P-hus IT Fornebu

Et vellykket p-hus skal ikke synes, det skal fungere. Med det nye p-huset på Fornebu er et viktig urbehov for den ekspansive og rasjonelle områdeutviklingen dekket.

Det er et imponerende stykke undergrunnsarbeid som Peab nå har overlevert byggherre IT Fornebu Eiendom. Dette området langs Oslofjorden er fremdeles i sterk utvikling, og p-husets kapasitet på over 1.800 biler vil ikke bare dekke behovet til byggherrens nærliggende bebyggelse og leietakere. Det er også en forutsetning for Statoils kommende kontorbygg, som delvis er fundamentert oppå p-huset.

– Det nye p-huset og kontorene til Statoil er en viktig brikke i ferdigstil-lelsen i området ved terminalbygget. Statoils nye kontorbygg ligger omtrent der det gamle p-huset lå, og som ble revet. Dette p-huset hadde plass til 3.000 biler, men langt fra alle disse plassene var i bruk. Så selv med dette nye parkeringshuset er parkeringssituasjonen i området praktisk talt uendret, sier utviklingsdirektør i IT Fornebu Eiendom, Kjell Kalland.

54.000 kvm parkering
Den avgjørende forskjellen er at dette nye anlegget i sin helhet ligger under bakkenivå i tre plasseffektive plan, og dermed sparer verdifulle arealer i terrenget. P-huset er lokalisert mellom terminalbygget og det nye kontorkomplekset. Arkitekter for p-huset er A-lab i samarbeid med SJ Arkitekter. I en prekvalifisering med 12 interesserte selskaper trakk Peab det lengste strået i kampen om totalentreprisen.

– Byggetiden var ekstrem kort, med krevende og omfattende grunnarbeider og mye masse som skulle tas ut. Byggetomten er lokalisert med nærhet både til boliger og kontorbygg og stilte store krav til sikkerhet og planlegging av aktiviteter. Vi begynte i mars i fjor og leverte en drøy halvdel av p-huset i januar i år. Ca. 100.000 kubikkmeter løsmasser ble kjørt på deponi. I tillegg til ca. 200.000 faste kubikkmeter steinmasse som skulle tas ut og fraktes vekk fra området. Vi måtte ta ut 4-5.000 kubikkmeter hver dag dersom fremdriften ikke skulle forsinkes, sier Peabs prosjektleder Ole Kristoffer Herlofsen. En planlagt båthavn i Asker som trengte masser fikk mye steinmasser sjøveien fra byggegropa. Dumpere fraktet massen de to hundre meterne ned til strandkanten der de ble tømt i lektere som gikk i skytteltrafikk, ca. 150 turer, ut til Leangbukta.

Sparte miljøet
– Denne løsningen kom svært beleilig for oss, det hadde nok bydd på visse utfordringer å frakte så mye masse ut med lastebiler. Dermed ble besparelsene på miljøet og vegnettet også betydelig merkbare, sier Herlofsen.

Noe overraskende støtte også grunnarbeidene på et belte med svært bløt kvikkleire som gikk diagonalt over byggegropa. Kalkstabilisering og påfølgende masseutskifting av 3.000 kubikkmeter måtte til.

I en rapport fra Multiconsult, som var geoteknisk rådgiver, foreslo man at vannet under kunne drenenes. Den påtenkte forankringen som skulle hindre en eventuell oppdrift ble lagt til side. Uten å behøve å ta hensyn til de oppadrettede kreftene, kunne prefabrikkert betong benyttes. Kontordelen er med visse unntak i plassbygget betong.

