77 000 sysselsatte på korttidsopphold

I 4. kvartal 2008 var det 77 310 lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Nesten 80 prosent kom fra Norden og EU-land i Øst-Europa.

Tallene viser en vekst på 20 prosent (vel 13 000 personer) fra 4. kvartal 2007, melder SSB. En stor del av økningen kom i næringen "Utleie av arbeidskraft". Noe av veksten i denne næringen siste år er ikke reell, men skyldes bedre rapportering til et av grunnlagsregistrene for statistikken - NAV arbeidstakerregister. Dette skyldes blant annet at det vinteren 2008 ble innført krav om et identifikasjonskort for å komme inn på bygge- og anleggsplasser ("ID-kort-ordningen"). Utstedelse av ID-kort er knyttet til registrering i arbeidstakerregisteret. Mange på korttidsopphold arbeider på slike arbeidsplasser gjennom utleiefirmaer. ID-kort-ordningen har også en viss betydning for uviklingen i tallene for bygge- og anleggsnæringen.

Med korttidsopphold menes opphold under 6 måneder, slik at personen ikke blir registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret. Fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 var det i tillegg en vekst på i underkant av 27 000 sysselsatte som innvandret i form av å bli registrert som bosatt. Siste år var det derfor en samlet vekst i sysselsettingen på nesten 40 000 personer som kom fra utlandet.

Fortsatt flest fra Norden
Drøyt 30 000 lønnstakere på korttidsopphold hadde bakgrunn fra et nordisk land i 4. kvartal 2008, mens i overkant av 28 000 kom fra EU-land i Øst-Europa. Totalt var om lag 58 000 av 77 000 lønnstakere på korttidsopphold fra disse landene.

Polakker og litauere utgjorde de største gruppene fra EU-landene i Øst-Europa. I 4. kvartal 2008 jobbet snaut 18 000 polakker og 5 600 litauere som lønnstakere på korttidsopphold i Norge.

Det var om lag 8 000 lønnstakere på korttidsopphold i Norge fra Vest-Europa utenom Norden. Omtrent 4 600 lønnstakere på korttidsopphold hadde landbakgrunn fra Norge. Den siste gruppen består av personer som har utvandret, men som fortsatt har eller senere har tatt seg arbeid i Norge, for eksempel personer som bosetter seg i Sverige og pendler over grensen til Norge for å arbeide.

Sterkest vekst fra samme kvartal året før hadde lønnstakere fra Norden, med 26 prosent, og EU-land i Øst-Europa, med 22 prosent.

Flest i næringen utleie av arbeidskraft
23 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold var ansatt i bedrifter som leide ut arbeidskraft i 4. kvartal 2008. Deretter kom næringen bygg og anlegg med 20 prosent og industri med 15 prosent.

Fordelingen på næring varierer en del med landbakgrunn. De som hadde bakgrunn fra Norden eller EU-land i Øst-Europa, arbeidet typisk innenfor utleie av arbeidskraft (henholdsvis 29 og 25 prosent) og bygg og anlegg (henholdsvis 21 og 24 prosent). Det var også mange fra EU-land i Øst-Europa som arbeidet i industrien (24 prosent). En stor andel av personer fra Vest-Europa utenom Norden arbeidet innenfor utleie av arbeidskraft (18 prosent), bygg og anlegg (17 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (15 prosent).

Få arbeidsledige blant dem på korttidsopphold
Det var 248 arbeidsledige som ble regnet som ikke bosatt fra EU-land i Øst-Europa i 4. kvartal 2008. Dette utgjorde kun 0,9 prosent av ikke registrert bosatte lønnstakere og arbeidsledige. Tall for arbeidsledige ikke registrert bosatt publiseres på http://www.ssb.no/tabell/innvarbl

Færre nye selvstendig næringsdrivende
I 2008 var det nærmere 2 900 nye selvstendig næringsdrivende. Dette er altså personer som ikke var selvstendige i 2007, men som har blitt registrert som selvstendige i løpet av 2008. I forhold til 2007 har det vært en nedgang i antall nye selvstendig næringsdrivende på nærmere 800 personer.

Flest nye selvstendig næringsdrivende hadde landbakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og Norge. Bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel samt hotell- og restaurantvirksomhet var næringene med flest nye selvstendige i 2008.

Statistikken har til nå bare omfattet lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende. Statistisk sentralbyrå har sett på muligheten til å dekke sysselsetting også blant selvstendige. Konklusjonen er at datamaterialet gir et for dårlig grunnlag til at vi kan gi et totaltall for antall sysselsatte selvstendig næringsdrivende. Det største problemet er registrering av opphør. I stedet publiseres tall for nyregistrerte selvstendige næringsdrivende et gitt år. I Om statistikken er det gitt en nærmere omtale av datagrunnlaget.