DBL - bygget

Diakonhjemmet har fått et viktig tilskudd til både sykehus og høgskole. Et nytt bibliotek og læringssenter skal bidra til å utvikle sykehuset når det gjelder kunnskap og forskning.

Diakonhjemmets bibliotek og lærings-
senter – DBL – står nå akkurat ferdig og tar i mot de første studentene. På det parkliknende området foran sykehusets hovedinngang lå alt til rette for å utnytte en fysisk og organisasjons-
messig nærhet mellom sykehus og høgskole. Kommunikasjonslinjene mellom nybygget og de eksisterende bygningenes hovedinnganger ville være svært korte. Antallet studenter på høgskolen øker, kravene til mer moderne og fremtidsrettede læringsmiljøer likeså.

– Både sykehus og høgskole hadde for lite arealer, dårlige auditorier og for spredte funksjoner. Det var også to atskilte biblioteker, ett for sykehuset og ett for studentene. Begge er nå samlet, sammen med et nytt, større og mer hensiktsmessig lærings- og mestrings-
senter (LMS), sier Diakonhjemmets byggeherrerepresentant Espen Myhre fra OPAK.

– Det var definert hvilke brukere som skulle inn i det nye bygget. Prosessen med brukermedvirkning var allikevel relativt krevende, siden det var så mange på flere nivåer å forholde seg til, sier Myhre.

– Det er jo allerede flere nabobygg, slik at byggelinjene ble formgivende. Vårt forslag var et kompakt og selvstendig bygg, uten en for kraftig tilkobling mot høgskole og sykehus. Men vi hadde en kulvertløsning mot sykehuset, sier arkitekt Peter D. Marcussen i LPO arkitekter.

Totalentreprenør NCC Construction hadde oppstart på tomta i slutten av mai 2010.

– Vi så jo for oss utfordringene vedrørende byggevirksomheten kombinert med et sykehus i full drift som nærmeste nabo. Kjelleretasjen og kulvert skulle også sprenges ut. Hovedinngangen til sykehuset og ambulansemottaket ville også bli liggende helt opp i byggegropa. Men dette og arbeidet i forbindelse med den plassbygde kjelleren har gått greit, sier prosjektleder i NCC Construction, Nils Nygård.

God tetthet
Bygget er bygget etter TEK 07, men man ønsket tidlig å legge seg opp til TEK 10.

– Mange avslutninger og hjørner har ikke rette vinkler. Derfor blir det forholdsvis mye detaljarbeid på tømring. Både OPAK og vi hadde en tett oppfølging på aktørene når det gjaldt tetthet i bygget, sier Nygård. Det var innsats som lønte seg; tetthetsprøvene som er foretatt viser tall helt ned mot passivhusstandard.

De 3.500 kvm er fordelt på fire etasjer over bakkenivå. Bygget har en tilnærmet kvadratisk form, men med tydelige brudd, vinkler og fall i fasadene. Også i det sørvestre hjørnet har taket en øvre avskalling. Glasstaket her gir overlys ned i hele den store foajeen, som er et flerbruksrom og inneholder funksjoner for mange brukere. Både vertikal og horisontal kommunikasjon i de åpne trapperommene henvender seg mot foajeen. Inngangen til auditoriet med 250 sitteplasser er i kjelleretasjen vis-à-vis kulvertinngangen. Hele volumet preges av de stående eikespilene på enkelte veggflater, og av slipt betong på gulv i kulvert, i foajé, og i trapper.

Det utadrettede biblioteket ligger i andre etasje. I tredje etasje finner vi kontorer og enkelte undervisningsrom. Noen av arbeidsplassene er også plassert på åpne bruer over biblioteket, mens et areal for stille leseplasser ligger bak en glassvegg. For at lærings- og mestringssenteret skal kunne få være litt mer avskjermet er dette lagt til fjerde etasje. Her skal de som av forskjellige årsaker trenger trening og opplæring i det daglige liv ha instruksjonskjøkken og gruppe- og undervisningsrom.

LPO arkitekter ville at trekledningen i fasadene skulle lede tankene hen på det parkliknende området som måtte vike. Det stående, sibirske lerkepanelet er jernvitrolbehandlet. De fleste vindusflatene er smale og vertikale.

– Det avhenger av hva som er på innsiden. Østfasaden med cellekontorer trenger ikke så mye lys, det passer også godt til den vertikale kledningen. I forhold til totalt gulvareal er det forholdsvis lite glassflater i bygget. Men vi var veldig nøye på hvor vi skulle ta lyset inn, forklarer Marcussen.

Enten-eller-trapp
På baksiden, mot nord, ligger byggets utvendige rømningstrapp. Trappa i seg selv er standard, det er ved den ytre utformingen den skiller seg ut. I et rundt gridsystem er det montert buede plater som delvis omslutter formen.

– Utformingen av trappa var et tema som ble mye diskutert. Enten så liker man den eller så kan man styre sin begeistring. Personlig synes jeg utseendet fungerer bra, sier Nygård. Materialet er cortenstål, og blir stadig hyppigere brukt både i fasader, i landskapsarkitektur og i kunstverk i det offentlige rom. Cortenstålet kan leveres i tynne dimensjoner, og det kan bøyes uten å sprekke. Produktet skal ruste, men rustningsprosessen stopper nesten opp. Den fortsatte rustdannelsen skal visstnok gå fire til åtte ganger tregere enn vanlig, mykt stål.

– Vi føler vi har fått til en riktig kvalitet på DBL-bygget. Byggherren har lagt inn en del mer ressurser, noe som har gitt et delikat design, både som en helhet og i de mange detaljene. Den interiørmessige designen er også meget bra og godt gjennomført. Jeg må også nevne de diakonale setningene i glassene som understreker Diakonhjemmets verdiplattform, sier Espen Myhre fra OPAK.

Tekst og foto: Trond Joelson