Marienlyst ungdomsskole

18. august åpnet landets første passivhusskole i Drammen. Marienlyst ungdomsskole er den stolte innehaver av Energimerke A klassifisering og er ett av FutureBuilts forbildeprosjekter.

Drammen kommune KF inviterte høsten 2007 til prekvalifisering for prosjektkonkurranse om Marienlyst skole. div. A arkitekters utkast ble i mars 2008 kåret til vinner av konkurransen.

Positiv utfordring
– Dette har vært en veldig spennende oppgave. Vi liker å holde på med prosjekter der vi vinner arkitektkonkurranser. Da har vi det beste grunnlaget for å få til de beste byggene, sier sivilarkitekt Henriette Salvesen, div. A Arkitekter, og understreker at de har hatt en god prosess med brukerne som har fått sine ønsker oppfylt som for eksempel klasserom i stedet for åpne baser.

Når det gjelder passivhusbiten, så har det bare vært en positiv utfordring. Alt lå tilrette, dvs. en sentral lokalisering og bruk av en «brownfield site», den kompakte tre etasjes bygningskroppen samt muligheten til å justere noen tekniske detaljer, sier Salvesen.

Kompakt byskole
Hun beskriver bygget som en kompakt byskole i 3 etasjer på en skrånende tomt med et enkelt og karaktersterkt, arkitektonisk uttrykk som spiller på materialkontrast og kontrast mellom det åpne og det lukkede. En rektangulær hovedform med tilbaketrukkete partier og et amfi som trekkes inn i bygget, gir det enkle volumet spenning og dramatikk.

Tomtens nivåforskjell utnyttes ved å anlegge et utendørs amfi som leder inn til byggets hovedadkomst. Amfiet fortsetter inn i bygget og blir en del av skolens vestibyle/forsamlingslokale. Dette er hjerte i bygget og her kan alle 500 elever samles for ulike arrangementer. Bygget åpner seg mot parken og gaten. Den åpne delen inneholder hovedinngang, vestibyle og kantine/ serveringsområdet.

Et kompakt, økonomisk, rasjonelt og fleksibelt bygg basert på en 7,2 x 7,2 m konstruktiv modul. Bygget er oppført i stål og hulldekker. Utvendig ble det til slutt valgt en kombinasjon av tegl og puss fordi dette ble vurdert å være mer veldikeholdsvennlig enn den opprinnelige trekledningen, poengterer hun.

Passivhuskrav
Ifølge Salvesen hadde byggherren i utgangspunktet høye energiambisjoner for prosjektet, med en målsetting om at energiforbruk skal være under 110kW/m2år. Skolens kompakte form ga et godt utgangspunkt for energisparing. I tillegg ble det prosjektert med godt isolerte bygningsdeler og behovstyring av ventilasjon, lys og oppvarming.

I løpet av prosjektet ble SINTEF kontaktet for å se på mulighet for at skolen også kunne tilfredsstille såkalte passivhuskrav, som grovt betyr at oppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15kWh/m2år. Dette er oppnådd ved mer isolasjon, gode kuldebroløsninger, vinduer med U-verdi 0.8 W/m2K og høye krav til tetthet. Rambøll Norge ble engasjert for å beregne U-verdier og verdier for kuldebroer i alle bygningsdeler. Under byggingen er det blitt stilt høye krav til tetthet, og dette er testet i flere stadier under bygging. Kun små justeringer av det tekniske anlegget var nødvendig.

Omprosjektering
Da omprosjekteringen til passivhusstandard startet var totalentreprenøren OBAS i gang på byggeplassen. Det første grepet, som var OBAS’løsning, ble en «plate på markkonstruksjon» med 900 millimeter leca under platen. Dette tilsvarer 250 millimeter isolasjon, og gir en U-verdi på 0,068 under bygget. Platen har underliggende pelehoder på betong- og stålkjernepeler. Pelene går i gjennomsnitt ca 20 meter til fjell.

I tillegg ble skolen flyttet, noe som førte til et merforbruk på ca 2000 kvm spunt enn opprinnelig planlagt. Spunten er i hovedsak dubbet til fjell ca 20 meter dypt, med stagforankring til fjell i toppen.

I løpet av den 15 måneder lange byggetiden har OBAS jobbet inn ca to måneders forsinkelse. Det hadde sin årsak i at grunnforholdene og grunnarbeidet ble annerledes enn beskrevet.

Stålkonstrukjonen
– Når det gjelder de viktige kuldebroene ble det utarbeidet meget gode og vel gjennomtenkte detaljer av Kirsti Gimnes Are i Rambøll Norge, samt anleggsledelsen til OBAS. Hun fikk samtidig innspill fra oss på hva som var praktisk mulig. I et bygg som dette er vi helt avhengig av stålkonstruksjonen. Den er for eksempel trukket så langt inn i veggen som mulig, samtidig som den står mellom diffusjonssperren og vindsperren, forklarer anleggsleder Lars Martin Krogh i OBAS.

Utkraging
Tredje etasje går ca 3,5 meter utenfor vegglivet i annen etasje. – Det ble kraget ut tilsvarende, noe som ga oss en utfordring i selve bygningskonstruksjonen. Løsningen ble å henge opp fagverksdragere som holder tredje etasjen oppe. I tredje etasje går fagverksdragere ut med en opphengsløsning for gulvdrageren og hjørnet blir hengende i lufta 3,5 meter ut på begge sider fra annen etasje. Dette er en «OBAS-løsning» vi er litt stolte av, smiler Krogh.

Landskap
– En av utfordringene på Marienlyst skole var det begrensede tomtearealet som resulterte i et tre etasjes, kompakt bygg kombinert med de svært vanskelige grunnforholdene med kvikke masser. Det medførte behov for å heve bygget, utstrakt bruk av superlette materialer og krav om betydelige innsparinger i uteanlegget. Et annet tankekors er at nær 1/3 av utearealet ihht reguleringsplanen måtte brukes til parkering av biler og sykler, forklarer landskapsarkitekt Tone Lindheim i Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter.

Skoletomta er lokalisert på en tomtesnipp mellom jernbanen, Marienlyst stadion med stort tribuneanlegg, Aktivitetsgata og et lite gresskledd friområde. Skolens hovedgangadkomst er lagt fra Aktivitetsgata og direkte inn på et romslig skoletorg med trær og sitteelementer. Den fire meter store høydeforskjellen opp til hovednivået i eksisterende friområde er fanget opp av et amfi ut mot skoletorget og et trappeanlegg som korresponderer med innendørs amfi og trappeanlegg.

Ut mot det store, ruvende eksisterende tribuneanlegget er arealene disponert til varelevering, parkering for biler og sykler. Et vegetasjonsparti er lagt inn som en visuell skjerm mellom skoleanlegget og den avvisende baksiden av tribuneanlegget. Det er utformet en rekke aktivitetsskapende elementer; sandvolleyballbane, bordtennisbord og et kupert plass-støpt betonglandskap formet med tanke på sykling, skating, skliing og opphold. Disse aktivitetsarealene er omgitt av lave granitt-murer og kanter for å etablere mange sosiale sittesteder i nærheten.

På sørvestsiden av en trerekke med hekk har vi etablert rolige aktivitetstilbud; et stort utspent nett for opphold med rolige gyngebevegelser, geologisk steinsamling for utendørs læring, men også et sted å sitte, hoppe og balansere. Her er stolpeskog med høye knallrøde stolper, svingstang og rolige bevegelsesapparater. Arealene er utformet med tanke på å skape en synergieffekt mellom ulike aktivitetstilbud for både jenter og gutter, for «de stille» og «de ville» sam-tidig som det er tilrettelagt for et sosialt liv elevene i mellom.

På det øvre planet, ut mot tilstøtende friområde i sørøst er det etablert et bredt tak-overdekket tredekke med rause sittetrinn. Her er det plassert langbord og benker med tanke på utendørs undervisning og sosialt liv.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen