Må slå hardt ned på de som lurer til seg midler fra fellesskapets koronadugnad

Regjeringen bruker nå mange titalls milliarder kroner for å holde hjulene i næringslivet i gang, for å støtte de som blir permittert og for å bistå kommunene i kampen mot virkningene av koronasmitten. Når det blir brukt så store summer vil det alltid være noen som prøve å lure til seg midler fra fellesskapet for sin egen vinnings skyld.

Vi er nå inne i en ekstraordinær tid. Vi må langt tilbake i tid for å kunne sammenligne situasjonen vi nå er inne i, og det dras blant annet paralleller tilbake til krigens dager. Statsminister Erna Solberg sa i sin tale den dagen da virkeligheten for alvor slo inn over oss, at vi nå er i ferd med å innføre de strengeste restriksjonene her til lands i fredstid. Det sier det meste.

Dette innebærer at veldig mange i næringslivet nå kjemper en kamp for å overleve. Mange virksomheter har permittert og stengt ned driften allerede, og enda flere står for tur. Når oppgjørets time en gang i tiden fremover kommer, vil nok fasiten dessverre vise at mange mistet jobbene sine og at en rekke firmaer ikke klarte seg. Hvor kraftig nedtur vi nå vil oppleve er avhengig av hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. I dag er det ingen som vet dette. Det kan ta lang tid før vi er tilbake på en noenlunde normal hverdag igjen, og mange er spente på hvordan situasjonen i byggenæringen da vil være.

Fortsatt er det tilnærmet normal drift mange steder i byggenæringen, men med stadig strengere restriksjoner, byggherrer som avbestiller oppdrag, byggevarer som ikke blir levert og lokale karanteneregler som skaper utfordringer på byggeplassene, vil det bli stadig tøffere å holde hjulene i gang. I en næring som byggenæringen er det ekstremt viktig å holde driften oppe. Hele verdikjeden sysselsetter tross alt rundt 25 prosent av landets arbeidere, og da sier det seg selv at om deler av denne næringen stopper opp, får det enorme konsekvenser. Ikke minst er det viktig å huske på at byggenæringen er landets desidert største distriktsnæring, slik at det påvirker aktiviteten i absolutt hele landet.

En krise som vi i Norge nå står midt oppe i vil virke samlende på landets innbyggere. Og selv om det er en del kjekling, spesielt i sosiale medier, rundt hyttebruk, avstand mellom hverandre på gaten og så videre, står vi nå sammen i denne krisen. Vi jobber mot et felles mål, og noe av det mest norske som finnes, dugnadsånden, har fått et feste hos oss. Vi er nå midt inne i en felles koronadugnad der vi sammen jobber for å komme best mulig ut av denne krisen, både med tanke på vår felles helse men også hele vår økonomiske situasjon.

Nettopp derfor er det også så frustrerende når vi nå kan lese at enkelte velger å snyte på felleskapets milliarder som settes inn i å redde arbeidsplasser. VG kunne i helgen melde at det finnes flere aktører i byggenæringen som nå har startet med koronasvindel. De melder inn sine arbeidere som permitterte, mens de i virkeligheten jobber for fullt. Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo slår overfor Byggeindustrien fast at kriminelle i byggenæringen vil misbruke alt som kan misbrukes. Det er dermed ikke spesielt overraskende at noen velger å jukse til seg av fellesskapets midler, men det blir ikke mindre alvorlig av den grunn. Dette må myndighetene slå hardt ned på, og staffe dem som utnytter denne situasjonen.

Vi vil tro de som tas i denne typen aktivitet ikke vil bli spesielt populære i markedet, og at dette burde virke avskrekkende i seg selv. Men for de som kjenner den kriminelle aktiviteten som forekommer i deler av byggenæringen, er det nok dessverre forventet at noen vil svindle til seg penger i en situasjon som dette. Det pøses nå milliarder av kroner inn i systemet, og det vil ikke alltid være lett å ha full oversikt over hvor alle midlene havner. Men de som prøver å jukse løper likevel en stor risiko for å bli tatt. For det er mange som følger med, heldigvis. Og i en slik situasjon er det selvsagt også viktig at de som fordeler disse midlene får på plass så gode løsninger som mulig for å se til at de som skal motta disse summene er berettiget til å ta dem imot. Det er opplagt en tid hvor man har dårlig tid – mange virksomheter trenger hjelp her og nå. Man må likevel se til at disse midlene ikke havner hvor de ikke hører hjemme. Fellesskapets dugnad må ikke få lov til å bli utnyttet av kjeltringene, og klarer noen å stjele til seg disse felles dugnadspengene, må de straffes.