Høgskolen i Vestfold – Bakkenteigen

Det flotte høgskolebygget i Vestfold fikk en trang fødsel med budsjettsprekk på 100 millioner kroner og avlysing av første anbudsrunde. Det førte til to ting. Ordre om å finne og iverksette besparelser – og en ny tilbudskonkurranse.

– HENT ble invitert til anbudskonkurranse i konkurranse med andre anbyderne og ble innstilt til å være med på forprosjektet, forteller anleggsleder Sebastian Nordahl, HENT. – Forprosjektet ble en form for samspill med Statsbygg der post for post ble gått gjennom sammen med arkitektgruppen lille frøen og Statsbygg. Vi så på hva slags løsninger vi kunne levere uten at det gikk på bekostning av kvalitet og utseende på bygget, supplerer prosjektleder Petter Eide, HENT.

– Det ble en samspillfase på seks måneder, før vi fikk en pris som var innenfor de gitte rammene, sier Nordahl. – Vi fikk først en pris og en liste som vi måtte jobbe videre med sammen med rådgivere og ingeniører og så en tilleggsbevilgning. Det var minste kriteriemål for å begynne å bygge, og parallelt med oppførelsen av bygget har prosessen fortsatt helt til nå. Men i hovedsak i første byggeår 2008, til vi fikk lukket bygget, forklarer prosjektleder i Statsbygg, Kim Østenby.

– Parallelt satt vi i rådgivergruppa og ga en helt klar ordre om at hver gang vi får et tillegg skal vi ha en tilsvarende besparelse, og de er mulige å finne! Av erfaring er det mulig å finne mange besparelser på et sånt bygg og med besparelser menes funksjon og ikke kutt, understreker Østenby.

– Vi fikk lov til å påvirke og har blant annet hatt en meget god dialog med byggteknisk konsulent A.L. Høyer i forhold til konstruksjon. Har vi sett ting i grunnen på betong som vi kunne forenkle, har han gått for det. Tegningsleveransene var så tett opp i produksjonen at dialogen var nødt til å være god.

Vi har hele tiden vært i plan, og det kommer av at vi var så tidlig inne i forprosjektfasen. Kontrakten ble signert i starten av februar 2008 og allerede 26. februar startet gravingen, påpeker Nordahl.

Besparelser

– Det aller største grepet var besparelser på utomhusarbeidene som ble redusert med 30 prosent. Det gjorde egentlig landskapsarkitekten Bjørvik og Lindheim selv. De fikk beskjed om store besparelser i et utomhusprosjekt som var beskrevet ganske råflott. Selv om det er den desidert største besparelsen i prosjektet, blir det et flott utomhusanlegg, sier Østenby.

– I selve bygget har vi endret en del himlinger fra spilehimling til systemhimling. Plasstøpte vegger ble til gipsplatevegger. Vi hadde en liste på noen og tretti punkter, på løsninger for taktekking, vinduer og dører og kvaliteter på beslag. Vi sparte en god del på å fjerne kjølebafler i alle kontorene og gjorde små justeringer på ventilasjonsaggregatene i stedet og tillater kjøring nattetider for kjøling.

20.000 meter peling

Kynningsrud har utført 20.000 meter peling ved skole for 2000 elever i full drift. Tre rigger var i aksjon på faste peletidspunkter. Det er mellom 20-40 meter ned til fjell og eksisterende bygg står på peler. Bygget har et enormt fotavtrykk i forhold til arealet fordi det kun er i to og tre etasjer på totalt 7700 kvm. Fundamenteringskostnadene utgjør en ganske stor sum av de totale byggekostnadene, hvis man sammenligner med et normalt bygg, konstaterer de.

Jordvarme

En beslutning Statsbygg tok midt i byggetiden var å gå over til varmepumpe som energikilde. Varmekilde er bergvarme fra 72 energibrønner, hver av dem ca 250 meter dype. Arbeidene ble utført i fellesferien. Det sto sju borerigger her samtidig fra Båsum Boring, og vi gravde ned over 3-4000 meter med rør på seks uker med grøft og ferdig asfaltert til over ferien. Anlegget ivaretar både nytt bygg og eksisterende bygg.

Bytanke

Arkitektgruppen lille frøen som vant oppdraget ønsket å integrere det gamle og det nye bygget. En bytanke lå bak det hele med hovedgate, plasser og torg. Med en slik overordnet gatestruktur er det lettere for både studenter og besøkende å orientere seg i bygningene. Høgskolens fire fløyer har fått fargekoder som gjør det lettere å finne fram.

Materialbruken ble justert underveis. Ulike treslag preger både fasaden og interiøret i tillegg stil stål, glass og betong. Sedertre, som er et fantastisk stabilt og tålesterkt treslag, er brukt ute og inne i delen som huser biblioteket.

Gullhjelm

Statsbygg HMS-avdeling har premiert prosjektet med gullhjelmen to ganger. Statsbyggs beste HMS-prosjekt blir premiert med en vandrepokal – en gullhjelm – og hvis man vinner den tre ganger får man den til odel og eie.

De er stolte over 400.000 arbeidsstimer i prosjektet uten en eneste skade. – HENTs HMS-system tilfredsstiller Statsbyggs krav og er på flere områder bedre, vedgår Østenby.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen