Ullerud Bofellesskap for demente

Ullerud Bofellesskap og dagsenter for personer med demens gir Frogn kommune et betydelig kompetanse-
løft og flere brukere vil nås. Kommunen har vært tidlig ute med å følge målsettingen i den nasjonale demensplanen «Demensplan 2015».

En egen plan som setter fokus på situasjonen for personer med demens og deres pårørende med utbygging av tilpassede botilbud, dagaktivitetstilbud og økt kunnskap som hovedsaker. Nasjonal statistikk viser at bare fire prosent av dem som bor hjemme med en demenslidelse har et slikt tilbud.

Optimale rammebetingelser
Det dreier seg om 24 boenheter kjedet sammen i fire fløyer med seks enheter i hver fløy. Hver boenhet er på drøyt 30 kvm. I tillegg har hver fløy et fellesareal bestående av et 37 kvm stort kjøkken og en stue på 25 kvm. Det er anlagt en sansehage mellom fløyene med direkte utgang for hver fløy. Slike små bogrupper i et oversiktlig miljø – og med et stabilt personale – mener man vil gi optimale rammebetingelser for personer med demens. Bofellesskapet er i tråd med Husbankens definisjon av denne type omsorgsboliger som skal inneholde «Zbaseareal med nødvendige funksjoner, slik at boenheten kan benyttes som arena for heldøgns helse- og sosialtjenester». Bokollektivet skal drives etter prinsipper om miljøarbeid med vekt på hverdagsaktiviteter. Selv kokken skal være miljøskaper og kalles derfor miljøkokk. Miljøkokk har vært utprøvd med hell andre steder. Maten skal tilberedes på avdelingskjøkkenet, og det er meningen at beboerne skal kunne delta i kjøkkentjenesten etter evne og lyst.

Komplisert bygningsform
– En komplisert bygningsform ga oss nok av utfordringer. Fire fløyer med sprang og vinkler overalt som ikke er parallelle, samt sju graders rotasjon for hver fløy. Vi brukte masse tid på å stikke ut bygget som har mange rare akser og vinkler for å få mest mulig lys inn, spesialtilpasset demente. Formen er ugunstig i forhold til bygge- og driftskostnader. Bygningsformen gjør at man får 50 prosent mer areal til fasader enn en vanlig kvadratisk boks, samt masse takareal, forteller prosjektleder Rudolf Fredriksen, AS Ingeniør Gunnar M. Backe. Bygget er også komplisert teknisk og særlig med hensyn til SD-styring av all teknikken, et avansert adgangskontroll-system og meget strenge brannkrav.

– En bekk, Raskebekken, var opprinnelig prosjektert med vanntrykk mot yttervegg til teknisk rom. Etter risikovurderinger og hensyn til den kraftige vannføringen, medførte det at teknisk rom ble omprosjektert og ventilasjonsaggregatet løftet opp på taket, og et dagsenter ble lagt inn i prosjektet. Et grep som gjorde at kommunen fikk mer areal ut av bygget. Kommunen trengte et dagsenter, og nå fikk de ett nesten til halv pris, påpeker Fredriksen.

Entreprenøren startet i februar /mars 2010 med å rive en stor gammel låve og et kontorbygg som var NS-hovedkvarter under krigen.

– Vi fant noe dynamitt i en bod, dette ble tatt hånd om av Politiet. Alt som ble revet ble kildesortert. Blant annet 230 tonn rent trevirke som ble kvernet i en spesialkvern til pellets på byggeplassen og kjørt med tungtransport til et fjernvarmeanlegg i Sverige. Et bra miljøtiltak i samarbeid med grunnentreprenør Smefa AS, sier han.

Oversvømmelse
– Noen rampunger kom seg inn i bygget og satte på vannslangen en helg i slutten av november i fjor. Noe som resulterte i 1000 kvadratmeter oversvømmelse som fylte opp heissjakten og halve dagsenteret og flere av fløyene. Gipsveggene med isolasjon måtte fjernes. Legging av gulvbelegg ble utsatt 2 måneder på grunn av uttørking, opplyser Fredriksen.

Radon
– Vi har tatt våre forhåndsregler når det gjelder radon. Ti radonmålere skal måle i to måneder etter at bygget er tatt i bruk for å sjekke at hvert rom ligger innenfor grenseverdien. Det er mye gulv på grunn her, og da skal man være spesielt oppmerksom. Kjellerne i de gamle bygningene ble også målt før de ble revet. Det ble også tatt prøver av massene som var sprengt. Vi har lagt sløyfer under byggene samt at vi har lagt rør over tak og det er mulighet for å sette på vifter, hvis det skulle være nødvendig.

Universell utforming
– Noen av kravene til universal utforming som for eksempel ledelinjer utgår. Hvis en dement kommer til en ledelinje stopper han/hun og går ikke videre. Et bygg skreddersydd for demente overstyrer universell utforming på noen punkter. Ellers har universell utforming vært et tema i mange prosjekteringsmøter og påvirket mange av våre valg for mange fag, sier Fredriksen avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen