Ålesund Bybad

Prosjekteringsleder Solgunn Gudmundset og prosjektleder Hans-Petter Brandal hos Veidekke sier Bybadet har vært faglig utfordrende, men gøy å bygge.

Brødrene Jangaard har i samarbeid med totalentreprenør Veidekke bygget et fullskala bade- og svømmeanlegg i Ålesund sentrum. Bybadet har blant annet 50-metersbasseng, stupetårn og to vannsklier.

Fakta

Sted: Ålesund

Prosjekttype: Svømmeanlegg

Byggherre: Brødrene Jangaard

Areal: 6.012 kvadratmeter BTA

Prosjektkostnad: Kontraktssum Bybadet 226 eks. mva.
Prosjektkostnad inkludert 33 leiligheter: 450 mill. inkl. mva.

Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør

Arkitekt: Invit Arkitekter og Kosberg Arkitektkontor (Norconsult)

Rådgivende ingeniører: RIB, RIBr: Norconsult l RIA, RIBfy, RIG: Multiconsult l RIE: Kvalsund Ingeniører l RIV: Riksheim Consulting

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon, rør, automasjon: VVS Teknikk Møre l Elektro: El 24 Ensiko l Vannrenseanlegg: BWT Birger Christensen l Stålarbeider: Møre Stål l Bergsikring: Implenia Norge, Veidekke Entreprenør - Sikringsteknikk l Massetransport: Hamre Transport l Leveranse ferdigbetong: Dyrøy Betong l Leveranse armering: Celsa Steel Service l Leveranse bærestål: Procut l Prefabrikkerte betongelement bybad: Spenncon l Betongsaging: Hjelvik Betongsaging l Sprenging: Ivar Husteli l Betong- og tømrerarbeid: Veidekke Entreprenør l Taktekking: Vestlandstak l Malerarbeider samt flis i leiligheter: Ullevål Malermesterforretning l Mur og flisarbeid: Mur-mester Mørkedal, Torgeir Erdal l Heis: Heisplan l Fasadestein: Naturstein Montering l Glass- og aluminiumfasade: H-Fasader l Branntetting: Firesafe l Systemhimling, spilekledning: Byggmontering Møre l Blikkenslager: Blikkenslagermester Even Helgesen l Lås og beslag: Låsservice Ålesund l Drukningsalarm: SwimEye l Garderobe- og adgangskontrollsystem: Menerga l Rekkverksarbeid: Midthaug l Storkjøkken: Termo Storkjøkken l Miljø-sanering: AF Decomr l Fasadeplater: Cembrit

Det er også 25-metersbasseng, opplæringsbasseng for barn, terapibasseng med 33-34 grader, bølgebasseng og strømkanal. Vannskliene er cirka 70 meter lange. Det er høy velværefaktor med to boblebad, spadusjer, steam-badstue og finsk sauna. Bassengene har konkurransemål, men det er ikke lagt opp til tribuner. Så dette er i hovedsak rettet mot badeaktivitet, trening, mosjon og konkurranser opp til regionalt nivå.

Styreleder Gunnar Haagensen i Brødrene Jangaard sier til Byggeindustrien at Bybadet er et resultat av at selskapet ønsker å bidra i utviklingen av Ålesund sentrum. Det er bygget i egen regi uten støtte fra det offentlige, og skal driftes kommersielt.

– Vi har fått tomten av Ålesund kommune, ellers har vi bygget selv. Vi driver eiendomsutvikling med relativt store areal i Ålesund sentrum, der strategien er å bygge nytt heller enn å kjøpe eksisterende. Bybadet er et resultat av en langsiktig vurdering basert på svømmeforbundets beregninger av at Ålesund har hatt stort underskudd på anlegg.

