"Smykkeskrinet"

De fineste perlene behøver ikke være de største. Det er det nye konferanse-senteret til Utdanningsforbundet et godt eksempel på.

Vi nøler ikke med å karakterisere byggeriet på 1.794 kvm for en liten perle. Ikke bare fordi det skiller seg ut i et strøk av hovedstaden der eldre bygårder fra slutten av 1880- tallet foreløpig dominerer. Men også fordi arkitekturen, med glassfasader på to sider, og en krevende byggeteknikk har gitt konsulenter og utførende store utfordringer som måtte løses. Størstedelen av de omfattende tekniske installasjonene er integrert, og lagt inn i lys, plasstøpt betong.

En visjon
De medvirkende må ha hatt en visjon om noe ekstraordinært, siden prosjektnavnet underveis var Smykkeskrinet. Nå er det Lærernes Hus, Utdanningsforbundets Konferansesenter som går og gjelder. Enkelte får ha oss unnskyldt om vi i omtalen fremdeles velger å bruke det treffende Smykkeskrinet. Nybygget ligger i Osterhausgata, men har forbindelse gjennom kvartalet til hovedbygget til Utdanningsforbundet i Hausmannsgate 17.

Utdanningsforbundet kjøpte tomta, som ikke var bebygget, og den tilliggende bygården i 2003. Blant flere alternativer utpekte et fremtidig konferansesenter seg. Også i dette byggetrinnet engasjerte Utdanningsforbundet Aase Byggeadministrasjon til å ha ansvaret for prosjekt- og byggeledelsen. I den avholdte arkitektkonkurransen kunne juryen klart anbefale forslaget til det den gang lille og forholdsvis nystartede arkitektkontoret Element Arkitekter.

- I konkurranseforslaget vårt antydet vi et ganske sterkt innslag av kunst på fasaden, som skulle bestå av symboler og tekst. Det var også ønskelig med parkering på tomta. Det tok vi sjansen på å unngå, med heldig resultat. Tomta var liten og en oppstilling av biler ville svekke både det arkitektoniske uttrykket og fleksibiliteten i bygget, sier arkitekt og partner Cathrine Vigander i Element Arkitekter.

Til tross for et lite prosjekt var det en lang vei å gå. - Tomta og bygården var regulert til bolig. Men siden prosjektet hadde så høy kvalitet, ble det gitt klarsignal til et konferansesenter. Men vi måtte innlemme bygården i prosjektet og utvikle boliger der. Derfor er deler av bygården tatt i bruk, med bakfunksjoner som skal støtte nybygget. Det skal også etableres leiligheter på loftet i denne bygården, for ikke å redusere antallet boenheter, forteller Elisabeth Aase i Aase Byggeadministrasjon.

Hovedentreprise
Den inviterte entreprisekonkurransen var avgjort i 2007, der ble Tronrud Entreprenør valgt som hovedentreprenør. De tekniske entreprisene gikk til Totaltek på elektro, Andersen & Aksnes Rørleggerbedrift på rør og Randem & Hübert på ventilasjon.

- Alt, svarer prosjektsjef i Tronrud, Nils Erik Hansen kontant på spørsmålet om hvilke utfordringer de sto overfor. - Det var utfordringer i grunnen med de to bevaringsverdige nabobyggene på begge sider, som begge måtte midlertidig avstives. Men også betongarbeidene, med synlige overflater og mønstre, samt de tekniske installasjoner som skulle være skjult, var krevende, fortsetter han. I tillegg var tomta trang, inneklemt mellom bygårder, og med minimal lagringsplass.

Organbytte
For ikke å utfordre de to eldre byggene, ble det brukt presset spunt. Det er foretatt seksjonsvis utgraving, der vesentlige deler av massen, også de naturlig forurensede massene, ble kjørt til deponi. En fløy av bygården som skulle innlemmes ble strippet helt ned. Bjelkelagene i alle etasjer ble revet og det er justerte etasjehøyder tilpasset det nye bygget. Her ligger flere støttefunksjoner, blant annet en viktig rømningstrapp, lagermuligheter og kjøkkenet til kafeen i fjerde etasje. Skinnet bedrar - bak de eldre eksisterende teglfasadene, er det fullt organbytte.

Foajeen utgjør hele første etasje. Et naturlig mingleområde, og innsjekking for opptil 100 personer om gangen. Underetasjen er garderober, toaletter og teknisk rom. Konferansesalen med plass til opptil 270 personer, kan deles i to. Fjerde etasje har en takterrasse, et slags øvre gårdsrom, i forbindelse med kafeen.

Avansert betongstøp
Bæresystemet er plasstøpt betong, og i stål og prefab. Taket over kantinen og deler av trapperommet er utført med TRP-stålplater. Trappeløp og vanger, heissjakt og store deler av veggene er utført i plasstøpt betong. Mønster i vertikale plasstøpte flater ble løst ved å benytte standard forskalingsflak fra PERI med påmontert finer i flakets bredde og inndelt vertikalt for hver 110 cm. Sammen med staghullene i forskalingen utgjør linjene etter finerskjøtene mønsteret i de plasstøpte betongveggene.

Heissjakten er forskalet tradisjonelt, men med bruk av samme dimensjon på fineren, og stag plassert i tilsvarende høyder som tilstøtende vegger. Resultatet er at linjene på vegger og sjaktvegger korresponderer i alle etasjer. I tillegg er trappevangene også tradisjonelt forskalet der også plateinndeling og staghull er utført i mønster.

Trappeavsats og -løp er prosjektert og utført i betong, med opplegg mot stålbjelker støpt inn i veggene til heissjakten. For trappeløpene skapte dette tildels store tekniske utfordringer og ikke minst for å ivareta sikkerheten til betongarbeiderne.

- Karene utviklet selv en spesiell teknikk for å få bjelkene på plass. Sjaktveggen måtte støpes før selve trappeløpet. Stålbjelkene ble plassert i forberedt åpning i sjaktveggene og buksert på plass parallelt med fylling av betong i forma. Ståldragerne ble umiddelbart sveiset fast til armeringen og veggen fylt med betong. Med trommelen full av betong og liten plass til å få vibrert betongen under og på siden av bjelkene ble denne operasjonen en kamp mot klokka for å unngå at betongen herdet og støpen mislykket, forklarer Tronruds prosjektleder, Trond Berget-Ausland.

For alle synlige betongflager i prosjektet er det benyttet sement av typen Ålborg hvit Portland med vanlig grå stein som tilslag. Dette gir en lysere overflate på ferdige støpte flater enn vanlig betong. Bruk av denne type betong krever at utstyr og forskalingsmateriell rengjøres nøye. Med store glassfasader i bygget er lyset, med innfall fra flere sider, nådeløs mot slurv eller ujevnheter.

Fagarbeid
Tronrud Entreprenør er ikke uten grunn stolte av resultatet. Det nevnes stort engasjement og god innstilling fra samtlige konsulenter, entreprenører og leverandører.

- Vi er stolte av det våre fagarbeidere har fått til. De presise tilpasningene og overgangene, innstøpte føringer for elektriker og rørlegger og innstøpte rustfrie stålvinkler i alle trappeneser er gjennomført med millimeterpresisjon. Vi hadde til og med en bas som satt og leste tegninger om natta, for å være forberedt til neste dag, sier Berget-Ausland.

Bærekraftprinsippet
Utdanningsforbundet har lagt vekt på å oppnå et miljøvennlig bygg. Ti energibrønner, ned til 150 meter dype, er anlagt for å få et vannbårent system for oppvarming og avkjøling. Dette er knyttet opp til hovedkontoret til Utdanningsforbundet, slik at energien også kan komme til nytte her. Ved de kalde toppene kan det suppleres fra fjernvarmenettet. Ekstrakostnadene for varmepumpe og energibrønner er beregnet å være nedbetalt i løpet av fem år, i form av sparte energikostnader.

Den innvendige trappen er ikke bare en kommunikasjonsåre, den innehar to andre viktige funksjoner også. Der ligger rør for både varme og kjøling, og fungerer dermed både som en varmeovn og kjølesentral. I tillegg er det gulvvarme i alle gulv.

Glassfasader
Blikkfanget ut mot Osterhausgata er glassfasaden på 207 kvm. Den består av 50 prosent klart glass. Resten er dekket av silketrykk. Silketrykksymbolene ligger på innsiden av det ene glassjiktet, som da fungerer som en solavskjerming.

- Fasaden er en abstraksjon. Noe som skal gi assosiasjoner til opplæring og utdanning. Tanken er at når man beveger seg i trappen, får man disse symbolene på seg, sier Vigander.

Kunsten er altså med på å berike energiregnskapet.

- Dette er et fremtidsrettet bygg, og et eksempel på at man kan ha store glassfasader og samtidig fokus på energi og miljø, bekrefter Aase og Vigander.

Tekst og foto: Trond Joelson