INSPIRIA science center

Det ligger der som et romskip ved E6 i Sarpsborg. Byggherre INSPIRIA science center har vært tro mot hovedlinjene i den særpregede arkitekturen til den danske vinnerarkitekten AART.

– Vi har vært gjennom en prosess med det vi har ønsket å utvikle på noen områder og forenkle på andre områder. Entreprenør og arkitekten har vært med på å lage nye løsninger som koster mindre enn det som var tenkt for å ha økonomi til å gjøre mer på andre områder. Det har nok vært litt smertefullt, men ble akseptert, sier arbeidende styreleder Osmund Ueland i INSPIRIA science center.

– Vi har i tillegg klart å tilføre bygget noen dimensjoner som ikke var der opprinnelig. Det ene var et forbildebygg som i løpet av byggeprosessen ble tilpasset passivhuskravene som et resultat av våre målsetninger. Vi har en visjon om at vi skal være en pådriver i samfunnsutviklingen, vise vei og gå litt foran og kommunisere til barn og unge. Da følte vi at det ble helt riktig å bygge dette som passivhus for å redusere driftskostnadene, og vi har blant annet mottatt økonomisk bistand fra Enova til dette. Totalt har vi brukt ca seks millioner kroner ekstra for å bygge INSPIRIA som passivhus. Passivhus var ikke noe premiss i arkitektkonkurransen, så det er langt fra sikkert at arkitekturen hadde blitt den samme med slikt krav, forteller Ueland som er fornøyd med å ha fått i både pose og sekk: En fantastisk arkitektur og et passivhus/forbildebygg.

Energi- og miljøprofil
For å gi bygget en sterkest mulig energi- og miljøprofil har søkt råd hos professorer ved UMB i Ås og IFE ved Halden og Kjeller.

– Vår sterkeste kommunikasjon i forhold til vår målgruppe er bygget selv med sin vektlegging på redusert energiforbruk, passivhus, vindmølle, med et bidrag på 6 Kw, solcellepanel på 2 Kw og solfangere med et bidrag på 50 prosent forvarmet tappevann. Vi er veldig glad for at vi har gjort disse grepene, understreker Ueland.

Han roser totalentreprenøren NCC for som på en meget sporty måte har gjennomført totalentreprisen til en skarp pris med sine beste nøkkelpersoner.

– Vi har forenklet og samtidig forbedret produktet i hele byggefasen. Med slike prestisjeprosjekter kan man heldigvis diskutere forandringer og kontraktsmessige rettigheter på en meget ryddig måte. Åpningsdatoen 1. august har hele tiden lagt der som en hellig dato, og den har vi klart å holde, påpeker Ueland og legger til at prosjektet aldri kunne blitt realisert uten at «hele Østfold» hadde stilt seg bak. Både stat, fylke, kommuner og næringsliv har bidratt økonomisk, sier han og tilføyer at de har gjort noen viktige grep i forhold til skolene. Alle skolebarn i Østfold blir fraktet gratis til senteret.

Elevene vil oppleve seks laboratorier: To på helse, ett på kjemi, ett på elektro ett på matematikk og ett på energi. Videre vil besøk i Planetariet, Science Show i kultursal, og interaktive utstillinger, være den del av skolenes inspirasjonsdag i senteret.

Forskningsprosjekt
Ifølge Ueland har de vært heldige å få Statoil med på et forskningsprosjekt for å dokumentere at denne form for pedagogikk ved læring gjennom involvering og aktivitet virker.

– Det gjør vi også for å sikre vår økonomi og bevise overfor departement, fylke og kommuner at dette er en del av kjernen i et framtidsrettet utdanningssystem. Å inspirere barn og unge og fange interessen for den teknologiske utviklingen har vi tro på er veldig riktig. Det jeg tror er hovedgrunnen til at vi kommer til å lykkes i framtiden er akkurat den prioriteringen vi har gjort her, sier en entusiastisk Ueland.

Egen stikker
Avgjørelsen om passivhus kom underveis mens vi drev med pelearbeidene, Passivhus-tilnærming var tidlig en oppgave vi ville tilstrebe å etterkomme – og ved hjelp av arkitekt og tekniske konsulenter ble byggets glassflater redusert, samtidig som isolasjonstykkelser i gulv, vegger og tak ble øket.

På grunn av en høyspentledning som går tvers over tomten – og som ikke skulle fjernes før vi var ferdig med bygget – måtte vi flytte og endre litt på byggets størrelse og den interne plasseringen på tomten. Men vi ble fort enige om at bygget skulle ligge på den samme kotehøyden som i forprosjektet, forteller prosjektleder Tom Grimstad i NCC Construction. Byggets spesielle utforming har ingen 90-graders hjørner for yttervegger og bygningskropp.

– Både takene og veggene skrår, og vi har hatt en egen stikker til å stikke ut alle veggene både innvendig og utvendig, påpeker han.

Lavkarbonbetong
Norbetong kom på banen og foreslo lavkarbonbetong tilsatt flyveaske som et supplement til det miljøvennlige bygget.

– Det ble bestemt mens vi var i gang med støpearbeidene. Prisen ble stort sett den samme som for vanlig betong, siden Norbetong betrakter leveransen som et pilotprosjekt. Ca 900 kbm lavkarbonbetong av totalt ca 4.500 kbm betong er benyttet, opplyser Grimstad.

Han legger til at bygget har en ganske kompleks stål bærekonstruksjon – ben C. Det er dette «benet» som delvis svever i luften som bæres av stålgitterdragere, som er opplagret i bunnplaten og på innvendige buede betongvegger. Bak de høye gesimsene skjuler det seg gitterrammer som bare er påforet og isolert på begge sider, og som på utsiden er kledd med sjøvannsbestandige rå-aluminiumplater.

Hele taket består av lett-takselementer. Lett-Tak leverte alle elementene til tross for at taket er buet, og de oppgraderte tykkelsen på takelementene til totalt 50 cm isolasjon mot vanligvis 40 cm for å tilfredsstille passivhuskravene. Takfallet er 8,7 og 3 grader – på henholdsvis ben A, ben B og ben C, der ben A er den delen av bygget som har adgang til 2. etasje med utvendig trapp. Ben B er for det meste utleieareal, men INSPIRIA disponerer både undervisningsrom, verksted og tekniske rom her. Ben A og C utgjør utstillingsdelen av bygget, i ben A er det også anlagt et storkjøkkenanlegg / kafè med sittepasser både utvendig og innvendig.

– Arkitekten var meget bevisst på at det skulle være en åpen metallhimling i utstillingsområdet med de tekniske anleggene eksponert over himlingen. Han var også opptatt av at betongveggene skulle være eksponerte, bare staghullene ble pusset igjen. Noen betongvegger ble også malt – mens andre igjen bare ble pusset lett og grunnet med klar grunning. Betonggulvene er veldig lett slipt, og man kan faktisk se sporene etter slipemaskinen enkelte steder i utstillingsområdet, også dette var i tråd med arkitektens ønsker. Gulvet i første etasje har vannbåren gulvvarme i utstillingsdelen. På grunn av passivhuskravene er det lagt 60 cm isolasjon under gulvene der det er gulvvarme, og 45 cm isolasjon der det ikke er gulvvarme, forklarer han.

3D-prosjektering
– For å kunne orientere oss i den kompliserte modellen, har vi lært oss 3D-prosjektering. Det har vært lærerikt og interessant og i NCC kommer vi til å bruke 3D-prosjektering på de fleste nye prosjekter. Så sant arkitekten og de prosjekterende er villig til å være med, fastslår Grimstad.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen