Les Byggeindustrien digitalt
– Man kan jo spørre seg hvor lenge folk skal få lov å bygge på flomutsatte steder, sier Meteorologisk institutts direktør Anton Eliassen. Instituttet la torsdag fram sin statusrapport for klimaet for 2013.
Eliassen sier at det ikke går i lengden at folk bygger opp huset sitt igjen på samme sted det ble tatt av flom ett år, og så skjer det på nytt igjen tre år etterpå.
– Dette koster oss alle sammen dyrt, enten skadene må dekkes over skatteseddelen eller gjennom økte premier til forsikringen, sier han.
Klar tendens
Under presentasjonen av rapporten viste Eliassen og de andre klimaforskerne på instituttet fram plansje etter plansje som peker mot mer og kraftigere nedbør, varmere vær, flere orkaner og stormer.
Enkeltrekorder, som at juni i fjor var den fjerde våteste måneden som er registrert i Norge siden 1900, at desember var uvanlig varm, og at Norge ble rammet av ekstremvær som Geir og Hilde, sier ingenting alene. Men de passer inn i den langsiktige trenden.
Og den trenden viser klar og jevn stigning i temperaturen over hele verden, og i Norge en klar stigning både av temperatur og nedbør.
Ingen pause
Professor Inger Hanssen-Bauer sier det kan være et tolkningsspørsmål om det har vært en utflating i den globale temperaturøkningen den siste tiden.
Statistikken viser en utflating i årene etter et foreløpig høydepunkt i 1998 med værfenomenet El Niño – dog med flere nye varmerekorder, men sammenligner man tiårsperioder, har også det siste tiåret vært klart varmere enn det forrige, slik det har vært hvert tiår siden 1980.
Hun viser også fram forskningsresultater som klart viser at naturlige svingninger ikke alene er årsaken til den globale oppvarmingen de siste tiårene.
Temperaturutviklingen ville ligget på noenlunde samme nivå siden 1860 om bare naturlige pådrivere som solstråling, vulkanutbrudd og andre naturlige kilder til støvutvikling var bestemmende.
Det er først når utslippene fra menneskelig aktivitet tas med i beregningen, at den virkelige temperaturutviklingen viser en klar økning fra 1960-tallet.
Norge rammes
I forhold til mesteparten av resten av verden, slipper Norge lettere unna. Men vi kommer ikke utenom at utviklingen med mer nedbør, kraftigere regnbyger, mer ras, skred og flom og flere og kraftigere stormer og orkaner vil ramme oss.
Foruten at snøen og skiføret trolig blir borte på Østlandet i løpet av en generasjon eller to, vil matproduksjonen rammes av at noe av det lille vi har av god matjord blir vasket bort, at brygger og bygg i kystområder får merke økt havnivå, og at veier, jernbaner, hus og hjem blir rammet av ras og flom.
Globale virkninger
Norge vil også merke følgene av langt mer katastrofale utviklingstrekk i andre deler av verden.
I Bangladesh må trolig 20 millioner mennesker finne nye steder å bo om alle områder som ligger under én meter over havet, oversvømmes, og i Nord-Afrika kan store områder bli ulevelige som følge av at gjennomsnittlig sommertemperatur øker til over kroppstemperaturen på 37 grader.
Både oversvømmelser og tørke vil også ramme matproduksjonen i store deler av verden der det ofte bor mest mennesker.
Haster med tiltak
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) sier at rapporten viser at det haster å redusere klimagassutslippene.
– Vi har allerede sluppet ut halvparten av klimagassene vi kan slippe ut, dersom vi vil nå togradersmålet, sier hun.
Hun påpeker at tilpasning til klimaendringene blir en viktig oppgave framover, og at kommune vil spille en sentral rolle i planlegging som kan hindre skader på infrastrukturen.