Samferdselsrevolusjon på Nordmøre

Lørdag gikk den siste ferja fra Kristiansund til Averøy. Da åpnet Atlanterhavstunnelen som gjør de to kommunene landfast. Med dette er også ringen sluttet. (Se bildekarusell)

En storstilt åpningsfest

Når man åpner store samferdselsprosjekter hører det med både korpsmusikk, sang og store og små taler. Mange skal nemlig takke og takkes under slike ”storhende”. I denne del av landet er dette også en folkefest. Og det er sannelig all grunn til å takke. Det gjelder i særdeleshet de kvinner og menn som har frontet et slikt prosjekt som Atlanterhavstunnelen gjennom mange år. Det har vært nedturer og oppturer i prosjektet. Det har også vært mange tårer og skuffelser – men i det gledens øyeblikk når et slikt prosjekt åpner, er de negative tankene borte. Da gleder man seg – og man gleder seg så inderlig.

Selvsagt ble det mye ros, gode ord og blomster både til prosjektleder, formann i bompengeselskapet og alle andre som har stått sentralt. For vår del vil vi også takke alle dem som har bidratt i det praktiske arbeidet for å få denne tunnelen og tilførselsveiene sikker og god. Vi vet at det har vært en tøff jobb. Da raset gikk inne i tunnelen kunne det har endt i en katastrofe. Men takket være hardt arbeid, gode hoder og gode løsninger løste man problemene. Det som kunne blitt et nederlag ble til seier.

På den offisielle middagen etter åpningen ble det sagt mye klokt. Selvsagt ble det servert klippfisk i en sådan stund. Men det var også mange andre åpningsarrangement og fester. Når man åpner så store samferdselsprosjekter - da feirer man nemlig på Nordmøre – og man feirer i mange dager.

Nå er en ny hverdag begynt for folket i denne del av landet. Man trenger ikke lenger stresse for å nå ferja – eller ferga som man sier i Kristiansund. Atlanterhavstunnelen er et nytt storhende for folket som bor i denne del av kysten. Vi er sikker på at dette blir en lønnsom investering.

Det at det var Vegdirektøren som åpnet Atlanterhavstunnelen, var veldig greit. Vegdirektøren består, mens statsråder forgår, er det noen som sier. Skjønt vi hadde sett at både Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltvedt Kleppa kunne være til stede. De har begge stilt seg svært positivt til dette prosjektet og de vet at de er populære i disse områdene.

Per Helge Pedersen

Selv om det fortsatt er mange uløste veiprosjekter også i dette området, er på mange måter ringen sluttet. Samferdselsrevolusjonen er et faktum på Nordmøre.

Det var en tydelig stolt og glad vegdirektør Terje Moe Gustavsen som lørdag fikk æren av å åpne den nye tunnelen. Dette er det dyreste anlegget vegdirektøren selv har åpnet noen gang. Men så er det kanskje også det mest kompliserte og vanskelige anlegg Statens vegvesen og de andre aktørene har vært engasjert i. Den 29. februar 2008 gikk det nemlig et ras inne i tunnelen – langt under havets overflate. Dette kunne ha blitt skjebnesvangert, men takket være god ingeniørkunst og godt samarbeid på tvers av flere disipliner klarte man å løse utfordringene. Man utviklet nye teknologi og nye løsninger som gjør at både Statens vegvesen og de andre berørte partene nå har en kompetanse som er unik i verden.

Folkefest

Tunnelåpningen ble forsinket med et år. Men det syntes ikke å legge noen demper på feiringen. Da Krifast-prosjektet (som forbinder Kristiansund og Frei med fastlandet) ble åpnet av Gro Harlem Brundtland i 1992, var det folkefest. Nå ble det ny folkefest. Selvsagt var det vemodig å stå på brodekket på Bremsnesferja ”Bjørnsund” på en av de siste offisielle turene lørdag formiddag sammen med alle inviterte gjester. Byggeindustriens redaktør som selv er fra denne havnebyen, var selvsagt med.

Selvsagt mister Kristiansund havn et trofast og fint innslag. I 77 år har ferja trofast gått over havna i all slags vær for å frakte folk og biler til og fra. På Piren var det samlet tusenvis av mennesker – og ferja ble takket av med sang og kanondrønn fra kanonene som for anledningen var flyttet ned fra Bautaen på Innlandet. Dette var kanoner som skremte engelskmennene som angrep byen i 1808.

