Birgittaklosteret

Frost Entreprenør AS har ført opp kloster med kirke, søsterboliger, prestebolig og gjestehus på Tiller i Trondheim.

Tredje byggetrinn omfatter kirke, prestebolig og gjestebibliotek. Første del av klosteret ble oppført i 2008. Byggetrinnene er gjennomført uten avbrudd.

Innsamling
Klosteret er på 3.100 kvadratmeter og har kostet 58 millioner kroner eks mva. Finansiering har skjedd ved innsamling i blant annet Sveits, Estland og Mexico. Tiltakshaver er Den katolske kirke i Roma. Utbyggingen er tegnet og ledet av Hartmann AS, Solem Hartmann AS og Hartmann Prosjektrådgivning AS. Utbyggingen har skjedd i totalentreprise. Byggestart for tredje byggetrinn var i februar i 2010 og ble fullført i desember i 2010.

Birgittaklosteret har plass til 15 søstre og ledes av priorinne Patrizia Telese fra Italia. Hun har tidligere bygget et kloster i Estland og renovert klostre i Italia og Sverige. En viktig del av Birgittasøstrenes virksomhet er gjestfrihet. Derfor rommer klosteret 25 gjesterom der hvem som helst kan bo. Et enkeltrom med frokost koster 500 kroner per døgn.

Lyst og enkelt
Klosteret ligger i utkanten av et boligområde på Tiller cirka ti kilometer sør for Trondheim sentrum. Prosjektleder Lars Erik Wigum-Karlsen i Frost Entreprenør forteller at grunnen bestod av myr som måtte masseutskiftes med sprengsteinsmasser.

Klosterets ulike deler ligger rundt en åpen plass. Kirken og presteboligen ligger på nordsiden av plassen. Klosteret har bærende konstruksjon av stålsøyler og hulldekker. Kirken har åstak med vinduer mens presteboligen har flatt tak av hulldekker som er isolert og tekket med takbelegg. Fasadene er kledd med lys gul tegl fra Wienerberger. I kirken er det eikeparkett og norsk marmor på gulvet og gips i vegger og tak. Vinduer på de hvite veggene, overlys i det hvite taket og nedhengt armatur gir et godt opplyst lyst kirkerom. Utforming og dekorasjon er nøktern og stilren. Galleriet bæres av søyler i eik. Medregnet galleriet er det 280 sitteplasser i kirken. Frem til ny katolsk domkirke er bygget i sentrum av Trondheim skal kirken på Tiller brukes som katolsk kirke i byen. Kirketårnet står nordvest for kirken og er 25 meter høyt.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Teglsteinen er behandlet mot graffiti. Vinduene er inntrukne, noe som forlenger levetiden. Kirken har universell utforming. Klosteret har vannbåren oppvarming basert på fjernvarme. Det er 35 cm isolasjon i taket og 20 cm i veggene. Vinduene har en U-verdi på 1,4. Ventilasjonsanlegget er balansert og har varmegjenvinning. Kirkerommet er seksjonert og har tre lag gips i vegger og tak for å dempe etterklang.

Null feil
Lars Erik Wigum-Karlsen sier at de største utfordringene var å oppfylle søstrenes ønsker, samt å overlevere bygget med null feil.

– En annen utfordring var kommunikasjon med byggherren i Roma. I tillegg er det krevende å bygge en kirke. Da aktiviteten var på topp var 20 personer med på byggingen. Arbeidet ble utført uten fraværsskader. sorteringsgraden for byggavfall er 70 prosent.

Byggherre i Roma
Hartmann AS laget bebyggelsesplan i 2001-2003. Dette firmaet hadde også ansvar for programmering, skisseprosjekt, forprosjekt, anbudsunderlag og kontrahering av entreprenør. Etter en fusjon utførte Solem Hartmann AS detaljprosjektering for arkitektur og var byggherreombud og prosjektleder. Fra desember 2010 har Hartmann Prosjektrådgivning vært byggherreombud og prosjektleder og hatt ansvar for overtakelsen.

Sivilarkitekt Lars Meland forteller at klosteranlegget er bygget rundt et indre gårdsrom, klostergården.

– Som planprinsipp er det valgt en tilnærmet kvadratisk form. Kirken og søstrenes felles private oppholdsrom ligger i den nordlige fløyen. Søstrenes soverom ligger i fløyen mot øst. Resepsjon, kjøkken, spisesal, bibliotek for gjestene m.m. ligger i fløyen mot sør. Gjesterommene ligger i fløyen mot vest. Bebyggelsen er holdt i to etasjer. I den sørlig og vestlige fløyen er det i tillegg sokkel.

Adkomst til kirken er firedelt: Ekstern adkomst for vanlige besøkende som kommer til gudstjeneste (messe), innvendig adkomst for søstrene, egen/adskilt innvendig adkomst for presten, og innvendig adkomst via gangbro for klosterets gjester. Adkomst til gjestedel og resepsjon skjer i sokkeletasjen.

All innvendig gangtrafikk foregår i gangsoner som følger klostergården og som har visuell kontakt med denne. Anlegget er delt i soner ut fra hvem som skal ha adgang til de forskjellige delene/rommene. Det valgte planprinsippet gir anlegget enkle og oversiktlige kommunikasjonslinjer og funksjonell planløsning. – Søstrene ønsket seg et enkelt, nøkternt preg og samtidig materialer som krever minst mulig vedlikehold. Disse ønskene er forsøkt konkretisert i utformingen av anlegget. Mange av søstrene kommer fra andre land og er ikke vant med mørketid. Derfor er det lagt vekt på gode lysinnslipp i form av store vinduer og glassarealer. Bygget skal også gjennom fasadene uttrykke åpenhet mot omverdenen.

– Byggherren, som selv holder til i Roma, valgte tidlig å gi oss ansvaret for ikke bare arkitektoppdraget, men også prosjektledelsen, prosjekteringsledelsen og byggherreombudrollen, det vil si all ledelse med ansvar for økonomi, fremdrift og kvalitet. Dette har vært krevende og komplekst, men samtidig også svært givende. På grunn av manglende fullfinansiering i startfasen, måtte prosjektet deles i tre byggetrinn, en inndeling som ikke ville vært naturlig for et normalt anlegg av denne størrelsen. Byggetrinnsinndelingen, som på forhånd ikke var planlagt eller tatt hensyn til i anbudsinnhentingen, ble utfordrende kontraktsmessig. Også selve gjennomføringen av de tre byggetrinnene ble krevende etter hvert som anlegget suksessivt ble tatt i bruk av søstrene. Entreprenøren og søstrene var tålmodige med hverandre og prosessen har over all forventning.

Tekst og foto: Ole Harald Dale