Høvik skole i Lier

Nok en vellykket allianse mellom Rambøll, Ottar arkitekter og HENT har resultert i en 1 – 10 skole på Høvik i Lier.

Det er ikke første gang de tre samarbeider i denne spesielle formen; et grendesenter og en bo- og behandlingsinstitusjon er tidligere levert for Bærum kommune. Sistnevnte, som må sies å være en foregangskommune for samspillmodeller, og som etter hvert sitter inne med betydelig kompetanse, har inngått en avtale med Lier kommune om utveksling av ressurser. Blant annet har Lier kommunes prosjektleder, Ingrid Gåsvik Eklund, vært utleid fra Bærum kommune.

− Arbeidsformen baserer seg på noen viktige forutsetninger. Entreprenører, rådgivere og arkitekter skal danne en gruppe og arbeide sammen fra første dag og helt til slutt. Rådgiverne skal være med hele veien og ikke hektes av i det øyeblikket spaden settes i jorda. Det er basert på tillit, samarbeid og åpenhet. Det vil gi entreprenøren enkle, gode og ikke minst produksjonsvennlige løsninger, forklarer Gåsvik Eklund.

Febermålinger
Prosjektet ble styrt av en samspillgruppe der kommunen og Alliansen ROH (etter Rambøll, Ottar og HENT) satt sammen med skolens brukere og drifter av anlegget. Idea Consulting ble engasjert for å følge opp samspillprosessen. Underveis ble det foretatt samspillmålinger for å kunne ta «tempen» på prosjektet, og sette inn tiltak der det var nødvendig.

En slik modell skal altså bidra med mer samarbeid enn konflikt, og vil innebære en skjerping av årvåkenheten på økonomi og kvalitet. Alliansen er solidarisk ansvarlig og kommunen har derfor kun én kontraktspart å forholde seg til. Målprisen man er enige om, kan gå både opp og ned beroende på om elementer eller funksjoner legges til eller trekkes ut av prosjektet. Målsummen bestemmes ut i fra markedet og innhenting av tilbud, samt en aktiv deltagelse fra byggherre i prosessen.

To skoler slått sammen
Etter grundige overveielser besluttet kommunen å bygge en ny barne- og ungdomsskole sammen, sør for det eksisterende skoleanlegget. Miljøambisjonene i Grønne Lier ga konkrete mål innenfor både materialer, energi, transport, forurensing og støy.

 Grunnforholdene med løsmasser og leire ga krevende utfordringer. Fundamenteringen ligger for det meste i bløt leire. Store deler av bygget har ikke kjeller og det har blitt benyttet kompensert fundamentering for å unngå uønskede setninger. Grunnens bæreevne kombinert med trafikk av store anleggsmaskiner kunne skape store anleggstekniske utfordringer. – Da vi skulle løfte på plass hulldekker på opptil 10 tonn, måtte vi benytte kraner med løftearmer på inntil 50 meters lengde, forteller prosjektleder i HENT, Thomas Grøttvik. 

Fellestorget
− Lier kommune ønsket at den nye skolen skulle ha et felles torg der alle klassetrinnene samles på midten. Slik den er organisert er ungdomstrinnet på en side, og barnetrinnet på den andre siden mot øst. Lærere og administrasjon utgjør den tredje siden. Mot torget ligger også bibliotek, drama- og musikkrom og auditorier. Skolen har en kompakt kvadratisk form, og er som en landsby med torget i midten, forklarer arkitekt Geir Egil Paulsen i Ottar arkitekter.

Lavenergi
Den kompakte formen hjelper til med å gi et redusert energibehov – og bygget trenger heller ikke generelle kjølesystemer. Liten andel glass i yttervegger, høyt fokus på tetthet og bruk av tunge konstruksjoner er noen stikkord. Behovsstyrt lys (med deteksjon av tilstedeværelse/dagslys), varme og ventilasjon bidrar til at Høvik skoles beregnede energibruk ligger på 94/kWh/kvm/år, noe som etter den nye Energimerkeordningen betegnes som et bygg i klasse B.

