Tåsen skole

Tåsen skole er den fjerde skolen i Oslo som Undervisningsbygg Oslo KF overleverer hittil i år. As Ing. Gunnar M. Backe har i to byggetrinn hatt ansvaret for en omfattende rehabilitering og nybygg.

Tåsen skole var ikke bare i en elendig forfatning. Den trengte også langt større og mer moderne undervisningsarealer for å kunne møte både nye pedagogiske målsettinger og det stadig økende behovet for elevplasser.

De to eldste bygningene var fra 1916 og 1923, og står med sine bevaringsverdige fasader på Byantikvarens gule liste. Resten av bygningsmassen er fra forskjellige tidsperioder, men er klattet på og delvis utbedret med ujevne mellomrom, og er heller ikke underlagt restriksjoner fra Byantikvaren.

− Utfordringene var å få logistikken til å gå opp. Å finne ut hvilke funksjoner man skulle legge i nybygg, og hva man skulle la bli igjen i det gamle. Nytt og gammelt måtte henge sammen, slik det var hadde to av dem innvendig kommunikasjon og et som lå mer for seg selv, sier arkitekt Geir Børøen i Arkitektpartner.

To trinn – en kontrakt
Flere av de siste prosjektene til Undervisningsbygg har vært utført som byggherrestyrte sideentrepriser. Det er ikke gjort på Tåsen. Selv om det er to byggetrinn, er det én kontrakt. Det er en totalentreprise i bunn, med en felles målsum.

− Samarbeidsentreprisen valgte vi fordi det er tunge rehabiliteringsoppgaver og mye som kunne dukke opp underveis. Etter kontraheringen hadde vi en fase der vi bearbeidet og optimaliserte prosjektet sammen. Vi kunne detaljprosjektert og sendt ut på anbud, men vi har gode erfaringer med å ta inn entreprenøren tidlig inn for å være med på detaljprosjekteringen. Da kan vi dra nytte av all den erfaringen på prosjekterings- og anleggsledelse som AS Ing. Gunnar M. Backe sitter på. Det har vi lykkes med, sier prosjektleder i Undervisningsbygg, Erik Eskild.

Kontraherte sammen
− Prosjekterings- og planleggingsfasen brukte vi tre kvart år på. I denne perioden kontraherte vi også underentreprenører og leverandører sammen med byggherren. For oss var det viktig å komme i gang med sikre gode rutiner for bygging i en skole i full drift. Derfor ble det hver uke kjørt vernerunder og det har også vært en tett dialog med skolens verneombud. Enkelte av de støyende arbeidene måtte legges til andre tider på døgnet enn i ordinær skoletid, sier prosjektsjef Lars Bøe i AS Ing. Gunnar M. Backe.

Byggetrinn 1 ble igangsatt i desember 2007 og ferdig i mai 2009. Tidlig forsommeren 2009 startet byggetrinn 2 opp og ble overlevert skolens brukere første uken i september i år. Utomhusarbeidet skal stå ferdig i mai neste år.

Byggetrinn 1 besto for det meste av rehabilitering av de gamle bygningene, hele tiden med en tett dialog med Byantikvaren. Innvendig ble bygningene pusset opp og malt. En gymsal fra 70-tallet sto inntil et av de gamle byggene, og viste seg å ha så dårlige konstruksjoner at den ble revet. Dermed kunne hele den gamle fasaden igjen fremstå som den opprinnelig var. Det ble laget nye kopier i ett av byggene med så lik detaljering at Byantikvaren ikke hadde innvendinger. I det andre måtte eksisterende vinduer repareres.

Til det første byggetrinnet ble det også etablert et nytt bygg for kunst og håndverk, samt at den første delen på en korridor ble ferdigstilt. Den skulle få sin fortsettelse i det neste trinnet.

Glasskorridor
Trinn 2 fikk en ny flerbrukshall som skulle erstatte den gamle som ble tatt ned. Det er også laget ny vestibyle med kontorer for administrasjon i en messaninetasje. Men nye undervisningsformer har alltid sin begrensning i bygningsmassen. Det løste Arkitektpartner ved å legge en korridor utenpå den eksisterende bygningen.

− Med en korridor ga det oss en anledning til å få stor fleksibilitet i det pedagogiske opplegget. I stedet for å ha gjennomgangstrafikk i hjemmeområdene (tidl. kalt baser), flyttet vi kommunikasjonen ut i korridoren og delte opp det eksisterende bygget i soner. Det er også lagt inn små atrier som gir lys til bygget bak, forklarer Børøen. I en kulvert under den nye korridoren ligger de tekniske føringene.

Om det arkitektoniske grepet og den nye identiteten fortsetter Børøen: − De gamle, fine byggene skal få lov å være gule som de alltid har vært. Den nye kommunikasjonsaksen og det nye bygget skal synliggjøres mot de gamle byggene, både i arkitektur og i fargevalg. I vestibylen kan man orientere seg i kommunikasjonsaksen inn til hjemmeområdene, og administrasjonen i andre etasje skal ha utsikt til atkomstområdet. Kulturdelen av skolen ligger også her, med bibliotek, musikkavdeling og en liten kantine.

Endringer underveis
Prosjektet tok lenger tid enn det som lå til grunn i den opprinnelige kontrakten, det skyldes store byggherreinitierte utvidelser. I byggeperioden dukket det opp diskusjoner om det pedagogiske opplegget og om hjemmeområdene. For å få de nødvendige funksjonene på plass måtte det finnes nye arealer. Midt i byggeperioden ble en omprosjekterting satt i gang og loftsarealene i de to eldste byggene ble også rehabilitert. Her er det nå lærerarbeidsplasser.

Oppgjørsform
Undervisningsbygg har på Tåsen skole en spesiell oppgjørsform med totalentreprenøren. En fastdel som utgjør dekningsbidraget til AS Ing. Gunnar M. Backe, og en bevegelig del som gjøres opp etter månedlige dokumenterte kostnader. Dette krever noe mer innsats og oppfølging, men er en påkrevet rutine dersom prinsippet om Åpen bok skal fungere i praksis. Kommunikasjonsveiene var særs korte, siden entreprenør og Undervisningsbygg delte samme brakke i byggeperioden.

Både prosjektsjef Bøe og prosjektleder Jan-Tore Jørgensen er enige om at kontraktsformen og samarbeidet med Undervisningsbygg har fungert svært bra for AS Ing. Gunnar M. Backe. – Det er krevende når store, tunge tekniske fag skal integreres med det bygningsmessige. Fokus har hele tiden vært å finne de riktige og gode løsningene for skolen. I dette kompliserte prosjektet har dette og dialogen med Undervisningsbygg vært meget vellykket.

Tekst og foto: Trond Joelson