Bybanen

Tirsdag 22. juni åpnet HM Dronning Sonja første strekning på Bybanen i Bergen. Den går fra Byparken i Bergen sentrum til Nesttun.

Strekningen er 9,8 kilometer lang og har kostet 2,2 milliarder 2007 kroner, noe som er innen budsjettet. Banen er også bygget innenfor planlagt tidsplan.

Høy kvalitet og kapasitet
Tiltakshaver er Bergensprogrammet. Bybanen Utbygging har ledet byggingen. Norconsult har prosjektert banetraseen fra Byparken til Nesttun. Grunnarbeidene har skjedd i åtte hovedentrepriser, som Svein Boasson AS, Fyllingen Maskin AS (tre strekninger), NCC Construction AS (tre strekninger) og Veidekke Entreprenør AS har hatt. Baneservice AS har lagt skinnegangen. LAB har hatt kontrakt på oppføring av perrongbygg. Grunnarbeidene startet i januar 2008.

Banen går fra Byparken via Nygård, Strømmen, Danmarksplass, Inndalsveien, Wergeland, Sletten, Fantoft, Paradis og til foreløpig terminal på Nesttun. Langs traseen er det 15 holdeplasser, inkludert Byparken og Nesttun. 25. juni starter arbeidene på trinn 2, som går til Lagunen.

Ifølge informasjonsrådgiver Rune Jenssen i Bybanen Utbygging vil Bybanen gi Bergen et kollektivtilbud med høy kvalitet og høy kapasitet.

– Hver vogn er på 32 meter og tar 220 passasjerer (hver vogn er et eget tog). I rushtiden blir det avganger hvert femte minutt, ellers hvert tiende minutt. Banen skal være i drift 20 timer i døgnet. Vognene går i egen trase og påvirkes ikke av køer på veiene. Det er kjøpt inn 12 vogner, ytterligere fem er i bestilling, fra Stadler i Berlin.

26.000 daglig
Jenssen antar at 26.000 mennesker vil bruke Bybanen daglig. Det betyr mellom sju og åtte millioner passasjerer i året. Enkeltbilletter koster 25 for voksne og 13 for barn/honnør (samme som buss på strekningen). Med Skyss-kortet blir det rimeligere.

Bybanen får en kapasitet tilsvarende 50-60 busser i timen. Det betyr mye spart fossilt brensel og er dermed et viktig bidrag til renere luft i Bergen sentrum og Bergensdalen. Vognene drives med elektrisitet, og 30 prosent av den elektriske kraften gjenvinnes ved bremsing.

Skinnegangen er 1,435 meter bred. Det er lagt ned cirka 40.000 meter med skinner. Hver enkelt skinne er nummerert og produsert for det stedet det er lagt. Skinnene kommer fra VOEST-Alpine i Østerrike. 4,2 kilometer av banen har skinner som er innstøpt og innkapslet i en gummipakning for å redusere støy. De resterende 5,6 kilometerne har pukkspor der skinnene ligger på betongsviller. Langs banen er det 38 sporvekslere, 11 av dem har elektrisk drift.

100 arbeidsplasser
Driften av Bybanens første strekning, administrasjon og prosjektering av videre utbygging gir cirka 100 arbeidsplasser. I dag er det 24 vognførere og ti trafikkledere. Ytterligere 12 vognførere skal ansettes. I tillegg kommer 50 personer i Fjord1, ti i Bybanen AS og 30 i Bybanen Utbygging.

Det er fire tunneler på til sammen 2,3 kilometer og fire bruer på strekningen. Fra tunnelene er det tatt ut 250.000 kubikkmeter faste masser. Noe er brukt i prosjektet, noe er kjørt til deponi og noe er brukt i andre prosjekter i Bergens-området.

Infrastruktur utfordrende
Samtidig med grunnarbeidene for Bybanen har infrastruktur under og langs traseen blitt rehabilitert og opprustet. Det er lagt om eller lagt nye rørledninger for vann og avløp og el/tele. Det er også lagt rørledninger for fjernvarme og bossug. 28 lyskryss er fornyet for å sikre banen grønt lys i alle kryss.

Flere av entreprenørene Byggeindustrien har snakket med sier at arbeidene med fornying av infrastruktur har vært det mest krevende i prosjektet. En annen stor utfordring i grunnarbeidet har vært uforutsette ting som har kommet fram under graving.

Rune Jenssen sier at en utfordring i bybanearbeidet har vært at dette er første gang en slik bane bygges i Norge.

