Festiviteten

Festiviteten i Kristiansund er gjenåpnet etter en storslått restaureringsjobb fra entreprenørselskapet

Br. Røsand AS. Dette har vært en stor og vanskelig jobb både for Ratio arkitekter i Oslo, for konsulentene Myklebust og Norconsult og for entreprenør og underentreprenører.

Det vanket bare godord under festforestillingen som ble arrangert i forbindelse med gjenåpningen. Mange trakk frem det solide håndverket som er lagt ned i denne jobben.

Det er mange problemstillinger man møtes med når et nær 100 år gammelt bygg (bygget i 1914)skal restaureres. Dagens funksjonskrav til energibruk, brann m v kolliderer ofte med verneinteressene. Når man innenfor den eksisterende bygningskroppen skal lage et topp moderne kulturbygg, må man finne kompromisser.

Inntil Kristiansund får et nytt kulturhus, vil Festiviteten være hjemmebanen for byens opera. I mange år har det vært kummerlige forhold i Festiviteten, men nå blir forholdene langt bedre. Men plassen er ikke blitt større, og det er årsaken til at byen har startet arbeidet med å bygge et nytt og større kulturhus.

Strenge krav
Det har vært lagt sterke føringer til hvordan restaureringsarbeidet skulle utføres, ikke minst fra vernemyndighetenes side. Festiviteten ble sterk ødelagt under krigen, og den gjenoppbyggingen som skjedde etterpå var til dels mangelfull. Nå har man gjenskapt det storslagne som preget Festiviteten slik den opprinnelig var bygget.

Men man har brukt mange nye løsninger. Det er et nytt moderne lysanlegg med bl a LED-belysning i helt nye scenetekniske løsninger.

Festiviteten har vært brukt til mye
Festiviteten ble bygget for å vise fordums prakt. Det var mange rike mennesker i Kristiansund ikke minst takket være klippfisk, tømmereksport og skipsfart. I Festiviteten var en samlingsplass for de ”kondisjonerte”, men etter hvert skulle bygget bli en arena for en helt spesiell operautvikling.

Det var enorm stor forskjell på fattig og rik i nordmørsbyen. Men så kom operainteressen. Det ble satt opp store forestillinger, og alle - fattig som rik - kunne leve ut sine drømmer. I tillegg var det et yrende revyliv. Kristiansund blomstret. Så kom krigen og mange drømmer ble knust.

Tyskerne okkuperte selvsagt også Festiviteten som også ble sterkt skadet etter bombing.

Etter krigen var festiviteten politistasjon for byen. Det ble også kino – og i tillegg ble storsalen brukt til en rekke formål. Kristiansund var kjent som bryteby – og det ble opp gjennom årene arrangerte en rekke mesterskap – også internasjonale mesterskap i bryting. Ellers har Riksteateret og Rikskonsertene brukt Festiviteten mye.

Så kom operadrømmen tilbake. Ved hjelp av profesjonelle utøvere satte amatørene Kristiansund på kartet som operaby.

Problemet for alle som har brukt Festiviteten de siste årene, er at den er blitt stadig mer utslitt.

Mange løsninger diskutert
Det har vært drøftet en rekke løsninger, bl a påbygg. Men alle disse planene er i tur og orden blitt forkastet inntil at man havnet på planen om å foreta en total restaurering av bygget innenfor de veggene man har. Dette skulle vise seg å bli en svært omfattende jobb.

Når man starter å rive i et slikt bygg, vet man ikke helt hva som skjuler seg bak veggene. Alt må skje i nært samarbeid med vernemyndighetene.

Det har vært mange diskusjoner underveis. I et så gammelt bygg har det blitt gjort litt av hvert opp gjennom årene. Man kan saktens spørre hva som er verneverdig og ikke. En problemstilling man hele tiden kommer opp i når man jobber med slike prosjekter er hvilke kompromisser man skal gjøre.

Dersom et slikt bygg skal tilfredsstille de behov brukerne har, må man selvsagt gjøre at alt som har med brannsikkerhet å gjøre, dekker kravene. I tillegg stilles det store energikrav. Det kan være vanskelig å tilfredsstille kravene når vernemyndighetene hardnakket sier at alle gamle vindu skal stå. Ja, selv råtne vinduskarmer kan det være vanskelig å få byttet ut. Kopier er ikke holdbart for Riksantikvar og Fylkeskonservator.

Vanskelig finansiering
Det viste seg snart at det ville bli dyrt med en stor restaurering av Festiviteten. Det var kalkulert til at arbeidet ville koste 80 millioner kroner. Men takket være at Staten bidro med 23 millioner kroner til ombyggingen, kunne arbeidet starte. Statsråd Trond Giske hadde med gladmeldingen da han besøkte Kristiansund.

– Festiviteten er et betydelig kulturminne, det er et bygg som betyr mye for kulturlivet og det betyr mye for Operaen i Kristiansund, som er en pioner innenfor distriktsopera i Norge.

Br Røsand startet jobben i april 2010. Kontrakten var på 30 mill. kroner eks. mva. I løpet av byggeperioden er det blitt til dels betydelige tilleggsarbeider.

Stengt i mars 2010
Det nesten 100 år gamle kulturbygget ble stengt i mars 2010. Siden har det foregått en stor jobb. Det er store oppgraderinger som har vært gjennomført i bygget:

• Alle rom i første etasje er oppusset.
• Andre etasje er pusset opp, og det er laget ny og større scene
• Tredje etasje er blant annet utstyrt med ny og større balkong.
• Kjelleren er totalt ombygd med garderobe, publikumslokaler og møterom.
• Det er installert heis fra kjeller til balkong med utgang til alle etasjer.
• Inventar er skiftet ut og det er installert nytt ventilasjonsanlegg og elektrisk anlegg.
• Det er gjennomført oppgraderinger av brannsikringen.

Tekst og foto: Per Helge Pedersen