ASKO Nord

På Minken industriområde i Ramfjordbotn noen mil utenfor Tromsø har ASKO Nord som første bedrift etablert sitt engroslager for distribusjon i Nord-Norge – fra Narvik og nordover inkludert Harstad-området. Det omfatter lager, fryselager, tørrvarelager, kjølelager og kontorareal.

– Største utfordringen var vel strengt tatt litt for kort byggetid tatt i betraktning at grunnarbeid ble påbegynt på høsten med dertil hørende utfordringer, sier prosjektleder Tore Uthaug i totalentreprenør Consto.

– Vi har kjørt det som et samspill-
prosjekt, slik at byggherrens kompetanse har vært tett inne i byggeprosjektet vårt. Vi ble i utgangspunktet kontrahert til et forprosjekt og det har vært detaljprosjektering underveis. ASKO har sitt eget byggekonsept og referanseprosjektet i denne sammenhengen har vært ASKO Rogaland, sier han.

– Den tidligere lokaliseringen i Tromsø var en logistisk utfordring fordi alt av inn- og uttransport må gå gjennom sentrum av Tromsø eller gjennom Tromsø-tunnelen. ASKO valgte å etablere seg noen mil utenfor sentrum og allikevel høvelig sentralt både i forhold til sitt nedslagsområde og den største kundemassen, påpeker Uthaug.

Tekniske utfordringer
– I grove trekk kan man si at selve bygningsskallet er ukomplisert. Det er oppført med stålkonstruksjoner og sandwich veggelementer på lagerdelen. Kontorbygget er tradisjonelt reisverk med hulldekker som etasjeskiller og ytterkledning i malmfuru. Utgangspunktet var glass-fasader, men byggherren synes ikke det var noe særlig stedstilpasset til Ramfjords mektige fjell – og fjordlandskap og resultatet ble malmfuru i kontordelen over natursteinsmur i Altaskifer.

Fryselageret på totalt 4-5.000 kvadratmeter bød på en del bygningstekniske utfordringer for un-derentreprenør Johnson Controls som hadde de tekniske leveransene, forteller han og legger til at alle kjølte arealer har ledbelysning. Ordinær belysning avgir altfor mye varme som igjen genererer økt kjøling. Det er brukt en del tekniske løsninger for å gjenvinne all varmen som produseres gjennom kuldeproduksjon, slik at tilførsel av ekstern varme er på et minimum og stort sett for å ta topper.

Ubrutt kuldekjede
– ASKO Nord har strenge krav til lagringsforhold for de ulike varesorter og vektlegger prinsippet om den ubrutte kuldekjede helt frem til bruker. I fryselageret er det benyttet en kuldeprosess basert på CO2 kompressorer. Denne type løsning og størrelse er til nå begrenset benyttet i norsk sammenheng, forteller sivilingeniør Per Erik Abrahamsen, Thermoconsult.

– Ammoniakk er benyttet i topptrinnet. Både CO2 og ammoniakk er naturlige kuldemedium som ved utslipp ikke bidrar til drivhuseffekt og er uten påvirkning av ozonlaget. De valgte mediene er billige og energieffektive, og vil således unngå fremtidig utfasing og miljøavgifter. For kjølerommene og torgene blir kulden distribuert med nedkjølt isvann blandet med propylenglycol.

Energimengden som avgis fra kuldeanlegg er stort sett summen av den varme som fjernes fra kjøle- og fryserommene og driften av anleggene. Denne energi er utnyttet maksimalt, både til oppvarming og avriming, forklarer han.

– I tillegg er det utviklet en unik løsning. Når det ikke avgis nok varme fra kuldeanleggene ved ordinær drift for å dekke behovet til oppvarming, tvangkjøres de bestående kompressorene for å supplere med varme fra uteluften. Tilleggsvarmen blir da produsert som en luft/vann varmepumpe, og vil være i drift helt ned mot en utemperatur på ca minus 8 °C. For Tromsø ville dette normalt være dekkende for byggets årlige energiforbruk.

Det er også installert en egen varmepumpe som kjøler selve maskinrommet, og videre prosjektert til også å hente varme fra traforommet. Imidlertid viste kraftselskapet liten vilje å bidra med gode energitiltak (lite vilje mellom teori og praksis), slik at det å hente varmen fra traforommet er for øyeblikket lagt på is, sier Abrahamsen og tilføyer at anlegget styres og reguleres av et SD-anlegg hvor man på dataskjerm kan lese ut tilstanden på kuldeanleggene, varmepumpefunksjonene og oversikt i alle kjøle- og fryserom. Kuldeentreprenøren kan for eksempel lett følge opp anleggene og optimalisere driftsforholdene.

Barlindhaug Eiendom
Ett av Constos søsterselskaper, Barlindhaug Eiendom eier industriområdet og selger ut tomter.

– Navnet Minken industriområde har sin bakgrunn i stedlig historikk. Totalt sett ble infrastrukturen for hele området ferdig i sommer og høst. I utgangspunktet måtte Consto konkurrere om jobbene på like fot med andre tilbydere, understreker Uthaug og tilføyer at de er i gang med en «miniversjon» av ASKO-lageret på nabotomta for Kræmer Maritim som omfatter fryselager og kontorer. Det er en direkte følge av ASKOs etablering, da firmaet mottar sine varer fra ASKO.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen