Hetland vgs

Den eksisterende bygningsmassen i Hetland videregående skole på Mariero ligger i hesteskoform og er blitt rehabilitert.

I tillegg er det bygget en ny del inne i hesteskoen. Resultatet har blitt en luftig, transparent og oversiktlig skole.

270 millioner kroner
Den eksisterende delen er på 4.500 kvadratmeter, mens den nye delen er på 4.700 kvadratmeter. Budsjettrammen er på 270 millioner kroner inkl mva. Den omfatter også utstyr og inventar. Skolen ble fullført innen tidsplan og budsjett. Tiltakshaver er Rogaland fylkeskommune. Skolen er tegnet av Link Signaturs avdeling på Stord og ført opp i byggherrestyrte delte entrepriser (8405 kontrakter).

I rivningsfasen var AF Decom hovedbedrift, mens Byggmester Sagen var hovedbedrift under byggingen. Rivningen startet i november 2007. Offisiell ferdigstillelsesdato var 5. februar i år.

600 elever
Hetland vgs har 600 elever som går på enten studiespesialisering (tilsvarer det som tidligere ble kalt allmennfag) eller på linjen for media og kommunikasjon. Elevene er gruppert i baser, med 90 elever i hver base. Basene har fire formidlingsrom og flere mindre grupperom. Media og kommunikasjon har rom for grafisk produksjon og skal få fullferdige tv- og radiostudio. Det er 100 arbeidsplasser på skolen. Skolen har elever fra Nord-Jæren.

Fyllitt
Byggeleder Ingve Hermansen i Nyland Byggadministrasjon forteller at tomten er svakt skrånende og på drøyt 20 mål. Anleggsområdet er på 15 mål. Det resterende området er satt av til fremtidige utvidelser. Grunnen under skolen består av fyllitt. Det har vært nødvendig å sprenge bort cirka 15.000 kubikkmeter faste masser.

Hermansen sier at bærende konstruksjon i den nye delen består av plasstøpt betong, betongelementer, stål og hulldekker. Taket er flatt, isolert og tekket med papp. På den eksisterende delen er det skifertak som er rehabilitert. Fasadene på den nye delen har store glassfelt, samt noen betongelementer for vindavstivning. På den eksisterende delen er fasadene etterisolert med 15 cm og har fått sto-puss. Innvendig er det i hovedsak gummibelegg på gulv, samt noe tepper, fliser og parkett. Det er mange innvendige glassvegger, noe som gir åpenhet og lys.

Dimensjonert for utvidelse
Det ble praktisert rent bygg under byggeprosessen, med kontinuerlig støvsuging og vasking over himling. Det er i stor grad valgt vedlikeholdsvennlige materialer. I den nye delen er det aluminiumsvinduer. I den eksisterende delen er det trevinduer som er behandlet på fabrikken. Det er god tilkomst til tekniske anlegg. Hele skolen har universell utforming. Det er tilstrebet nivå 2, både inne og ute. Det er mulig å bygge skolen videre ut senere. Deler av fellesarealene er dimensjonert for nesten dobbelt så mange elever som skolen har i dag.

Skolen har vannbåren oppvarming basert på naturgass. Den nye delen har 30 cm isolasjon i taket. Ved å legge den nye delen inne i hesteskoen får bygget en mer kompakt form og mindre ytterflate, noe som bidrar til redusert energiforbruk.

Ventilasjonen er behovsstyrt (VAV). Det er fire ventilasjonsanlegg i skolebygget. Bygget er fullsprinklet. På solbelastede fasader er det montert utvendige persienner. De styres via værstasjoner, men kan også styres manuelt. Skolen har et parklignende uteområde med skifer, heller, beplantning, sittegrupper, belysning og et amfi. Det er plass til cirka 50 biler utenfor bygget. Fire plasser er beregnet på bevegelseshemmede bilførere.

To store utfordringer
Ifølge Hermansen har prosjektet to store utfordringer. – Vi sprengte oss fem meter ned under kjellergulvet i den eksisterende delen for å få en gunstig plassering av tekniske rom. Rommene ligger tett inntil den eksisterende delen. Dette var krevende å få til og vi sikret fjellet med bolter og sømboring. Det er montert en sengeheis i det eksisterende bygget, og for å få det til måtte vi lage en gruve som går 2,5 meter ned i fjellet. Det var også krevende

– Den andre store utfordringen var å få til universell utforming i den eksisterende bygningsmassen, som hadde ulike dekkehøyder. For å få det til har vi bygget to heiser, en løfteplattform og en trappeheis.

Hermansen berømmer arkitekten for å ha laget løsninger som gir dagslys langt inn i skolebygget. – Bygget er åpent og virker ikke stort. Den viktigste erfaringen fra dette prosjektet er hvor viktig tverrfaglig kunnskap er. Da aktiviteten var på topp var 120 personer i arbeid på byggeplassen. Sorteringsgraden for byggavfall ligger foreløpig på 80 prosent.

Teknisk komplisert
Sivilingeniør og teamleder Halgeir Halland ved Link Signaturs kontor på Stord har vært prosjekteringsgruppeleder for Hetland vgs. Han sier at den største utfordringen i prosjekteringen av skolen var å bygge en ny del mellom eksisterende deler.

– Dette var komplisert rent teknisk. Skolen har høyt nivå på universell utforming. Det dreier seg ikke bare om syns- og bevegelseshemming, men også om hørsel, allergi og kognitive vansker. Her har vi ikke tatt noen snarveier, men bygget ramper og heiser. Lave himlingshøyder i den eksisterende delen gav oss utfordringer når det gjaldt føringer for nye tekniske installasjoner. Jeg tror det var et godt grep å legge den nye delen inne i hesteskoen. Det gir korte avstander. Vi har bevisst lagt inn mye overlys i den nye delen, noe som har bygget gode kvaliteter.

Tekst og foto: Ole Harald Dale