– Vi har derfor hentet en del ekspertise fra utlandet. Jeg synes at de lokale bedriftene som har vært med har gjort en god jobb. Vi tar med oss kunnskap om hvor viktig det er å informere om konsekvensene ved bygging. Det er viktig å ha med oss de som ligger langs traseen på et tidligst mulig tidspunkt.

Det er utført drøyt en million arbeidstimer på Bybanen. Over 800 personer har vært i arbeid samtidig. Det har vært fire skader med fravær, noe som gir en H-verdi på litt under 4.

Komplisert prosjekt
Prosjektleder Morten Knudsmoen i Norconsult forteller at prosjekteringen av Bybanen har vært omfattende.

– Vi har hatt en stor prosjektorganisasjon i sving i lang tid. den har variert fra 30 til 50 personer. Bybanen er komplisert prosjekt som omfatter mange fagfelt og berører mange instanser. Det har også vært relativt kort tid til prosjektering og bygging. Det har tatt fire år fra prosjekteringen startet til banen tas i bruk. På grunn av trange gater i Bergen har geometrien vært krevende. Det er enklere å bygge bybane i brede avenyer. Det er også uvanlig at bybaner går i tunneler.

Nøyaktighet
LAB har hatt oppdrag med bygging av perrongbygg med tilhørende rekkverk. Prosjektleder Stig Hole sier at arbeidet har stilt høye krav til nøyaktighet.

– Holdeplassene har ulike kurvaturer og det som ser ut som standardvare er i virkeligheten skreddersøm.

Perrongbyggene er tegnet av Arkitektgruppen Cubus fra Bergen. Node Rådgivende Ingeniører har beregnet og laget verkstedstegninger. De er bygget av glassmester Hole Glass og smed Johs Sælen & Sønn. Minde Snekkeri har laget trebenker i oljet eik. Euroskilt har levert avfallskurver.

– VI har hatt 15 byggeplasser mer eller mindre samtidig, med utfordringer til tilkomst og fremdrift. Rett material og rett utstyr skal være på rett sted til rett tid. Det er byggeleder Frode Njøten i LAB som har koordinert dette arbeidet. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Bybanekontoret, Cubus og Node.

---------------------------------

Byparken - Fjøsangerveien

Denne strekningen går via Kaigaten, Jernbanestasjonen, rundt Statens hus, under Bygarasjen og over Fjøsangerveien.

Svein Boasson AS og Halvorsen Grave og Transportservice AS utførte grunnentreprisen på strekningen fra Byparken i Bergen sentrum til Fjøsangerveien i et arbeidsfelleskap, med Svein Boasson som hovdeentreprenør.

Mye infrastruktur
Entreprisen omfatter utskifting av gammelt vann- og avløpssystem, uttrauing og masseutskiftning av gaten, sprengning, legging av fjernvarme- og bossugledninger og betongarbeider, samt setting av kanter, opparbeidelse av nye skiferfortau, opparbeidelse av tre holdeplasser med granittbelegg fra Evjen og nye dekker mellom Jernbanen og Bergen offentlige bibliotek.

Null feil
Prosjektleder Sigurd Boasson i Svein Boasson AS sier at arbeidene startet i januar 2008 og ble fullført i oktober 2009.

– De to største utfordringene vi hadde var trafikkavvikling og tilpasning til gammel infrastruktur i grunnen. Forurensede masser var også en utfordring. Vi tok opp og kjørte bort cirka 30.000 tonn masser. Andre utfordringer var tilpasninger til mange eksisterende installasjoner i grunnen og den høye presisjonen som krevdes.

Boasson sier at prosjektet har videreutviklet kompetansen i bedriften.

– Vi har fått økt kompetanse på administrasjon og ledelse av store prosjekter. Vi er nå i tiltaksklasse 3. Vi er stolt over at vi fikk bonus for null feil ved overlevering.

-----------------------------------

Fjøsangerveien – Strømmen

Fyllingen Maskin utførte grunnarbeidene på den 900 meter lange strekningen mellom Fjøsangerveien og gamle Nygårdsbro.

Prosjektleder Lars Stemland i Fyllingen Maskin forteller at arbeidene også omfattet utvidelse av gangkulvert ved Florida, omlegging og nyanlegg for vann og avløp og 900 meter ny veitrase. Oppstart var i mars 2008, og overlevering i januar i år.

Forurensede masser
Mellom Nygårdsbroen og Lars Hilles gate var det friske masser. Fra Lars Hilles gate til Fjøsangerveien var det forurensede masser, som måtte til deponi. Ifølge Stemland var logistikk og trafikkavvikling de største utfordringene.

