– Hvem har sagt at vi må kjøre i 110 km/t?

Norge har 97 764 kilometer offentlig vei. Det tilsvarer to og en halv runde rundt jordkloden. Og det bygges nye veier hver eneste dag.

Veier er avgjørende for at vi skal komme oss fra A til B. Men utbyggingen har også mange negative konsekvenser. Uansett hva du velger, vil du raskt finne ut at natur, økonomi, nærmiljø og en rekke andre faktorer påvirker prosessen din.

– For en del år siden handlet alt kun om effektiviteten på veistrekningen, sier Lars Erik Hauer, markedsdirektør i COWI.

– Tabloid sagt: korteste vei og rettest mulig. Men nå har det kommet en rekke andre fokusområder også, som gjenbruk av vei, natur, miljø og støy.

Han er markedsdirektør for transport og byutvikling i rådgivingsselskapet COWI og jobber med å ivareta hensyn samtidig som man får til en effektiv veiutvikling.

Hauer, som tidligere har tilbragt en «mannsalder» i Statens vegvesen, er klokkeklar på at man fortsatt trenger nye og bedre veier i Norge.

– Når man velger å bygge en vei, så er det viktigste argumentet å øke trafikksikkerheten. En firefelts motorvei med midtdeler er trafikksikker, men det skaper også effektivitet og forutsigbarhet, sier Hauer.

Likevel har mye av fokuset rundt veiutbyggingen endret seg. Nå handler det ikke bare om økonomi og hastighet, men også at det tas hensyn til natur, miljø, støy og lokalsamfunn.

– Må ivareta det unike med norsk natur
En av de som jobber med å sikre naturens fokus, er Beate Aase Heidenreich, naturforvalter i COWI. Selv om Heidenreich er brennende opptatt av natur, har naturforvalteren en pragmatisk tilnærming til utbyggingen av Vei-Norge.

– Jeg skal ikke endre verden og stanse all utbygging av vei, men jeg kan påvirke og forhindre at vi gjør irreversible feil med naturen. Det viktigste er strengt tatt at vi ivaretar det som er unikt for Norge og vår natur, og at vi beskytter unike dyrearter, som for eksempel fjellreinen, sier Heidenreich.

Les også: Slik vokter de naturmangfoldet i Norge

Tankegangen rundt veibyggingen har endret seg mye de siste årene. For bare noen år siden var det aller viktigste å bygge rask vei til en billigst mulig penge. De siste årene har hensyn til både natur og lokalsamfunn blitt satt høyere på prioriteringslisten.

Ivaretar nabolag
Nabolag og lokalsamfunn blir også påvirket av veibygging. Kristina Hjohlman Reed er landskapsarkitekt i COWI og jobber med å ivareta lokalbefolkningen i veiprosjekter.

– Hvis en vei blir lagt slik at den kommer tett på lokalsamfunn, så må man planlegge svært nøye for dette. En veiutbygging kan splitte en bygd i to, og boliger, skoler og butikker kan bli liggende på hver sin side av veien. Dette kan være svært negativt for et levende by- og bygdeliv. Det kan også gå utover barns lekevaner og skolevei, sier Reed, og legger til:

– Dette må vi ta hensyn til.

Hun er også en av initiativtakerne til COWIs egen faggruppe om medvirkningsarbeid, der man ser på ulike konsekvenser av veibygging for lokalsamfunn.

– Støy er veldig negativt for helsen, særlig en konstant bakgrunnsstøy som man kan få fra tungt trafikkerte veier. Dette må vi sørge for å unngå så langt det lar seg gjøre, og dersom en vei for eksempel vil komme tett på bebyggelse, så må man planlegge for tiltak som begrenser støyen, blant annet støyvegger og støyvoller, sier Reed.

Les også: COWI planlegger helt spesielt boligfelt

– Hvem har sagt at vi må kjøre i 110 km/t?
De siste årene har hastighet på 110 km/t blitt en slags standard, men denne type veiutbygging fører til veldig mange dilemmaer.

– Høy fartsgrense krever at vi må bygge veldig rette veier, og konsekvensen er at vi ikke får mulighet til å legge veien utenom en myr, et tettsted eller et skogsområde. Og for hva? Å rekke frem til hytta 20 minutter tidligere? Nei, dette er noe vi bør diskutere, sier naturforvalter Beate Aas Heidenreich – og legger til:

– Hvem har sagt at vi må kjøre i 110 km/t?

Veier med fartsgrense på 90 km/t kan gi større fleksibilitet i veiutbyggingen. Da vil veiene kunne svinge mer, som kan gjøre det enklere å skåne natur og lokalsamfunn.

– Jeg ser det at en lavere hastighet vil kunne gi oss en mykere linjeføring, som gjør at vi kan ta flere hensyn, sier markedsdirektør Hauer.

Les også: COWI vokser - se ledige stillinger her.

– Men samtidig setter det også en grense for hvor effektiv veistrekningen blir. Slakker vi for mye på hastighetene, så ødelegger det den effektive transporten som sikrer at A/S Norge går rundt, sier Hauer.

Likevel mener han bransjen har kommet langt de siste årene, når det gjelder å ta hensyn til konsekvensene av veiutbyggingen.

– Jeg opplever en mye større aksept i bransjen for å prioritere løsninger som tar hensyn til natur, miljø og tettsteder, selv om dette ofte fører til dyrere veiprosjekter. Og jeg føler at de fleste som jobber med veiprosjekter i dag ser på det som en berikelse å få innspill fra eksperter på ulike områder, sier markedsdirektøren.