Planlegger heis til Fjellstua

Haagensen-familien er lokale velgjørere i Ålesund med to forretningsområder – eiendom og eksport av fisk. Jangaard Export er en av Norges ledende eksportører av klippfisk. Samlet har Brødrene Jangaard og Jangaard Export et par milliarder kroner i omsetning årlig. De eier blant annet kjøpesentre og hoteller, og dessuten turistikonet Fjellstua. Denne ligger ikke langt i luftlinje fra Bybadet, og nå er den spenstige planen videre å bygge heisanlegg inne i fjellet direkte til Bybadet. I 2016 stod Aksla Parkering med 940 parkeringsplasser ferdig, skutt inn i fjellet. Parkeringsanlegget er i regi av samme selskap, og var utløsende for byggingen av Bybadet. Det er direkte inngang fra parkeringen til badet. Nå sier Haagensen at planen er å utvide parkeringsanlegget, og dermed få til en heis opp til Fjellstua.

– Det er en del av utviklingen av Ålesund som reisemål. Kommer en småbarnsfamilie til sentrum i dag, er alternativene Atlanterhavsparken og Jugendstilsenteret. Nå kommer Bybadet som et tilskudd. Målet må være at vi har ti slike attraksjoner i sentrum. For fastboende vil det bidra til økt aktivitet og trivsel.

Haagensen tror noe av den daglige aktiviteten vil komme fra skoler og aktive svømmere. Bybadet-prosjektet henger sammen med byggingen av 33 leiligheter som skal stå ferdig 17. mars. Han sier risikoen er avgrenset.

– Vi kombinerer med boligbygging, og det er lite gjeld i prosjektet.

En grunn til at Gunnar Haagensen har ivret for bygging av Bybadet, er at han selv er en ivrig svømmer. Han deltar blant annet i NM Masters, et veteran-NM.

Komplisert bygg

Prosjektleder Hans-Petter Brandal hos Veidekke Entreprenør AS sier Bybadet har vært komplisert å bygge.

– Det har vært byggteknisk krevende av flere grunner. Blant annet i forhold til byggets geometri med utstrakt bruk av skrå flater, tak og vegg. Det er eksempelvis en plasstøpt vegg ved inngangspartiet som heller 40 grader innover. Østveggen krager innover samtidig som den følger helningen til gaten utenfor. Det er betongteknisk og utførelsesmessig veldig komplisert å støpe vegger som haller i to retninger, sier han.

Plasstøpt betong er en dominerende byggemåte i bygget, med hulldekke og betongelementer som supplement. Mye av den plasstøpte betongen viser på innsiden som overflatemateriale. Det høyeste stupetårnet på sju meter er støpt som støtte til østveggen som skråer kraftig innover. Tremeteren og fem-meteren er støpt som en frittstående konstruksjon. Stupetårnene er noe av det Brandal viser frem som spesielt faglig utfordrende. Men det er ikke det eneste.

Store betongkonstruksjoner

– Betongkonstruksjonene er store, med opptil 8,6 meter høye vegger utført i en støp, skrå søyler og 15 meter lange hulldekkeelementer. Det er også veldig høye toleransekrav til betongarbeidene siden de skulle flislegges og tåle vann. For å lykkes med dette har vi brukt selvkomprimerende betong. Det er presisjonsarbeid. Byggetiden er kort, mens herdetiden før flislegging er lang. Også vannskliene som henger fra taket kompliserer lastbildet og statikken i bygget.

– Det har vært utfordrende, men et veldig spennende prosjekt. Det er blitt flott, blant annet med et påkostet lysanlegg som vil gjøre seg når det er mørkt. Vi er stolt av bygget slik det er blitt. Det er en betydelig standardheving for hele området når alle bygg og utvendige byrom er ferdig. Sentrum blir dratt i denne retningen via Byparken, sier Brandal.

Logistikken har også vært vanskelig, med trafikkerte gater i front og på sidene. Det har også foregått en stor utbygging på nabo-tomten i øst, der boligprosjektet Nedre Utstillingsplass med 47 leiligheter har reist seg. Dette bygget ble omtalt i Byggeindustrien sist høst.

– Har vært gøy

Av materialer er det flis på alle flater i bassengområder og garderober. I gangareal er gulvene slipt betong. Tak innvendig er en kombinasjon av trespilehimling og systemhimling. Det er også brukt lyddempende trespiler på vegg, og Cembrit-plater. Fasaden utvendig er granitt, med en glass- og aluminiumsfasade levert av H-fasader.

Solgunn Gudmundset er Veidekkes prosjekteringsleder for Bybadet og har dermed jobbet mye med de komplekse løsningene.

– Utfordringene har vært tverrfaglige. Godt samarbeid mellom rådgivende og utførende fag gjør at vi har funnet gode løsninger. Det er mange spesialfag- og leveranser i prosjektet. Det har vært krevende, men utrolig gøy. Spesielt når vi føler vi har lykkes og er stolt av det vi har levert, sier hun. Hun har tidligere jobbet med Sunnmørsbadet i Fosnavåg og Ulstein Arena, og har dermed bakgrunn fra liknende prosjekter. Prosjektleder Brandal forteller at de også har støttet seg på erfaringer fra tidligere Veidekke-prosjekter som AdO arena i Bergen og Trivselshagen på Sandane.

– Og vi har utvekslet erfaringer med Jessheimbadet som er bygget samtidig.

I tomten måtte entreprenøren ta flere hensyn. For noen år siden var det en tragisk rasulykke i nabolaget foran fjellet.

– Vi hadde nært samarbeid med ingeniørgeolog da sikringen av fjellet ble planlagt og utført. Vi har blant annet brukt sømboring for å beholde geometrien i fjellet, og et betydelig antall fjellbolter er satt. Området er også sikret med nett av byggherre selv. Noen gamle bygninger ble revet, før vi gjorde et stort masseuttak på 38.000 kubikk fast fjell. Ingeniørggeolog var involvert i hele prosessen. Det vi har gjort er i tråd med geologens rapport.

Antidrukningssystem

Også innholdet i bygget har gjort byggearbeidet krevende. BWT Birger Christensen ble involvert i en tidlig fase som ansvarlig for vannrenseanlegget. Hovedetasjen med bassengene er 3308 kvadratmeter. Etasjen under på 2580 kvadratmeter er stort sett fylt av teknisk utstyr. Noen store grå tanker med sandfilter sørger for at vannet i bassengene holdes rent. Det er totalt fire slike renseanlegg. Bassengene er fundamentert direkte på grunnen.

Det er avansert teknologi i bygget, blant annet med SwimEye overvåkningssystem som skal hindre drukningsulykker. Kameraer montert nede i bassengene fanger opp om noen blir liggende stille under vann. Da går alarmen. I et rom har badevakten full kontroll via skjermer.

Garderobe- og adgangssystemet fra Menerga er gjennomgående for hele anlegget. Du får utdelt et armbånd i resepsjonen, skanner for å komme inn i badet, når du låser garderobedøren og handler i kafeen. Når du går, skanner du igjen og betaler i en automat.

Energi fra spillvarme

Bygget henter energi til oppvarming fra fjernvarme. Det er i tillegg lagt rør mellom Bybadet og sentrum Trafo for å hente spillvarme fra trafostasjonen til Mørenett. Bybadet får overskuddsvarme fra trafoene og gir kjøling tilbake.

André Klevberg fra Invit Arkitekter har stått for overordnet design av Bybadet. Han sier de har tatt med seg preg fra de gamle stallene som stod på stedet.

– Vi måtte forholde oss til gateløpet og et svært fjell rett bak. Badet ligger lavt i terrenget, mens blokken «holder» fjellet på plass. Vi har et gatetun som binder seg til byparken. På innsiden har vi valgt å bryte opp i soner, heller enn å ha en svær hall, som er vanlig i svømmeanlegg. Det var ikke mulig å få et stort anlegg inn i et jugendbygg, så vi valgte modernitet og nåtid, uten at det er prangende, sier Klevberg. Han roser samarbeidet på prosjektet og sier det har vært korte kommandolinjer med lokale aktører å forholde seg til.