Til venstre i bildet slås pelen ned et stykke på vei ved hjelp av hammeren. Krana holder hammeren slik at den ikke tipper over ende. Foto: COWI.

Til venstre i bildet slås pelen ned et stykke på vei ved hjelp av hammeren. Krana holder hammeren slik at den ikke tipper over ende. Foto: COWI.

Tester bunnen av Mjøsa med 110 meter lange og 100 tonn tunge peler

Rådgiveren COWI og entreprenørselskapet Keller, mener det vil bli satt en verdensrekord når det nå skal gjennomføres prøvepelinger i Mjøsa i forbindelse med Nye Veiers planlegging av veistrekningen Moelv – Roterud i Innlandet

Den planlagte veistrekningen E6 Moelv-Roterud i Innlandet inkluderer byggingen av ny Mjøsbru. I forbindelse med Nye Veiers kartlegging av grunnforholdene i Mjøsa har veiutbyggeren engasjert rådgiverselskapet COWI og entreprenørselskapet Keller til å gjennomføre prøvepeling som er litt utenom det vanlige.

Pelene som benyttes er cirka 110 meter lange og veier 100 tonn per stykk. Hver pel skal rammes 35-40 meter ned i sjøbunnen, og til det brukes en 440 tonns kran med en tårnhøyde på cirka 100 meter, opplyser COWI i en pressemelding.

Verdensrekord

Ifølge fagpersoner i entreprenørselskapet Keller og COWI er det de lengste pelene som er gjennomført på noen innsjø i verden.

– Vi skal ned hele 76 meter gjennom vann og gytje og så hamre 39 meter ned i sjøbunn, og det er ganske spesielt at det hele skjer her på Mjøsa. Verken vi eller Keller som er verdensledende på området har funnet noen dokumentasjon på at det har vært pelet i en innsjø på et slikt dyp før, forteller Asbjørn Stålesen, senior prosjektleder i COWI.

I planarbeidet er det utredet to alternativer for ny Mjøsbru. Det ene alternativet er en bru som ligger parallelt med dagens bru, og det andre alternativet går cirka en kilometer sør for dagens bru. Det er det søndre alternativet som nå skal undersøkes nærmere, siden man har nok data om grunnforholdene fra utbyggingen av dagens bru. Illustrasjon: COWI.

I planarbeidet er det utredet to alternativer for ny Mjøsbru. Det ene alternativet er en bru som ligger parallelt med dagens bru, og det andre alternativet går cirka en kilometer sør for dagens bru. Det er det søndre alternativet som nå skal undersøkes nærmere, siden man har nok data om grunnforholdene fra utbyggingen av dagens bru. Illustrasjon: COWI.

Det skal rammes fem peler fra flåte ned til antatt riktig nivå nede i sjøbunnen, og arbeidene skal utføres med peler og utstyr som er tilnærmet i samme størrelse som de permanente pelene for brua.

Prøvepelingen starter opp 1.desember og er planlagt ferdig i løpet av midten av januar, opplyser Cowi.

–Prøvepelingen er viktig for å kunne få mer kunnskap om grunnforholdene i Mjøsa. Resultatene skal brukes som grunnlag for valg av brutrasé for ny Mjøsbru, forteller prosjektsjef Jarle Kristian Tangen i Nye Veier.

Riggen på Mjøsa består blant annet av en større beltekran på lekter og en løs hammer. Prøvepelingen skal blant annet gi kunnskap om beregninger av stabiliteten og bæreevnen for fundamentene som skal brukes i byggingen av den nye Mjøsbrua. Foto: COWI.
Riggen på Mjøsa består blant annet av en større beltekran på lekter og en løs hammer. Prøvepelingen skal blant annet gi kunnskap om beregninger av stabiliteten og bæreevnen for fundamentene som skal brukes i byggingen av den nye Mjøsbrua. Foto: COWI.

Internasjonal interesse

Ifølge COWI har prosjektet vakt internasjonal interesse innenfor fagfeltet fundamentering av bruer.

– Løsningene vi har valgt sammen med Keller og Nye Veier er grensesprengende. Vi bruker all vår internasjonale ekspertise og erfaring til å regne oss frem til hvordan vi kan installere pelene og fagfolk i bransjen følger med, Asbjørn Stålesen.

Varsler støy

Det er fem peler på fire forskjellige lokasjoner som skal rammes, og det vil ta mellom to til tre dager å ramme en pel. Det er selve rammingen av peler som vil føre til mest støy. Naboer og folk i nærområdet må derfor forvente mye støy i en periode fremover, skriver COWI i meldingen.

Det vil gjennomføres støymålinger på utsatte steder på begge sider av Mjøsa, og det vil være et program som overvåker både ytre miljøpåvirkning og konsekvenser for vannkvaliteten i Mjøsa, ifølge COWI.