7 av 100 toppledere i bygg og anlegg er kvinner

I mars 2014 tok Byggeindustrien utgangspunkt i listen over de 100 største bedriftene i bygg og anlegg, og fant ut at det kun var to kvinnelige toppledere i de største selskapene i næringen. På 25. plass lå Spenncon, som den gangen ble ledet av Nye Veier sjefen Ingrid Dahl Hovland, mens på 93. plass lå WK Entreprenør, som ble ledet av Britt Røed Lohne slik selskapet også blir i dag.

Nøyaktig fire år senere har antallet kvinnelige toppledere blant selskapene på Byggeindustriens liste over de 100 største selskapene innen bygg og anlegg økt fra to til sju.

I Byggeindustrien nr. 4 som kommer ut 8. mars, har vi en lengre serie med artikler rundt kvinner i byggenæringen. Våre abonnenter kan lese Byggeindustrien nr. 4 her.

En av kvinnene som har fått topplederjobb de siste årene er konsernsjef Heidi Wolden i Kruse Smith. Med en 10. plass på «100-største» er hun også den av de kvinnelige topplederne som styrer selskapet med den største omsetningen.

Kruse Smith-sjefen er offensiv med tanke på å få inn flere kvinner i ledende roller i bygg og anlegg.

– Jeg tenker at vi har et potensial til å få flere kvinner inn i ledende roller. Jeg har tro på at vi setter oss mål i forhold til å få flere kvinner både inn i bransjen og inn i ledende roller. Det å sette mål gjør at riktige diskusjoner kommer på dagsordenen og videre at vi gjør prioriteringer i henhold til målene, sier Wolden.

Hun mener kvinnelige ledere tilfører bygg og anleggsbransjen andre perspektiver.

– Jeg er opptatt av at man gjennom ledelse får frem ulike dimensjoner og perspektiver, og at mangfold bidrar til dette, sier hun.

Wolden fremhever at det er ledergrupper hos de store aktørene som har våget å forfremme menn før de er godt voksne, og som også har kvinner i ledende posisjoner.

– Likevel har vi som bransje fortsatt en jobb å gjøre med å bygge gode karrieresteg, forfremme når tiden er riktig, og også velge større mangfold. Det er lett som leder å velge det du mener er trygt og kjent, uten å være bevisst på det man mister ved å velge bort ledere som trolig kan bidra med andre perspektiver. I Kruse Smith jobber både styre og konsernledelsen bevisst i forhold til å få kvinner i toppledelsen. Det handler om prioritering og mot til å fornye synet på lederegenskaper. I rekrutteringsprosessene har vi blant annet satt krav om en betydelig andel av kvinner blant kandidatene, forteller Wolden.

Administrerende direktør Inger Kristin Ulveseth i Brødrene Ulveseth er også blant de nye topplederkvinnene i bygg og anlegg.

Hun noterer seg at utviklingen i antallet kvinnelige toppledere er positiv, men erkjenner at det fortsatt er flere menn som utdanner seg innen byggebransjen, og mener derfor det også er naturlig at det er færre kvinner i toppledelsen i entreprenørbedriftene.

– Jeg tror det er viktig at vi som bransje arbeider med å styrke omdømmet for hele bransjen, slik at vi kan rekruttere inn flere kunnskapsrike kvinner og menn. Vi må bli flinkere til å synliggjøre at dette er en attraktiv, allsidig, utfordrende og utrolig spennende bransje å jobbe i, sier Ulveseth. Hun mener det er sunt å ha en arbeidsplass med kjønnsbalanse og variasjon.

– Det at flere kvinner ønsker å være ledere i byggebransjen tror jeg at er med på å vise at dette er en bransje der det er plass for både kvinner og menn, sier Ulveseth.

Byggeindustrien presiserer at vi i denne saken kun har tatt utgangspunkt i selskapene som befinner seg på Byggeindustriens liste over de 100 største aktørene i bygg og anlegg. Alle datterselskaper i de store konsernene er ikke med på oversikten. For eksempel Veidekke Industri AS hvor Katharina Bjerke er administrerende direktør og som omsatte for 4,8 milliarder kroner i 2017.

NHO-sjefen: – Synd det går så sakte

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det er bra at det blir flere kvinnelige toppledere i bygg og anlegg, men hun synes det er synd utviklingen går så sakte.

– Jeg vet det er mange kvinner som er kvalifisert til slike stillinger, kommenterer Lund.

Hun mener det nå er viktig å jobbe med rekruttering fra både bunn og topp for å få større mangfold også i byggenæringen.

– Med andre ord trenger vi flere kvinnelige toppledere og styreledere og flere unge jenter som velger denne bransjen. For å rekruttere talentfulle unge mennesker er det viktig å kommunisere mulighetene som finnes til ungdom som står foran valg av utdanning, understreker Lund.

Mer bevisste

Men til tross for at byggenæringen er mannsdominert, registrerer NHO-lederen at flere bedrifter har blitt mer bevisste på å rekruttere kvinner. Hun konstaterer også at det er en gradvis økning av kvinner på ingeniør- og administrasjonssiden som går inn i mellomlederstillinger.

– Vi håper at flere kvinner bryter igjennom mellomledernivået like raskt som sine mannlige kolleger. Alle næringer kan også bli flinkere til å trekke frem gode kvinnelige rollemodeller som allerede jobber i bedriftene, for å få oppmerksomhet fra jentene som skal ta et utdanningsvalg, fastslår Lund.

Ny kompetanse

Kristin Skogen Lund kommer også inn på at behovet for ny kompetanse trekker flere kvinner til næringen.

– Siden byggenæringen er i stadig endring er det stort behov for ny kompetanse. Vi ser at spesielt innen energi og miljøkompetanse er det flere kvinner, noe som også får betydning for rekrutteringen, sier hun.

Viktig å inkludere hele ledelsen

EBA-sjef Kari Sandberg mener 7 av 100 ikke er mange, men hun synes likevel det er bra at det er en økning i antallet kvinnelige toppledere. Hun poengterer at det er viktig å inkludere hele ledelsen i selskaper, og ikke kun toppleder, når man skal gjøre en vurdering av mangfold og kjønnsbalanse.

– Mange av entreprenørene har flere kvinner i ledergruppen, sier Sandberg.

Ulikhet gir styrke

Hun fremhever at god kjønnsfordeling og folk med ulik bakgrunn gir muligheter, og må sees på som en styrke for bedriften.

– Vi kan løse oppgaver på ulike måter og ha ulik tilnærming til utfordringer, utvikling og innovasjon. Forskning viser vel også at mangfold lønner seg, og da tenker jeg både på kjønnsbalanse og folk med ulik faglig og kulturell bakgrunn, sier Sandberg.

Hun tilføyer at EBA har satt i gang et større arbeid sammen med bedriftene og Seema, et selskap som jobber med mangfoldsledelse, for å fremme mangfoldsarbeidet i næringen.

– Min erfaring fra andre bransjer er at resultatet ofte blir bedre hvis man får ulike tankesett mot et felles mål, sier EBA-sjefen.