– Mye av arbeidet har skjedd i smale gater og koordinering av arbeidene var krevende. Det dukket også opp overraskelser underveis, for eksempel stakk en kjeller ved Ingeniørhøyskolen ut nede i veibanen.

Ekstrajobb
Mye av arbeidet er utført på tradisjonell måte.

– Vi måtte spunte i deler av Agnes Mowinkels gate. Her måtte vi også legge om kabler, noe som førte til at høyspentkabler måtte skjøtes om. Vi påtok oss en ekstrajobb med å bore fra Bygarasjen under Fjøsangerveien til der Pastasentralen tidligere lå. På grunn av grunnvannet måtte vi lage en spuntegrop vi kunne ha boreriggen i.

Da aktiviteten var på topp var 25 personer i sving på denne strekningen. Arbeidene skjedde uten fraværsskader.

– Vi hadde ikke erfaring med så store kontrakter tidligere og jeg føler at alle som har vært med har vokst på dette oppdraget.

------------------------------------

Strømmen

NCC Construction har bygget Bybanens trase på Gamle Nygårdsbro over Strømmen.

Prosjektleder Ståle Liland i NCC forteller at hovedaktivitetene på denne strekningen var bygging av nye Strømmen bro for biltrafikk og myke trafikanter og ombygging av Gamle Nygårdsbro til bybanetrase, samt fortau og sykkelsti.

Smal nedkjøring
– Vi måtte snevre inn landkaret på Nye Nygårdsbroen. Nedkjøringen fra Danmarksplass var for smal for biler, fortau og Bybanen. Her flyttet vi gråsteinsmuren litt inn for å få mer plass. Vi bygget også en kulvert for elektro og rør under nedkjøringsrampen.

Liland sier at infrastrukturen var den største utfordringen på denne strekningen.

– Vi hadde ingen overraskelser i grunnen, ut over at vi fant mindre mengder forurensede masser enn antatt. Arbeidene var greit planlagt av Bybanen Utbygging og Norconsult. Vi ble imponert over hvor godt planlagt trafikkavviklingen var.

Første overlevering
Byggestart var i januar 2008 og overlevering skjedde i begynnelsen av februar 2009.

– Vi tok på oss en ekstrajobb med omlegging av høyspentkabler i sjøen, noe som tok litt tid. Likevel overleverte vi til avtalt tid. Dette var den første sterkningen på Bybanen som ble ferdigstilt. Arbeidene skjedde uten noen fraværsskader.

Liland sier at NCC tar med seg økt kompetanse på å arbeide i områder med mye publikum og mye trafikk fra dette prosjektet.

-------------------------------------

Danmarksplass - Fabrikkgaten

NCC Construction bygget den en kilometer lange bybanetraseen fra Danmarksplass til Fabrikk-gaten, en strekning som går gjennom et av landets mest trafikkerte veikryss.

Prosjektleder Jon Sigve Sundnes i NCC forteller at arbeidene også omfattet riving og gjenoppbygging av en betongkulvert med forsterket tak på Danmarksplass og en ved Kronstad videregående skole, omlegging av vann og avløp langs hele strekningen og omlegging av telekabler, signalkabler og el-kabler (blant annet hovedkabelen for Haukeland Universitetssykehus). Arbeidene startet i mai 2008 og ble avsluttet i desember 2009.

Gammel myr
Anleggsleder Liv Natlandsmyr i NCC sier at grunnen bestod av løsmasser og noe fjell. – Ved Krohnsminde traff vi på en myr under steinmassene, så her måtte vi masseutskifte.

Trafikk utfordring
Sundnes sier at trafikken var den største utfordringen.

– Danmarksplass er et av landets mest trafikkerte veikryss. Vi måtte derfor utføre mye av arbeidet i veien om natten. Kravene til sperring, skilting og tidsbruk var tøffe, men vi klarte å åpne veien igjen til avtalt tidspunkt før morgenrushet satte inn. De fleste steder måtte vi henge kabler og rør opp og så grave forsiktig under med en lett maskin. Slikt tar tid.

60 personer var med på arbeidene på denne strekningen da aktiviteten var på topp i juni 2009. Arbeidene skjedde uten noen fraværsskader.

– Vi har fått økt kompetanse på å arbeide i sterkt trafikkerte områder og på omlegging infrastruktur.

--------------------------------------

Inndalsveien Nord og Inndalsveien Sør

Fyllingen Maskin har utført grunnarbeidene på strekningene Inndalsveien Nord og Inndalsveien Sør.

