Selv om det snart skal holdes klimatoppmøte i Paris, er det
Fakta om skredfare
* Klimaendringer påvirker skredfaren. Skredfaren er også sterkt knyttet til lokale terrengforhold.
* Med flere store nedbørshendelser i bratt terreng øker faren for jord- og flomskred.
* Viktige årsaker til grunne jordskred er snøsmelting og store nedbørsmengder.
* Med høyere temperatur vil mer av nedbøren falle som regn i de høyere delene av nedbørfeltet, og dette vil øke skredfaren.
* Det er klar sammenheng mellom nedbør, temperatur, vind og ulike former for snøskred.
* Gradvis høyere temperatur vil gi kortere snøsesong, og kystnære strøk i lavlandet kan bli helt snøfrie.
* Faren for tørrsnøskred vil etter hvert reduseres fordi temperaturstigning vil føre til både høyere snø- og tregrense.
* Faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsatte områder vil derimot øke.
(Kilde: NVE, Klima i Norge
lite som tyder på at det kommer effektive tiltak mot problemet med det første. Dermed ligger det an til at den globale oppvarmingen vil fortsette.
– Vi er redde for ras. Vi må vente oss mer ras som følge av klimaendringene, men vi er ikke forberedt, sier Willy-André Gjesdal, enhetsleder for samfunnsutvikling i den rasutsatte kommunen Vaksdal i Hordaland.
Opplevde to ras
Jill Bru Johansen, som bor med mann og to sønner på Boge i den lille vestlandskommunen, opplevde to store ras i mai etter mye nedbør.
– Vi flytter nok ikke, men angsten har satt seg. Vi lurer på hva slags vinter og vår vi får, sier Bru Johansen. Hun sier de alltid har levd med rasfare.
– Men før kunne det rase en stein eller to. Å se slike masser som rant ned fra fjellet i vår, var skremmende, forteller hun.
Bare flaks gjorde at menneskeliv ikke gikk tapt da et stykke av hovedveien E16 ble begravd i massene. Et lokaltog på Bergensbanen kjørte også inn i raset.
Frykter tap av liv
Fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland uttalte under fremleggelsen av rapporten Klima i Norge 2100 tidligere i høst at han er svært bekymret for ekstremværhendelser i de mindre kommunene i fylket.
Gjesdal bekrefter at han frykter at ras skal ta menneskeliv. Men kommunen har foreløpig ingen personer dedikert til å jobbe med klimatilpasning, og ikke eget klimabudsjett.
– Vi håper å komme med i neste runde av NVEs raskartlegging. Det vil kunne gi oss viktige svar om rasfare i ulike områder i kommunen, sier Gjesdal.
– Kartleggingen vil også være et viktig grunnlag for arealbruken. Per i dag vet vi ikke om hus må fraflyttes på grunn av rasfaren, sier han videre.
Øverst på ønskelista er en rassikker europavei og jernbane gjennom kommunen.
– Deretter ønsker vi bistand til risikoanalyse og tiltak for å hindre ras i boligområder og langs kommunale veier, samt sikring mot flom i mindre vassdrag.
Flom på Lillehammer
På en helt annen kant av Norge – i Bælafaret i Lillehammer – står Espen Thorsen nedenfor huset sitt og ser på bekkefaret som NVE og kommunen har sikret i høst.
Det er bygd opp steinvoller og laget trapper i bekkefaret, slik at elva skal klare å holde styr på vannet, selv ved en 200-årsflom.
På få timer i løpet av en natt i juli i fjor forandret Belæ seg til en monsterelv som rev med seg garasjen og fylte førsteetasjen til naboen med vann.
– Elva var helt normal da jeg la meg, men jeg våknet midt på natta av at elva buldret som den aldri hadde gjort, forteller Thorsen.
– Det var en skremmende opplevelse. Vi har fått større innsikt i klimaendringene etter at vi selv har stått midt oppe i det, sier han.
Store utfordringer
Etter flommen i fjor opprettet Lillehammer kommune en prosjektstilling med ansvar for å avklare og koordinere tiltak for å forebygge flom, samt reparere skader etter flommen. Budsjettet for flomforebygging er i år på 10 millioner kroner.
– Utfordringene er store for en kommune som oss. Det er krevende å finansiere flomsikring til 20 millioner, som på Røyslimoen der elva Åretta flommet over hele området, sier sektorsjef for by- og samfunnsutvikling Lars Rudi.
NVEs regionsjef Petter Glorvigen medgir at NVE halser etter hendelsene.
– Det går i krisetiltak. Det vil ta mange år før vi kommer à jour og kan jobbe forebyggende, konstaterer han.
– Det må alle innstille seg på.