Slik skal Vegvesenet kutte milliarder på tunnelbygging

Ekspertgruppen har sett på tunnelene i de 20 veiprosjektene som ligger inne på prioriteringslisten til Statens vegvesen. Dette er prosjekter som koster mer enn en milliard kroner. Det skal bygges 166 kilometer ny tunnel på strekningene. Flere av tunnelene får to tunnelløp, og det skal til sammen bygges 233 kilometer tunnelløp, opplyser Vegvesenet i en pressemelding.

Vegvesenet mener det er mulig å bygge tunneler på en enklere, men likevel fullgod, måte.  I tillegg vil det ifølge byggherren være et innsparingspotensial for tunneler som skal rehabiliteres og tunnelprosjekter under en milliard kroner. Forslagene kan også komme til nytte for fylkeskommunene og Nye Veier AS, skriver Vegvesenet i meldingen.

Statens vegvesen mener flere av tiltakene også vil gjøre det enklere å drifte og vedlikeholde tunnelene. Vegvesenet bruker i dag 700 millioner kroner på drift og vedlikehold av tunneler i Norge, opplyser etaten.

38 tiltak 

Arbeidsgruppen som ifølge Vegvesenet har bestått av erfarne tunnelfolk fra hele landet har vurdert 38 ulike tiltak.  

Dette er noen av tiltakene Vegvesenet mener vil gi størst økonomisk effekt:

• Redusere tjukkelse på betongelementer. 
• Smalere veiskulder for tunneler med moderat trafikk 
• Åpne for bruk av sprøytebetong over PE-skum/membran på tunneler med relativt høy
• trafikk
• Vurdere nye løsninger for brannslokking 

Mindre betong og stål 

Tunnelgruppen har også vurdert hvordan moderniseringa av norsk tunnelbygging vil slå ut på klimaregnskapene.

Det er særlig ett tiltak som kutter CO2-utslippene kraftig. Ved å redusere tykkelsen på betongelementene fra 15 til 12 centimeter er det mulig å bruke ett armeringsnett i stedet for to. Det gir mer betong mellom armeringsjernet og bergveggen på den ene siden og mot trafikken på den andre. Mindre betong og armeringsjern gir også mindre transport, skriver Vegvesenet i meldingen.

- Sånn får vi en enn sterk nok betongvegg. Hvis vi også bruker rustfritt stål, øker vi levetiden på tunnelveggene fra 50 til 100 år. Sånn kan vi bruke mindre penger, samtidig som vi kutter CO2-utsleppene med 65.000 tonn CO2, sier prosjektleder Marius Slinde i Statens vegvesen.

- Unødvendig dyre

Han mener regelverk og praksis gjør norske tunneler unødvendig dyre. 

- Du kan bygga mange kilometer med ny vei for 5,4 milliarder kroner, sier Slinde. 

Fem av tiltakene kan ifølge Vegvesenet gjennomføres uten å endre regelverket for bygging av tunneler. Sju av tiltakene vil kreve regelendringer.  

Fortsatt sikkert

Slinde understreker at enklere tunneler ikke vil gå utover sikkerheten.

- Det skal være trygt å kjøre i norske tunneler. Det gjelder trafikksikkerhet, brannsikkerhet og sikring mot nedfall av stein. Samtidig må vi unngå løsninger som gir marginale gevinster, sånn at det blir rom for å realisere andre prosjekter raskere, sier Slinde. 

Vil kutte rente 

I tillegg til tekniske endringer som kan reduseres kostnaden ved tunnelbyggingen, peker Vegvesenet på forslaget om å redusere rentekompensasjonen entreprenører får hvis de vinner fram i retten med et krav. Ifølge Vegvesenet er det tiltaket som monner mest økonomisk.

Forsinkelsesrenten ligger på åtte prosent pluss styringsrenta til Norges bank. Andre offentlige byggherrer som Bane Nor og Nye veier kan gjøre avtaler med entreprenør om lavere forsinkelsesrente, skriver Vegvesenet.

- Lavere renteutgifter er en ting. Mindre renteavkastning kan kanskje også motivere til å bli enige før saken ender i retten, sier Slinde.

– Viktig jobb

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, mener ekspertgruppen i Vegvesenet har gjort en viktig jobb for å få mer tunnel for pengene

-Vi må bygge mange mil med tunneler i framtiden for å gjøre veinettet tryggere i Norge, og sikre bedre framkommelighet på riks- og fylkesveiene. Da er det viktig at vi ikke bygger tunnelene mer kompliserte enn nødvendig, sier Davik.

Dette er tunnelene ekspertgruppen i Vegvesenet har vurdert: