Hovedkontor Skagerak Energi

Skagerak Energi flytter snart inn sitt nye hovedkvarter i Porsgrunn, og regionens største kontorbygg har blitt en moderne perle.

Kontorbygget er satt opp av et arbeidsfellesskap bestående av Tor Entreprenør og Telemark Vestfold Entreprenør i en totalentreprise. Det er også disse to selskapene som står bak utbyggerselskapet Floodeløkka 1 KS.

– Arbeidsfellesskapet har fungert veldig bra. Vi har tatt oss av betong- og murarbeidene, mens TVE har tatt tømrerbiten, sier prosjektleder Bjørnar Løvstad i Tor Entreprenør til Byggeindustrien.

– Det har vært litt spesielt å sitte på begge sider av bordet som både entreprenør og byggherre, men samtidig har samarbeidet med leietakeren Skagerak Energi gått veldig bra, da de i praksis har fungert som en byggherre. Dette er jo også deres baby, legger han til. At TVE ble overtatt av Peab midt i byggetiden fikk heller ingen følger for prosjektet.

Avløpsutfordring
Skagerak Energi var i ferd med å vokse seg ut av de gamle kontorlokalene i Porsgrunn, og de ansatte satt spredd rundt på mange lokasjoner. Porsgrunn kommune var veldig interessert i å beholde energiselskapet i byen, og ga dem en tomt vegg i vegg med det eksisterende hovedkontoret på Floodeløkka. Tomten hadde ligget mer eller mindre brakk i en periode, men det var noen store utfordringer for entreprenørene da de startet arbeidet i 2010.

– Hovedutfordringen i grunnen var at hovedavløpet fra hele Vallermyrene-området gikk midt i tomten. Denne måtte vi legge om provisorisk. Nå går den i en kulvert på utsiden av grunnmuren, sier Løvstad.

– Dessuten har vi bygget helt inntil bestående bygningsmasser. Disse måtte sikres mot setninger, og vi spuntet og utførte seksjonsvis utgraving. Når dette arbeidet var gjort på senhøsten i 2010, var mye gjort, legger han til.

De måtte også legge om trafikken i det som ofte blir omtalt som Telemarks vanskeligste lyskryss i Sverres gate. Her gikk trafikkflyten greit i hele anleggsperioden på tross av byggearbeidene.

Hele parkeringskjelleren på rundt 4.500 kvadratmeter er plasstøpt, mens alt fra første og opp er bygget av prefabrikkerte betongelementer. Selve fasaden består av glass og granittkledning.

Fire bygg i ett
Bygget kan ved første øyekast fremstå som stort og prangende, men når man kommer innpå ser man at det i realiteten er fire bygningskropper som er bygget sammen til en.

– Huset skal gjenspeile det Skagerak Energi har vokst ut fra: vannets ferd gjennom det norske grunnfjellet. Derfor er det brukt stein, glass og stål som materialer for å illustrere vann og fjell. Steinene og vannet skulle igjen møte bydelens akser som gjennomskjæringer, for å dele opp den store bygningsmassen i mindre former og volumer, skriver arkitektkontoret Arken i sin beskrivelse av prosjektet.

– Byggets skulpturelle utforming ivaretar en bevegelse som stiger fra tre etasjer mot Storgaten, og ender opp med et fem etasjers fossefall mot Sverresgate. Bygget åpner seg mot Storgata og kommuniserer med byen mot Reynoldsparken og elva via den ni meter høye glassåpningen. På fasaden som vender mot øst blir vannspillet i det skrå fallet mot Sverresgate illustrert med store og bevegelige lameller i glass med

silketrykk. Samtidig fungerer det som solavskjerming av denne fasaden, legger de til.For entreprenøren ga den spesielle geometrien i bygget enkelte utfordringer. Tor Entreprenør har aldri satt opp et bygg med så mange forskjellige vinkler.

– Vi ser jo at bygget har fått en spesiell arkitektonisk utforming. Men noen ganger virket det som om de hadde sittet med margarinklosser og skåret ut bygget, smiler Løvstad.

Energifokus
Som seg hør og bør har energi vært viktig i hovedkontoret til en strømleverandør. Bygget varmes opp med fjernvarme som Skagerak selv er leverandør av.

Ellers er det lagt vekt på å velge energibesparende løsninger, og prosjektet har hatt fokus på blant annet U-verdi på vinduer, solavskjerming og belysning.

Skagerak har også brukt mye tid og ressurser på utsmykking av bygget. Enkelte kunstverk fraktes over fra de gamle kontorene, men også nye kunstverk settes opp. Et eksempel er inngangspartiet til parkeringskjelleren, der en kunstner har skildret byggeprosessene.

Ingen møbler blir med over fra nabobygget, alt blir erstattet av moderne og ofte fargesterke møbler. Dessuten fremstår resepsjonsdesken som spektakulær når den lyssettes i forskjellige farger.

Også utomhusområdene har fått et løft. Porsgrunn kommune insisterte på belegningsstein og oppvarmede fortau, og det har de fått. Området lå som sagt brakk lenge, og det er liten tvil om at beplantning, gangveier og den nye bilveien er med på å heve både området og bygget.

Tekst og foto: Christian Aarhus