Telemark Teknologipark

Telemark Teknologipark på Notodden flytter grensen for Norges Subsea Valley - fra Kongsberg til Notodden - og markerer samtidig den største utbyggingen i den gamle industribyen på mange år.

– Bakgrunnen for etableringen er at det har bygget seg opp et subsea-miljø på Notodden. Thor Olav Sperre drev tidligere som profesjonell dykker, og har de siste 20 årene utviklet og bygget fjernstyrte undervannsbåter, forteller byggeleder Johannes Skinnarland til Byggeindustrien.

Sperres selskap satt for noen år siden opp et kontor- og verkstedbygg på en tomt ved siden av der Telemark Teknologipark nå reiser deg. Både Sperre AS og flere av de andre subsea-selskapene som var vokst frem i dets kjølvann, flytter nå over i den nye teknologiparken.

Subseahall
Teknologiparken består av produksjons-/testhaller og en kontorfløy bundet sammen til et bygg. Med en blanding av stål-, aluminium- og glassfasader får de utnyttet beliggenheten ut i Heddalsvannet til det fulle. Av et bruttoareal på 8.800 kvm er 5.500 kvm haller og 3.300 kvadratmeter kontorer.

Hallene er delt opp i tre nesten like store deler. Alle tre har egne testbrønner som er opptil fire meter dype. Store industriporter leder inn i hallene hvor det er opp til 15 meter under taket.

Den største hallen har allerede blitt tatt i bruk av subsea-giganten FMC Technologies fra nabobyen Kongsberg. I de andre hallene deler blant annet Sperre, Ble Engineering og Precision Subsea lokaler.

Det finnes også planer om å sette opp et eget testanlegg rett ut i Heddalsvannet, men dette kommer eventuelt i et senere byggetrinn.

Kontorbygg
Vegg i vegg med hallene og ytterst mot vannet er det satt opp en kontorfløy i tre etasjer. Glassfasaden i bygget gjør at så å si alle kontorene nyter godt av beliggenheten ved vannet. Selv i slutten av november virker inneområdet lyst og trivelig.

Kontorbygget inneholder også et moderne møteromssenter. Fordelt på åtte forskjellige rom fra ni til 78 kvadratmeter. Selv om bygget ikke er helt ferdig ennå har de alt arrangert en konferanse. Interesseorganisasjonen Subsea Valley la nemlig en oljekonferanse med 140 deltagere til nybygget i november.

Byggeprosess
– Vi startet byggingen 1. september i fjor, og det aller meste skal stå ferdig før jul. Som på de aller fleste andre byggeplasser i Norge var vinteren i fjor en stor utfordring, forteller Skinnarland.

Når planene for teknologiparken ble til hadde Sperre bare fått kjøpt deler av området han nå besitter. Dermed ble det fylt på over 60.000 kubikkmeter masse på byggetomten som tidligere huset et sagbruk.

I likhet med mange andre små industrisamfunn her til lands har det vært lite nyinvesteringer de siste årene. Nettopp derfor er dette byggeprosjektet viktig for hele Notodden.

– Industrien i Notodden har vært holdt tilbake i ti år, så dette gir et løft for hele næringslivet i byen, sier arkitekt Jon Grøstad.

– Samtidig er det en utfordring til de gamle industriområdene i byen. De må følge opp og følge etter. For teknologiparken viser at det er fullt mulig å få til noe på Notodden, legger han til

Energi
På dette prosjektet har energibruken kanskje vært den største utfordringen. Det har hele tiden vært tanken at bygget skulle oppfylle kravene for energiklasse B.

– Bygningsmassen er utstyrt med et lavtemperatur vannbårent varmeanlegg. Kontordelen er oppvarmet via et radiatorsystem og gulvvarme, mens produksjonslokalene varmes opp ved hjelp av strålevarmepaneler. Det er også valgt vannbårne varme- og kjøleløsninger i forbindelse med luftbehandling, sier Ole Krogh Espensen i Cowi til Byggeindustrien.

Byggets energisentral inneholder en grunnvannsbasert varmepumpe for å dekke grunnlastvarme, og en elektrokjel for tilsatsvarme og reservedekning.

– Fra prosjektets begynnelse har det vært et mål å utnytte bygningenes passive egenskaper før teknikk benyttes. Bygningsgeometri og fasadeutforming har i stor grad vært et tema – ikke minst for å ivareta de gode passive energiegenskapene, legger Espensen til.

Andre tiltak de har utført for å nå målene er behovsstyring av ventilasjon, varme og belysning i kontorbygget, og behovsstyrt belysning i produksjonshallene. Dessuten er taket tekket med et lyst materiale som bidrar til store besparelser til kjøling.

Tekst og foto: Christian Aarhus