg til den naturlige sandfiltreringen kjøres det UV-filtrering på vannet inn i anlegget, sier Berge.

Han sier anlegget er basert på gjennomstrømming med gjenbruksteknologi.

– Det baserer seg i stor grad på gjenbruk av ferskvann som er en dyrebar ressurs. Om lag 80 prosent av ferskvannet blir gjenbrukt. Anlegget har mulighet for større grad gjenbruk, men AquaGen Profunda har satt en driftsgrense på 80 prosent i sin produksjon.

– Avløpsvann blir renset i trommelfilter der slammet går videre til tørkefilter/vakuumfilter. Slam deponeres i kontainer og vil selges som biprodukt fra anlegget, til eksempelvis gjødsel eller biogass.

Nødaggregat kan drifte anlegget

Å avle frem lakserogn er en ømfintlig prosess der blant annet temperatur og lys spiller en stor rolle.

– Det er nitidig arbeid. Vannet må være helt rent, og kan ikke være over åtte grader. Det er øvre grense for rogna. Samtidig må det være vannstrøm, siden rogna må ha sirkulasjon på vannet. Det skjer gjennom et pumpesystem. Vi har også installert nødstrømsaggregat som er dimensjonert for å drifte hele anlegget. Vi har hatt stort fokus på sikkerhet og redundans. Hele systemet er doblet opp, sier Volle.

Det handler om å gjenskape sjø, elver og temperatur som laksen naturlig lever i, inne i anlegget.

Ifølge avdelingsleder Volle er laksestammen i stadig utvikling.

– Den utvikler seg stadig til det bedre. Den har bedre fôrutnyttelse og er mer resistent mot sykdom, noe som gir lavere dødelighet. Vi har mye bedre kontroll på biosikkerhet enn tidligere. Det gjør at vi nå kan eksportere til andre markeder.


Flere prosjekter