A til Å i prosjektering
Med unntak av arkitektur og interiør har Rambøll hatt hele registeret av prosjektering, der Tore Matheson har hatt ansvaret for prosjekteringsledelsen.

– Koordineringen her behøver ikke være så mye mer omfattende enn i øvrige entrepriseformer, men det er avgjørende å få i gang kommunikasjonen mellom byggherre, prosjekterende og utførende så tidlig som mulig. Også mellom de prosjekterende i ulike fag. Dersom de utførende kommer tidlig på banen kan man få viktige innspill, og på den måten dra veksler på hverandre. Her får man en situasjon hvor alle kommer på banen samtidig, sier Matheson.

Alliansen samarbeidet om å få lagt tekniske rom i kjeller. Høvik skole er tydelig eksponert fra nord, og dermed slapp man synlige tekniske rom, samt kompliserende gjennomføringer i taket.

– Det hender vel at vi arkitekter tegner takformer som ikke alltid er så lett å holde tett. Gesimsløsninger og avslutning av fasaden er her gjort i nært samarbeid med HENT, taktekkerfirmaet og Byggforsk i Trondheim. Vi har lagt vekt på å unngå lekkasjer og kuldebroer, ved å ha kontroll på overganger mellom bygningsvolumer og punkter. Gesimsen er nok noe høyere, men vi mener disse løsningene skal ha sikkerhet mot lekkasjer, forteller Paulsen.

Kildesortering
Det var et krav å benytte flest mulig sunne og naturlige materialer med lang levetid og gode drift- og vedlikeholdsegenskaper. Det er også gjort substitusjonsvurderinger for å minimere eventuelle klimagasser. Målet når det gjelder sorteringsgrad for avfall i byggeperioden var på 95 prosent, men resultatet ble 96 prosent(!).

Et klart motiv var også å legge til rette for at elevene skulle få et bevisst forhold til kildesortering og avfallshåndtering. Hensyn til miljøet gjenspeiler seg også i valget av fasadekledning.

− Vi ville ha et materiale som signaliserer bra miljøegenskaper, er tidløs og tåler røff behandling.  Valget falt på Kebony som både er Svanemerket og som har mange års garanti uten å kreve mye etterbehandling. Rett nok er det dyrere i innkjøp, men det har vi tatt igjen på en noe enklere detaljering. Panelet er lektet ut med 15 cm for å få plass til solavskjermingen bak, sier Paulsen.

Utomhus
Beliggenheten til Høvik skole forplikter der den ligger i utkanten av alleer med bugnende epletrær. Organiseringen av skolen med separate innganger for barne- og ungdomstrinnet gjenspeiler seg i tre av sidene rundt skolen. De minste skolebarna og SFO har møblerte lekeområder med husker, gynger og klatrestativer mellom malte labyrinter på asfalten.

– Utomhus og landskap er ofte salderingsposter i prosjekter, men her har byggherren virkelig staset på det ca. 40 mål store utomhusområdet. Dette har gitt store positive utfordringer for landskapsarkitektene, påpeker Matheson hos Rambøll.

Aktørene i Alliansen ROH nevner alle det positive samspillet og engasjementet hos hverandre og hos byggherre Lier kommune. Men de er også enige om at arbeidsformen er ressurskrevende, dersom den ønskede effekten skal oppnås.

– Denne arbeidsformen har fremtiden for seg, men prosjektene må ha en viss størrelse. Men vi har greid å gjennomføre et samspillprosjekt der vi ikke bare har lykkes på både fremdrift og kvalitet, men også økonomisk. Selv om de endelige tallene ennå ikke er klare, vet vi at det blir noen millioner å fordele siden vi kom under målsummen, avslutter Gåsvik Eklund.

Tekst og foto: Trond Joelson