Foto: Mikkel Walle/Skanska

Foto: Mikkel Walle/Skanska

Åpnet ny E16 på Jevnaker – Vegvesenet må betale klimabonus til Skanska

Tirsdag ettermiddag kunne samferdselsminister Jon-Ivar Nygård åpne ny E16 mellom Åsbygda og Olum på Jevnaker. Rett før veiåpningen presenterte Skanska et oppløftende klimaregnskap for prosjektet.

Klimavennlige materialvalg i arbeidet med ny E16 i Jevnaker reduserte utslippene av klimagasser fra vegprosjektet fra asfalt med 40 prosent og for betong med 20 prosent, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Vegprosjektet i Jevnaker var det første hvor Statens vegvesen stilte krav om klimabudsjett og klimaregnskap. Kontrakten med Skanska ble underskrevet før jul 2019.

Samtidig som samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tirsdag åpnet vegen, et halvt år før tiden, la Skanska fram et foreløpig klimaregnskap. Det viser svært gode resultater sammenlignet med kravene som ble stilt i kontrakten. Dermed må Vegvesenet betale ut klimabonus til Skanska.

– Resultatene fra Jevnaker viser at det er mulig med store klimagasskutt i vegprosjekter. Nå skal vi ta med erfaringene fra Jevnaker i det videre klimaarbeidet til Statens vegvesen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Reduserte klimagassutslipp er et av toppmålene til Vegvesenet, skriver byggherren i meldingen.

– Det er svært viktig at vi jobber målrettet slik at entreprenørene velger anleggsmetoder som kutter utslipp av CO2, sier Dahl Hovland.

Stål, betong og asfalt

Da kontrakten på Jevnaker ble lyst ut i mars 2019, stilte Vegvesenet krav om at entreprenøren skulle velge maskiner, utstyr, materialer og løsninger som gir lavere klimagassutslipp. I tillegg ble det stilt spesifikke krav til betong og asfalt, som kunne føre til både bonus og trekk for entreprenøren.

Skanska har brukt 94.000 tonn asfalt og 47.000 tonn betong med lavere CO2 utslipp i produksjonen. Det har kuttet utslippene av CO2 med 2.825 tonn sammenlignet med kravene i kontrakten, opplyser Vegvesenet.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svingte øksa og kuttet snora på ny E16 i Jevnaker med assistanse fra vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og Skanska-direktør Ståle Rød. Under åpningen trakk Skanska og Vegvesenet frem at det er oppnådd store kutt i klimagassutslippene i anleggsperioden. Foto: Per Kollstad.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svingte øksa og kuttet snora på ny E16 i Jevnaker med assistanse fra vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og Skanska-direktør Ståle Rød. Under åpningen trakk Skanska og Vegvesenet frem at det er oppnådd store kutt i klimagassutslippene i anleggsperioden. Foto: Per Kollstad.

Kortere bru

Et viktig grep for å redusere utslippene fra betong, var å redusere lengden på Svenådalen bru med 75 meter til 375 meter. Dette ble gjort med å bygge opp en større steinfylling med sprengstein fra prosjektet.

– Den mest klimavennlige betongen er den som ikke brukes, sier Andreas Olaus Harstad, som har ansvar for bærekraft og miljø i Skanska Anlegg.

Harstad har jobbet tett på den daglige ledelsen av veiprosjektet i Jevnaker.

Skanska har i tillegg til betong og asfalt gjort klimavennlige valg for stål. Entreprenøren har brukt 2.500 tonn armeringsstål. Halvparten er norsk stål som er produsert med fornybar energi og et lavere klimafotavtrykk, opplyser Vegvesenet.

Dieselkutt

Skanska har også redusert bruk av diesel i prosjektet. Det har de gjort ved å bruke dumpere i stedet for lastebiler, dele opp veiprosjektet i fire parseller, og planlegge mest mulig intern transport.

Ved å separere miljøfiendtlig alunskifer fra friskt berg, kuttet Skanska også transport av 3.000 lastebillass med blandingsmasser til spesialdeponi utenfor Holmestrand.

God holdbarhet

Delprosjektleder Pål Steinar Karlsen i Statens vegvesen, for E16 Eggemoen-Olum, mener det er viktig å velge materialer med god varighet. De kan være dyrere i innkjøp, men er rimeligere over tid, samtidig som det gir mindre CO2 utslipp. Kvaliteten på lavkarbonbetong og lavtemperatur asfalt er minst like god som de tradisjonelle materialene, ifølge Statens vegvesen.

– Det er lite klimavennlig å velge billige materialer som gjør at vi må asfaltere oftere, eller bytte rekkverk tidligere enn nødvendig på grunn av dårlig holdbarhet, sier Karlsen.

Binder CO2

Karlsen legger også vekt på at entreprenøren har dyrket og forbedret 60 mål dyrka mark til erstatning for dyrka mark som er ofret for veibyggingen.

– Vi planla vegen slik at vi har redusert arealbruken til vegen på strekningen. Grønt gress og annen vegetasjon binder mye CO2, sier Karlsen.

Klimaresultatene fra prosjektet ble lagt fram på et digitalt klimaseminar på Facebook i forbindelse med veiåpningen.