Disse strekningene er til sammen 1,2 kilometer og går fra Fabrikkgaten til Wergeland.

Inndalsveien Nord
I Inndalsveien Nord har Fyllingen Maskin utført grunn- og betongarbeidet på følgende områder: etablert ny veibane og fortau, samt banetrase (500 m), fornyet ledningsanlegget på samme strekk, bygget ny bro ved Kronstad (lavere og bredere enn den eksisterende), lagt om og senket jernbanens godsspor på Kronstad, inkludert sporarbeid og bygget nye murer langs dette sporet, utført grunnarbeider for midlertidig drifts- og vedlikeholdsbase ved Kronstad stasjon, bygget en rampe fra Kronstad bro til verkstedshallen, samt nye likeretterstasjoner, bygget større tørrmurer og lagt belegg i spor. Arbeidet startet i januar 2008 og ble fullført sommeren 2009.

Inndalsveien Sør
Her etablerte vi ny veibane, fortau og ny trase for Bybanen på 700 meter, fornyet ledningsanlegget og bygget murer, gjerder og støyskjermer på samme strekket.

Nøyaktighet
De største utfordringene var krav til nøyaktighet og tidskrav.

– Det var viktig å få alle i organisasjonen til å holde fokus på nøyaktighet, samt fokus på HMS og på samhandling med byggherren. Begge strekk ble utført uten noen fraværskader.

---------------------------------------

Wergeland - Fantoft

Veidekke Entreprenør har bygget den 2,4 km lange traseen fra Wergeland til Fantoft.

Prosjektleder Helge Eidsnes i Veidekke Entreprenør forteller at denne strekningen inneholder to tunneler på 400 og 700 meter, inkludert portalbygg.

Infrastruktur
Også på denne strekningen er det utført store arbeider med infrastruktur.

– Jeg tror dette var vår største utfordring. Vi har lagt om vann- og avløpsledninger, bygget store kulverter og lagt om kabling for tele og elektro. Disse arbeidene gikk bra.

Vi startet på denne strekningen i februar i 2008 og den ble overlevert i februar i år. Eidsnes sier at grunnforholdene var greie. Veidekke Entreprenør tok ut cirka 60.000 kubikkmeter faste masser fra de to tunnelene på strekningen. Massene ble kjørt ut av anlegget.

To meter overdekning
– En av tunnelene gikk under en tunnel som inneholdt en hovedledning for kloakk, med kun to meter overdekning. Det var krevende, men gikk heldigvis bra.

Veidekke Entreprenør brukte to skift på tunneldriften, med mannskaper som gikk en 12 - 9 ordning. Det var fire personer på hvert skift. Personell til lasting, pigging og spruting kom i tillegg.

Det var ifølge Eidsnes store betongarbeider på denne strekningen. På det meste var 25 forskalingssnekkere i aktivitet. Alle arbeidene skjedde uten noen fraværsskader.¨

----------------------------------------

Fantoft - Nesttun

NCC Construction har bygget den lengste enkeltstrekningen på bybanetraseen, som går fra Fantoft til Nesttun.

Det er to tunneler på denne strekningen, Fantoft-tunnelen på 1.030 meter, og Tveiterås-tunnelen, på 430 meter. NCC Construction har tatt ut cirka 100.000 kubikkmeter faste masser fra tunnelene. Det meste av massene er kjørt til Bergen lufthavn Flesland for å brukes der.

To bruer
Prosjektleder Erling Knapstad i NCC Construction forteller at det er to bruer på denne strekningen, en bybanebru og en gangbru over Nesttunelva ved Hop.

– Bruene hviler på totalt 4.000 meter med peler. Vi har også utført omfattende omlegginger av infrastruktur, som rør for vann- og avløp og kabler for strøm og tele. Vi startet arbeidene på denne strekningen i februar i 2008 og overleverte i januar i år.

Knapstad sier at grunnforholdene har vært varierende. – Vi har støtt på en del svake soner, som vi har løst med masseutskiftning og peling. Det mest spesielle vi gjorde var nok omlegging av infrastrukturen.

300.000 timeverk
På det meste har 170 personer vært i aktivitet på denne strekningen. Det er lagt ned cirka 300.000 timeverk. Arbeidene har skjedd uten noen fraværsskader.

– Dette har vært et lærerikt oppdrag med stor spennvidde. Vi har drevet to tunneler, sprengt i dagen og utført betongarbeid. Både organisering og oppfølging har vært krevende.

--------------------------------------------