KLP-bygget

Nei, OperaKvarteret i Bjørvika har ikke fått to bygg øst for PWC-bygget. Det er bare KLPs nybygg som fremstår med to ulike personligheter. (Se video fra prosjektet her)

− Det er to såkalte barcode-striper, to lameller med hvert sitt arkitektoniske uttrykk som har mellomliggende spalter eller glasstriper. Selv om det er ett stort bygg, ser det ut som det er to bygningskropper som står mot hverandre, forklarer arkitekt Gina Marie Nielsen fra Solheim + Jacobsen arkitekter om kombinasjonsbygget.

Hele Bjørvika er i emning. Forandringen har vært stor på få år, men allerede neste år vil endringene være formidable.

Bjørvikatunnelen vil sterkt minimere dagens behov for vegsystemer. I stedet får vi en 700 meter lang allé, Dronning Eufemias gate, langs sjøen mot øst. Oslo S Utvikling (OSU) skal utvikle og bygge ut store deler av Bjørvika, som er Norges tredje største utbyggingsprosjekt.

– 200.000 kvm pluss kjeller er knyttet til OperaKvarteret fordelt på 14 – 15 bygg. Av dette er ca. 12.000 kvm handel, kultur og service, samt ca 360 boliger. Resterende er kontorarealer. Men OSU har også store rettigheter knyttet til den andre siden av Dronning Eufemias gate, ut mot sjøen, sier prosjektkoordinator Ole Steinar Holten i OSU.

Variasjon og siktlinjer

Dette er to begreper som står sentralt i hele barcode-prinsippet. Målet er å unngå en tradisjonell kvartalstruktur, og heller la det overordnede kravet til variasjon på form, farge og materialitet være den viktigste premissbæreren. OperaKvarteret vil være Kontrastenes rike, der bredde, høyde og design hele tiden vil avvike fra ett bygg til det neste.

− Denne måten å tenke på er unik i Norge. En medfølgende volumguide har formprinsipper som ligger til grunn for hvert enkelt bygg. Fasadene skal også være like på alle kanter og fra alle sider; fasaden skal omslutte bygningskroppene, sier Nielsen. Et annet premiss som raskt legger føringer på formvalget er siktlinjene. Reguleringen hadde krav om siktlinje fra Markveien og ut fjorden, i tillegg ble en siktlinje fra nordøst mot sørvest. Ved å velge tårnløsninger kunne man innfri kravet, oppløse noe av volumet og åpne på tvers.

− Det var en del oppmerksomhet i media da vi jobbet med dette, og diskusjonene gikk rundt dette med høyder. Som et svar kom ideen med hammeren i den vestre lamellen inn. På den måten får vi en oppløsning av volumer i begge lamellenes øvre soner, fortsetter Nielsen.

Eventyrlig utsikt

Nybygget er på 31.700 kvm over bakkeplan, i tillegg kommer 6.000 kvm fordelt på to kjellerplan med parkering, lager, økonomitorg og tekniske funksjoner. Det er ikke bare KLP-konsernet som samler seg i nytt hovedsete. 53 leiligheter i de ti øverste etasjene i det sørøstre tårnet står også klare til å ta i mot de første fastboende i Bjørvika på mange, mange år. De vil kunne nyte i langdrag Oslo sentrums til nå desidert beste usikt, enten utover fjorden eller over byen. Det er en underdrivelse å si at kvalitet på materialer og utførelse er over vanlig standard, og dette underbygger nok kjøpegruppens imøtesette forventninger og forutsetninger. Leilighetene varierer fra 34 til 118 kvm, de fleste med egen balkong. Boligene ble lagt ut for salg så sent som høsten i fjor, men skal være det pågående boligprosjektet i Oslo som har solgt best på kortest tid.

− Boligene har høy kvalitet på sanitærutstyr, integrerte hvitevarer og innfelt belysning. Vi har orientert oss godt etter kundenes behov, og synes vi har truffet markedet godt. Interessen er stor, til nå er ca 70 prosent solgt, med en snittpris på 74.000 kr. pr. kvm, forteller Holten.

KLP-bygget har hele fem takflater. Selv om leilighetene tilbyr lys, luft og utsikt er også tre av takflatene opparbeidet til takhager. To av disse er for boligene, og vil være trivelige oppholdssoner med beplantning og tremmegulv. Et reguleringskrav er at minst 50 prosent av takflatene skal være grønne. Det resulterte i at alle takflatene i større eller mindre utstrekning har sedumtekking, som bidrar med en fordrøyningseffekt.

Vedal i førersetet

Som i PWC-bygget er Vedal Prosjekt høyst delaktige også her, med ansvar for prosjekt- og byggeledelse. Da kommer erfaringen og lokalkunnskapen godt med. Grunnen består av flere meter tykk sagfylling med løse masser etter tidligere tiders virksomhet.

De to nederste kjellerne er støpt i vanntett betong. Koten på den nederste er på kote minus 4. Tettespunt ble slått ned før fundamentering ned til fjell på 35 - 40 meters dybde ble foretatt. Bæresystemet er tradisjonelt med stål og betongelementer. All avstiving ligger i trapp- og heiskjerner med etterspente kabler. Men lamellene på opptil 18 etasjer gir spesielle utfordringer.

– Selv om det er en stor tomt er vi midt i Oslo. Da er det spesielt viktig å få til velfungerende logistikk for å få materialtransporten opp i etasjene. Men vi har hatt gode løsninger med heiser, tårnkraner og de permanente heisene. Dette har vært en medvirkende faktor til et suksessfullt prosjekt, sier prosjekteringsleder i Vedal Prosjekt, Christopher Huun.

Det var en langvarig prosess med Plan og Bygningsetaten før rammetillatelsen ble gitt og byggingen kunne settes i gang. – Det har vært utrolig hvor nøyaktig fremdriftsplanen har holdt, alle frister på dagen. Arealet er en fordel, det gir store flater å angripe på, selv om det har vært mange involverte aktører. Det har for øvrig vært spennende å være med på et prosjekt der utbygger tør og vil bygge annerledes. Det er et behov i dagens marked å kunne trekke nye grenser, fremholder Huun.

Hammeren

Utkragingen på den vestre lamellen har etter formen fått oppnavnet hammeren. Stålkonstruksjonen er en etasje høy og bærer selv tre fulle kontoretasjer med forankring i bakkant av bygget og i front. Lastene vil være formidable og prosjekteringen ble foretatt av Contiga, som kom frem til at den måtte settes med en overhøyde på 90 mm.

Egenlasten på prefab, fasadelast og nyttelast gir en nedbøyning som til slutt har satt hele utkragingen i vater.

– Den ble montert ute av lodd og har gått ned i vater. Det er et lite stykke ingeniørkunst, sier Huun om utkragingen på 13,5 meter, som skal være Norges foreløpig største utkraging.

Energitiltak

Det er søkt etter gammelt regelverk, men OSU har et selvpålagt krav om å følge TEK´07. Her er de beregnede verdiene på 137 på kontordelen bedre enn det gjeldende kravet på 165 kWh pr. kvm pr. år. Boligdelen er også innenfor TEK’07, om enn med en noe knappere margin.

− Det er lagt vekt på fleksible tekniske systemer som tilrettelegger for lav energibruk gjennom behovsstyring. Anleggene er tilpasset brukerønsker om stor fleksibilitet med tanke på rominndeling og møblering, sier siv. ing. Olav Struksnes hos rådgiverne på ventilasjon, Erichsen & Horgen.

Bygget har fjernvarme og fjernkjøling levert fra Hafslund via Bjørvika Infrastrukturs felleskulvert på nordsiden av Barcode-byggene. Sekundærsystemet har temperaturer tilpasset leveranse fra den fremtidige sjøvannsvarmepumpen som skal bygges i Bjørvika.

På grunn av byggets høyde har man valgt å dele alle de vannbårne systemene i to trykksoner. Alle hovedkomponenter for vannbårne systemer er plassert i en stor felles sentral for varme, kjøling, vann og sprinkler i kjeller. På sprinkleranlegg og vannforsyning er det installert trykkøkningsanlegg. Bygget er fullsprinklet, også i boligdelen.

Luftbehandlingsanleggene er oppdelt i systemer for tilpasset fleksibelt bruk og behov. For kontordelen er det valgt et prinsipp med desentraliserte aggregater med felles sjakter for luftinntak/avkast til tak. Totalt har bygget 24 større luftbehandlingsanlegg som til sammen har en kapasitet på ca 280.000 m³/h. I tillegg til dette kommer en rekke mindre spesialsystemer. I boligdelen er det valgt et prinsipp med desentraliserte anlegg i hver enkelt leilighet.

Fasadene

Den lyse overflaten i vestlamellen står som et motstykke mot østlamellens fasade av glass og metall. Men uttrykket bedrar en god del; en del av de tilsynelatende åpne vindusflatene er tette, forblendede glassfelt. Ellingard har levert den hvite fasaden – som er en spansk kalkstein, Caliza Capri – i vestlamellen, mens Hubro har levert fasaden i øst.

OSU legger vekt på et mangfold når det gjelder tilbudet i den kommende Dronning Eufemias gate og i Trelastgata på den andre siden. Langs disse ferdselsårene skal publikum få bli kjent med spennende opplevelser.

OSU har som prinsipp å utvikle og bygge, men ikke eie byggene etter at de står ferdige. De forestår vanligvis en driftsavtale på tre år. Men i dette tilfellet, der KLP selv er en stor eiendomsbesitter med et eget drifts- vedlikeholdsapparat i ryggen, er det eier selv som ønsker dette ansvaret.

I KLP-bygget er det også ca. 2.000 kvm arealer satt av til næring og service.

– For oss er det viktig å se gateplanet som en helhet. Første etasje er planlagt og beregnet for servering, kultur og butikker, sier Holten som foreløpig holder akkurat disse kortene tett inntil brystet på hva og hvem som tar dette i bruk.

Se video fra prosjektet her

Tekst og foto: Trond Joelson