Nye Veier ber regjeringen stramme opp regelverket for offentlige anskaffelser

Hun ønsker spesielt en klargjøring på hva regelverket sier om hva som skal til for å avvise en tilbyder.

– Dagens regelverk gir rom for tolking, og det oppstår konkrete dilemmaer knyttet til hva man må legge til grunn for å stenge useriøse aktører ute fra anbudskonkurranser. Dette har flere statlige innkjøpere gitt uttrykk for, og vi opplever at statlige selskaper praktiserer regel­verket ulikt. Vi ønsker derfor at regjeringen kommer på banen med en tydelig klargjøring, sier Ingrid Dahl Hovland.

Hun ønsker at regjeringen etablerer en ordning med offentlig veiledning og tilsyn for offentlige anskaffelser.

­– Arbeidet med å sikre seriøsitet er ikke så enkelt som noen gir uttrykk for, legger Hovland til.

Stiller konkrete krav

For å sikre at leverandørene løser oppdraget innenfor samfunnsansvar og etikk krever Nye Veier 50 prosent faglært arbeidskraft og syv prosent lærlinger i prosjektene.

– Vi stiller konkrete krav til lønns- og arbeidsvilkår, vi stiller språkkrav og vi stiller krav til bruk av underleverandører, hvor det ikke er tillatt med mer enn to ledd. Det er også et viktig grep at vi skal ha en egen LO-koordinator i alle våre prosjekter. Vi legger også opp til et tett samarbeid med A-krim i regionene, i tillegg til rapporteringsplikt til sentralskattekontor for utenlandssaker, krav om betaling til bank, til revisjon underveis og til politiattest for alle, utdyper Hovland.

Klarere retningslinjer

Men hun peker på at der dilemmaene oppstår, og der de ønsker klarere retnings­linjer fra myndighetene, er i de tilfeller selskaper er mistenkt for å ha begått kriminalitet.

– Regelverket gir tydelig føring på at tilbyder skal være rettskraftig dømt for forhold relatert til korrupsjon, hvitvasking og bedrageri for å kunne ekskluderes fra konkurransen. Fra 1.1 2017 trådte en ny forskrift i kraft, hvor det kan tyde på at offentlige innkjøpere ikke kan avvise en korrupsjonsdømt leverandør dersom denne har ryddet opp gjennom såkalt «self cleaning». Dette innebærer at en offentlig innkjøper risikerer søksmål nesten uansett hvilke konklusjoner innkjøperne trekker. Om en korrupsjonsdømt leverandør vinner en anbudsrunde, kan det bli søksmål fra leverandører som ikke vant. Og det kan bli søksmål fra tilbydere som mener de har foretatt en god nok «self cleaning», men likevel ikke har fått bli med i anbudskonkurransen. Hvem skal godkjenne et selskaps «self cleaning»? Hva er tilstrekkelig, og hvor lang tid er rimelig for en karantene? spør Hovland.

Hun etterlyser et initiativ fra regjeringen i dette spørsmålet.

– Sverige har en ordning der en myndighetsutnevnt instans veileder og fører tilsyn med offentlige innkjøp. Hånd­hevingen av regelverket for offentlige anskaffelser i Sverige ivaretas dels av det administrative domstolsystemet, dels av Konkurrensverket. Denne aktive tilsynsrollen er det ingen som ivaretar i Norge. Klagenemnda for offentlige anskaffelser og domstolene er avhengig av at noen melder fra før de foretar seg noe. Svenskene har også etablert Upphandlings­myndigheten, som er en frittstående støttefunksjon for offentlige innkjøp. Det svenske Konkurrens­verket skal bidra til at offentlige myndigheter endrer anskaffelsespraksis i positiv retning. Det viktigste for oss er ikke om det er Konkurransetilsynet som tar på seg en slik rolle her i Norge, men det som er viktig for Nye Veier er at noen tar denne rollen og kan være et tilsyn til bransjen og som kan etablere tydeligere regler for håndtering. Vi mener også at BNL og EBA må ta en aktiv rolle inn i arbeidet med etablering av regler som skaper forutsigbarhet og likebemanning, påpeker hun.