Tullinløkka

Oslos befolkning og turister kan glede seg over et nytt torg og en ny grønn lunge midt i sentrum av hovedstaden.

Tullinløkka er blitt et vakkert byrom til atspredelse og rekreasjon – etter en årelang ørkenvandring med mange omstridte planer.

Tullinløkka har nylig gjenoppstått i ny og kledelig drakt. Statsbygg, som eier tomta, har opparbeidet en midlertidig plass på den gamle løkka. Torsdag 27. oktober kunne statsråd Rigmor Aasrud erklære parken for åpnet.

Tullinløkka utgjør tomten mellom Nasjonalgalleriet og Kulturhistorisk museum og har opp gjennom årene fungert både som isbane, sykkelplass, ballløkke, parkeringsplass, tomt for bensinstasjon og kunstgalleri – for å nevne noen funksjoner.

Plassen har også vært samlingssted for demonstrasjoner, og den har vært brukt til utstillingsområde. I 1883 ble «Den norske Industri- og Kunstutstilling» holdt der.

Krangleplass i 160 år
En rekke planer og forslag for bruk av plassen har vært lansert gjennom årenes løp. I flere arkitektkonkurranser havnet vinnerutkastene for nye musesumbygninger i skuffen.

I en artikkel fra 2010 slo Aftenposten fast at Tullinløkka var «ubesluttsomhetens tumleplass» på grunn av alle planene som endte i det blå. «Krangleplass i 160 år» var den entydige tittelen på avisens historiske oversikt over den turbulente utviklingen fra 1850 og frem til i fjor.

Kyss frosken
I de senere år er Tullinløkka mest kjent for å ha huset Nasjonalmuseets kunstutstilling «Kyss Frosken» og den tilhørende Kunsthallen, som ble bygd i 2005.

- I 2010 opphørte leieforholdet mellom Nasjonalmuseet og Statsbygg, og den midlertidige brukstillatelsen for Kunsthallen utløp. Derfor ble hallen revet i januar i år, forteller eiendomsforvalter Tor Sveinar Rugsveen i Statsbygg.

Høsten 2010 ble det bestemt at det skulle opparbeides en midlertidig park på stedet. Statsbygg ønsket at området skulle tilrettelegges for flerbruk med grøntarealer for lek og opphold, torg for marked og arrangementer, samt noe parkering blant annet til arrangementene på torget

Det ble lyst ut en anbudskonkurranse, og anleggsgartnerfirmaet Miljølandskap Anlegg fra Mysen fikk oppdraget i konkurranse med fire andre.

«Midlertidig opparbeidelse»
- Plassen er en såkalt midlertidig opparbeidelse, noe som innebærer at området kan brukes til andre formål senere, sier Rugsveen. Det samme kan mesteparten av elementene som er brukt i den midlertidige opparbeidelsen.

Tomten er regulert til museumformål. I påvente av at Nasjonalmuseet samler alle sine museer i én bygning på Vestbanetomten, har Statsbygg derfor valgt å definere Tullinløkka-plassen som midlertidig.

Også Oslo kommune har hatt et ord med i laget, i egenskap av reguleringsmyndighet.

- Det var et klart ønske fra kommunens side om at det skulle bygges en grønn lunge fremfor parkeringsplass, sier Rugsveen.

Nå har man funnet plass til både torg, park og parkering til 29 biler. Statsbygg vil sette ut driften til et parkeringsselskap.

Torget skal være et flerbruksareal hvor det kan arrangeres konserter, markeder, torghandel, happenings og lignende. Rugsveen opplyser at det kan leies ut til kommersielle formål.

Naturlige ferdselsårer
Sundt & Thomassen AS Landskapsarkitekter MNLA har utformet landskapsplanen for Tullinløkka.

-Tullinløkka er en plass som folk krysser ofte, gjerne for å ta en snarvei mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate. Det har vi tatt hensyn til da vi utformet planen, sier landskapsarkitekt Mona Kittelsen Røberg.

Befaringen foregikk i fjor vinter da Tullinløkka var dekket av snø.

– Vi la merke til hvor folk tråkket opp stier i snøen for å krysse plassen. Selv om snødybden var stor, tok folk den korteste veien, forteller Kittelsen Rødberg.

De gruslagte gangstiene er derfor anlagt slik at de følger de naturlige ganglinjene over plassen.

Hva har dere ellers lagt vekt på i utarbeidelsen av planen?

- At det skal være et midlertidig anlegg, som skal være enkelt, rimelig og raskt å opparbeide, og samtidig enkelt reversibelt. I tillegg skal det være vakkert og funksjonelt, og ikke minst slitesterkt, sier hun og peker på at det er brukt solide materialer som f eks granitt. Plantene er robuste og hurtigvoksende.

Har det vært spesielle forhold å hensynta når det gjelder omgivelsene?

- Riksantikvaren la klare føringer, spesielt i forhold til at anlegget ikke måtte inneholde høye trær eller installasjoner. Dette kunne komme til å konkurrere om oppmerksomheten med de bevaringsverdige byggene.

Universell utforming og belysning
Området er tilnærmet flatt, og alle stier og arealer tilfredsstiller stignings- og breddekrav for tilgjengelighet for rullestolsbrukere. Kantstein og belysning langs hovedgangstiene vil fungere som gode ledelinjer. På parkeringsplassen er det tilrettelagt to plasser for handikappede. Det er også valgt planter som ikke er spesielt allergifremkallende.

Belysningen er valgt ut fra at parken skal ha en god generell belysning med minst mulig blendingseffekt.

Miljøvennlige materialer
Materialene i anlegget er godt egnet til gjenbruk eller gjenvinning. Følgende er benyttet: Granittstein i kanter og lave murer, benker i tre, knuste steinmasser for oppbygging forsterkningslag, bærelag og drenslag, samt vekstjord for oppbygging av plantebed.

Kittelsen Røberg var prosjektleder i Sundt & Thomassen for Tullinløkka-planen, men jobber nå i det nystartede Landskaperiet AS.

Tekst: Svanhild Blakstad - Foto: Trond Joelson