På den siste turen over Bremsnesfjorden ble ”Bjørnsund” fulgt av en rekke småbåter som ville vise ferje den siste ære. Selvsagt vil ferja bli savnet, men du verden hvor mange som gleder seg også til at den er borte. En ny tid er kommet. Vegdirektøren tok seg selvsagt tid til å besøke skipper og mannskap i styrhuset. Han takket alle for lang og tro tjeneste for samfunnet. I en slik stund er det selvsagt også mange våte øyne – men for de aller fleste var det gledestårer.

Ny folkefest

Da det offisielle følget kom frem til tunnelåpningen på Averøysiden var det klart for ny folkefest. Selvsagt var det mange oppfatninger om hva man skulle velge – bro eller tunnel. Men på en dag som denne var all gammel strid borte. Nå kunne alle endelig glede seg til at den nye tunnelen kunne åpnes. Selvsagt vil det koste penger å kjøre gjennom tunnelen, men det kostet også å ta ferja. Og en dag vet folket i dette distriktet at man kan kjøre gratis. Nå har øyfolket allerede en fastlandsforbindelse sørover – nemlig den etter hvert verdenskjente Atlanterhavsveien som åpnet i 1989. Der er bommen fjernet – og om 15 – 18 år vil også bommen i den nye tunnelen forsvinne.

Spektakulær rundkjøring

Ytre Nordmøre har med åpningen av Atlanterhavstunnelen fått en spektakulær rundkjøring. Nå kan man kjøre ferjefritt fra Kristiansund gjennom Atlanterhavstunnelen, så videre over Atlanterhavsveien for så å kjøre mot Eide og Gjemnes og Krifast-prosjektet. Her kan man på et lite geografisk område få med seg all verdens mulige fjordkrysninger. Her er det to undersjøiske tunneler. Det er broer og fyllinger i alle varianter. Det er hengebro, flytebro og fritt frembyggbroer i skjønn forening. Her har Statens vegvesen og landet et utstillingsvindu som også kan føre til at en helt spesiell turistgruppe kan velge å ta turen til området. Uansett vil det som nå skjer bety mye for turist-trafikken i regionen. Tar vi også med de veiutløsningene vi har hatt på nordre Nordmøre er det også der åpnet noen fantastiske turistvei-anlegg som selvsagt betyr mye for lokal befolkningen.

Egentlig skulle bompengeperioden på Krifast nå være over, men folket i distriktet har gått med på å forlenge bompengeperioden for en kort periode for å løse problemer på tilførselsveiene både i Gjemnes og i Tingvoll. I tillegg blir Freifjordtunnelen rustet opp til full god standard igjen etter at det gamle tunnelhvelvet tok kvelden. Dette arbeidet er allerede i gang. Mange anleggsarbeidere fra hele landet er sikret god sysselsettingen i tiden fremover på de ulike prosjektene.

Hvorfor lykkes man?

Man kan selvsagt spørre seg om hvorfor det er gjennomført så mange store, unike og dyre samferdselsprosjekter i dette området. I forhold til antall mennesker som bor i regionen er dette unikt – og skulle man ha ventet på de årlige bevilgningene til veiutbygging over statsbudsjettet ville man fortsatt hatt samme kommunikasjonsløsning som man hadde for 40 år siden da ferjene bandt hele dette distriktet sammen.

Det er selvsagt mange svar på dette. Men i dette distriktet har det vært ildsjeler som lanserte de store vyene. Dette var mennesker som jobbet hardt og intens i år etter år. Man maktet også å samle seg om få løsninger. Mange andre steder kan man krangle i generasjoner om ulike alternative ruter og veivalg. På Nordmøre klarte man å bli enige. Politikerne hadde også en del midler som man kunne sette inn. Takket være salg av eierinteresser i kraftselskap hadde både Kristiansund og Averøy kommunene kraftpenger som man brukte i finansieringen av Atlanterhavstunnelen. Fylkeskommunen har også bidratt.

Men i tillegg har man i dette distriktet fått bred aksept for bruk av bompenger. Statens andel i Atlanterhavstunnelen er beskjeden – kun vel 32 millioner kroner. De øvrige 800 millionene er det distriktet som selv har hentet frem gjennom bompengeselskapet – enten gjennom det kontantbidraget kommunene/fylkeskommunen har stilt opp med – og ikke minst gjennom de bompengene som bilistene nå skal betale de neste årene. Hele prosjektet er selvsagt fullfinansiert med lån som så skal betales tilbake.

Gode kommunikasjoner gir utvikling

Folket i dette distriktet har sett at skal man komme videre med samfunnsutviklingen, sikre næringslivet gode rammevilkår og ellers utvikle det rike kulturlivet man har – så er friheten til å reise når man vil og gode kommunikasjonsløsninger et alfa og omega. Vi tror at dette prosjektet blir nedbetalt lenge før tiden. I dette distriktet er det nå meget god vekst – ikke minst takket være at Kristiansund er blitt et hovedsenter for olje- og gassutviklingen i denne del av landet. Men også fiskeoppdrett og fiskeri ellers står sterkt i tillegg til mye annet variert næringsliv. Kristiansund mangler arealer. Nå frigjøres store områder i Averøy både til boligbygging og til industriområder. Kristiansund og Frei er blitt en kommune – og etter åpningen av den nye tunnelen er det bare et tidsspørs mål før også Averøy er en del av denne kommunen.

Romsdal og Nordmøre en region

Men i det litt større perspektiv ser vi nå at Nordmøre og Romsdal på mange måter kan vokse sammen til en stor region med to sterke bysentra - Kristiansund og Molde. Opp gjennom årene har det vært mye krangel og kiving mellom de to byene. Situasjonen var spesielt ille for noen år siden da Kristiansund lå med brukket rygg etter at både sildefisket, klippfiskindustrien og det meste av næringslivet forsvant. Nå er Nordmørsbyen ”gjenreist” nok en gang – og unge moderne mennesker har tatt over de viktigste posisjoner både i politikk og i næringsliv. De ser selvsagt det samme. De ser at de nye kommunikasjonsløsningene må føre til nye veivalg. Gamle løsninger og gamle tanker må legges vekk. Nordmøre og Romsdal er et lite geografisk område i Norge. I løpet av en time i bil kan man komme fra ett sted til det andre. Det betyr at man etter hvert får et felles arbeidsmarked og et felles handelsfelt. Folk kan bo der de bor, men jobbe og handle på en helt annet kant – et lite stykke unna. Slikt var utenkelig for noen år siden i dette området, men for folk i Oslo-området er slike reiseveier bare en bagatell.

I dette distriktet er det et utrolig mangfold i kulturlivet. Gode kommunikasjoner vil selvsagt påvirke dette også positivt. I dag har vi jazz- og fotballbyen Molde – vi har operabyen Kristiansund, og i tillegg har vi en flora andre kulturtilbud. Folket i dette området er aktive – og de blomstrer.

Ett sykehus

I alle år har man kranglet om sykehusutbygging og om flyplasser. Snart er det bare byene i Møre og Romsdal som har alt hva et samfunn trenger i sin lille, lokale andedam. Nå skal vi la flyplassene ligge i denne omgang. Nå har sykehusdebatten igjen blusset opp i og med at det skal bygges et nytt sykehus i Molde. Men hvorfor skal man nå ikke ta inn over seg den samferdselsrevolusjonen man har hatt i denne del av landet. Samfunnsøkonomisk må det være mer lønnsomt å bygge ett sykehus for hele området i stedet for å ha to. Legger man så dette ene sykehuset midt mellom de to byene vil også et stort lokalsamfunn som Sunndal få et sykehus som ligger nærmere enn i dag. Uansett vil ett sykehus kunne ha et bedre servicetilbud og en bedre kvalitet enn at ressursene skal spres på to sykehus. Dette betyr at det fra hver av byene vil ta en halv times biltur (eller busstur). Snakker vi om øyeblikkelig hjelp kan man bruke helikopter – og da snakker vi om minutter for å nå sykehuset. Mange i Oslo-området må bruke langt mer tid for å nå sitt sykehus.

Nye prosjekter venter

Vi regner med at fornuften vil seire også i sykehussaken. Nå vil man arbeide for å gjøre veiene fra kysten av Nordmøre og Romsdal til E6 på Oppdal og Dombås sikrere. De aktive veiforkjemperne i distriktet bør også hjelpe gudbrandsdølene med å lage en bedre og sikrere E6. For folket i Møre og Romsdal er dette å regne som en lokalvei.

Lokalt er det fortsatt store uløste fjordkrysningsprosjekt både på Nordmøre og i Romsdal. Men kjenner vi folket rett vil også disse prosjektene bli løst. Det tok vel 40 år fra man begynte å tenke tanken om en fast forbindelse mellom Kristiansund og Averøy til at den tunnelen nå er åpnet. Vi tror ikke at det vil gå 40 år før noen av de andre tunnelprosjektene man drømmer om, blir en realitet.