Peabs geotekniske rådgiver Hans Petter Jensen foreslo at byggegropa skulle dreneres. Det var opprinnelig foreslått at p-huset skulle oppdriftsforankres med stag mot de oppadrettede kreftene fra vannet. Denne løsningen ble lagt til side. Uten å behøve å ta hensyn til disse oppadrettede kreftene, kunne p-huset bygges uten oppdriftsforankring i form av stag/peler. Ytterveggene kunne som følge av at vanntrykket ble borte, oppføres i prefabrikkerte elementer. I sum gav dette positive bidrag til både økonomien og fremdriften i prosjektet. Kontordelen er med visse unntak i plassbygget betong.

Kontrakten omfatter ikke bare parkeringsanlegget på tre plan á 17.000 kvm, men også en entreprise på grunn- og kontoretasjene under bakkenivå i Statoilbygget. Disse to kontoretasjene på 22.000 kvm vil inneholde service-, undervisnings- og lagerarealer i tillegg til tekniske rom.

Kontorbygget til Statoil vil være av det spekulative slaget. 66.000 kvm utformet som fem treetasjers lameller som ligger over og diagonalt på hverandre. Denne volumoppbyggingen krever enorme stålkonstruksjoner der fire sirkulære tårn – sjakter – utgjør hovedavstivningen. Disse fire tårnene ligger også inne i Peabs kontrakt. Tårnene har alle en diameter på 14 meter og er ca. 45 meter høye, og er i støpt betong utført i glideforskaling.

Størrelsen på parkeringshuset er imponerende, 270 meter langt og vel 80 meter bredt. Parkeringshuset er delt i to i alle tre etasjene. Statoil vil legge beslag på vel 800 av dem, mens ca. 1000 vil være øremerket firmaer og bedrifter som er leietakere hos IT Fornebu. Siden de bærende konstruksjonene til kontorbygget i stor del er frigjort fra parkeringshuset, gir dette en relativ rendyrking av selve parkeringsområdene. Alle dekker har en overflate av polyuretan, og har et svakt fall for avrenning.

P-huset har ytterligere kapasitet til ca 100 til 150 biler. Planene for grøntområdet, som IT Fornebu håper blir vedtatt, vil innebære en kraftig økning av dagbesøkende på stranda og til den fremtidige marinaen langs Lysakerfjorden. På dagtid, når de regulære plassene i p-huset er opptatt, vil det være et sterkt behov for å kunne tilby besøkende parkeringsmuligheter. I tillegg til de to nedkjøringspunktene, har derfor IT Fornebu allerede nå anlagt en gangkulvert fra strandsonen i øst og direkte inn til plan 2 i p-huset.

Fokus på sikkerhet
– Dette har vært et stort og ressursintensivt prosjekt som skulle gjennomføres på kort tid. Timeforbruket på ett år har vært ca. 250.000 timer. Både byggherre, Statoil og vi har lagt ned mye ressurser i å ha fokus på HMS-arbeidet. I perioder har vi hatt tre mann på heltid som har jobbet med dette, to av dem har vært sikkerhetsinspektører. Deres jobb har kun vært å sikkerhetsvurdere arbeidet underveis, og med fullmakt til å iverksette tiltak og eventuelt å stanse arbeidet, påpeker distriktssjef i Peab, Roger Nygård.

– Arbeidet har gått svært raskt, i et usedvanlig løp fra Peabs side. De har gjort den jobben en god totalentreprenør skal gjøre. Nemlig å komme frem til andre og alternative løsninger i forhold til det vi som byggherrer har; som å frakte bort de store masseuttakene på lektere, og drenering av byggegropen. Tiltak som sikkert har spart Peab for utgifter, men som også har spart oss for store problemstillinger knyttet til fremdriften, fastslår Kalland.

Tidspress
I den stramme fremdriftsplanen har det ikke vært rom for mange runder med omprosjekteringer. Etter ønske fra IT Fornebu, ble deler av prosjektet forsert med to måneder i forhold til kontraktfestet overlevering. Utfordringene med de kompliserte lamellene gjorde at Skanska, som er totalentreprenør for kontorbygget, hadde et behov for å komme i gang tidligere.

– Vi hadde på forhånd lagt mye jobb i å formulere et grensesnitt mellom Peabs og Skanskas entrepriser. Det var definert ned til de minste arealer, for å gjøre det så forutsigbart som mulig for oss og for de neste aktørene som kommer etter oss. Her har Stor-Oslo Prosjekt, som har hatt prosjektutvikling og -ledelse i begge prosjektene, vært utrolige dyktige og gjort en god jobb, sier Nygård.

Den utfordrende datoen var 10. januar i år. Fra da av var det et par hektiske måneder med intensiv drift fra både Peab og Skanska. Med mange tunge løft og med en stor mannskapsstyrke var det behov for samordning når det gjelder en effektiv fremdrift.

– Det gjelder ikke minst kraner og logistikkutfordringer. Dette har vi løst på en smidig måte med hyppige kranmøter. Vi har også hatt ofte og jevnlige samordningsmøter med Skanska både når det gjelder prosjektering og drift, sier Herlofsen.

– Det er jo spesielt når det gjelder de tunge arbeidene foregår som konfliktpunkter kan oppstå. Stor-Oslo Prosjekt bidro med å styre

Peab og Skanska på en god måte. Men de har begge hatt svært erfarne prosjektledere, så dette grensesnittet har gått vesentlig bedre enn det vi fryktet på forhånd, sier Kalland.

Selv om Peab nå utfører de siste avsluttende arbeidene på p-huset, er de langt fra ferdige i området. På nabotomta er de i gang med grunnarbeidene til et nytt hotell som skal stå ferdig sent sommeren 2012.

– For Peab vil dette p-huset være en viktig referanse som viser at vi har både kompetanse og kunnskap til å vinne og å gjennomføre slike prosjekter på så kort tid, og med et godt resultat. Det var et stort prispress da vi fikk kontrakten, men med god planlegging, og med hard innsats er det allikevel mulig å få til gode prosjekter i trange og vanskelige markedstider, avslutter Nygård.

Tekst og foto: Trond Joelson

Største volumleveranse av polyuretan
Tekst: Jørn Hindklev
Det er BetongConsult og BASF som står for gjennomføringen av parkeringsbelegget. Prosjektleder Kjell Rognli fra BetongConsult og Erik Gabrielsen fra BASF ser seg meget godt fornøyd med gjennomføring av jobben. Kontrakten er den største BetongConsult har gjennomført. Det er installert over 50.000 kvm CONIDECK belegg i fire ulike spesialfarger, hvor inndelingen indikerer kjøresoner, p-plasser samt adkomst til trappehus på en dekorativ måte.

– Dette prosjektet har vært den største volumleveransen av polyuretan til et byggeprosjekt her til lands. Leveransene har gått jevnt og trutt med to fullastede trailere ukentlig, opplyser Gabrielsen.

Internasjonal klasse
Det voldsomme volumet og stram tidsfrist har vært den store utfordringen i forhold til leggejobben. På det meste har 13 gulvleggere vært i full aktivitet.

– Installeringen av gulvbelegget gikk svært effektivt etter hvert som PEAB klargjorde arealene i huset. Vi er stolte over å ha gjennomført et godt stykke håndverk selv om Kong Vinter har vært tøft til stede, sier Rognli.

BetongConsult startet leggingen av belegget i oktober 2010 og avsluttet i mars 2011. Rognli framhever at PEABs byggeledelse har gjort en formidabel innsats for å legge forholdene til rette for gulvarbeider. Det har resultert i et optimalt sluttresultat uten avvik.

Gabrielsen i BASF opplyser at prosjektet også har fått stor oppmerksomhet fra hans kollegaer i Europa, siden volumleveransene av polyuretan har vært så omfattende.

– Parkeringshuset på Fornebu har absolutt internasjonal klasse når det gjelder størrelse og estetisk resultat. Dette er nok et bevis på at vi her til lands, i likhet med utlandet, velger moderne gulvløsninger, sier han.