Innlegg: Må du ha med fristforlengelseskrav i sluttoppstillingen?

I dette innlegget vil jeg imidlertid begrense meg til ett bestemt forhold, som nok fremstod ganske ubetydelig i den saken, men som potensielt kan få stor betydning i andre saker hvis lagmannsrettens rettsforståelse skal tas på ordet, nemlig følgende spørsmål: Må entreprenøren ta med fristforlengelseskrav i sluttoppstillingen? Og taper han disse om han ikke gjør det?

Hålogaland lagmannsrett ser ut til å mene at svaret på dette spørsmålet er ja. Ett av entreprenørens fristforlengelseskrav ble nemlig ikke tatt til følge, med følgende begrunnelse:

“Consto krever også 1 dag fristforlengelse for feilprosjektering av nålene i H4. Kravet ble ikke fremmet i sluttoppgjøret. Krav må fremmes i sluttoppgjøret, jf. NS 8405 punkt 33.1 fjerde ledd, hvis det ikke er gjort unntak. Det aktuelle fristforlengelseskravet faller ikke inn under noe unntak, og kravet tas ikke til følge”

Dette fristforlengelseskravet var på 1 dag, og fremstod dermed som nevnt som temmelig underordnet i den aktuelle saken. Rettsforståelsen kan imidlertid få stor betydning i andre saker: Hvis oppfatningen Hålogaland gir uttrykk for er riktig, risikerer entreprenøren å tape fristforlengelseskravene sine hvis de ikke er med i sluttoppstillingen. Dette er en oppfatning jeg også har sett dukke opp i en del andre fora, som er grunnen til at jeg velger å kommentere det her.

Jeg mener Hålogalands oppfatning ganske klart er feil. Riktignok fremgår det av bestemmelsene i NS-standardene at sluttoppstillingen skal inneholde “alle entreprenørens krav i forbindelse med kontrakten”. Men det fremgår ganske tydelig av konteksten at det som er ment, er alle entreprenørens økonomiske krav.

Dette fremgår allerede av opplistingen i sluttoppgjørsbestemmelsen, eksempelvis NS 8407 pkt. 39.1 (tilsv. NS 8405-regelen), hvor det står at sluttoppstillingen skal inneholde:

• a) Alle fakturerte og betalte krav;
• b) Alle fakturerte krav som ikke er betalt, uansett om de er forfalt eller ikke;
• c) Krav som er fakturerte og forfalt, men som byggherren har avvist, og som entreprenøren opprettholder;
• d) Alle krav entreprenøren mener å ha som ennå ikke er fakturert, herunder innestående beløp, jf. 23.3

I Giverholts kommentarutgave til NS 8407 er det lagt til grunn at listen er “en uttømmende opplistning av de mulige krav totalentreprenøren kan ha mot byggherren. Den fungerer således som en huskeliste for totalentreprenøren.”

Som det fremgår tar bestemmelsen kun sikte på krav som kan faktureres, altså økonomiske krav. Fristforlengelseskrav er ikke nevnt, og passer heller ikke inn i noen av kategoriene, fordi det ikke er noe som faktureres. Det er ikke meningen at entreprenøren skal ha med fristforlengelseskrav her.

Etter systemet i NS-kontraktene gir det heller ikke mening å kreve at dette skal være med i sluttoppstillingen. Fristforlengelse omtales riktignok som “krav” i fristforlengelsesreglene, men etter NS-kontraktene har fristforlengelseskrav først og fremst betydning som innsigelser mot byggherrens dagmulktskrav. Og dagmulktskrav kan byggherren i prinsippet vente med å fremsette til sluttoppgjørstilsvaret. Et krav om at entreprenøren skal ha med fristforlengelseskrav i sluttoppstillingen er dermed i realiteten et krav om at entreprenøren skal fremsette sine innsigelser før byggherren har fremsatt kravet innsigelsene er ment å verne mot. Det gir lite mening.

Mot dette kan det selvsagt innvendes at sluttfristen normalt er fastsatt, slik at entreprenøren ofte vil ha gode forutsetninger for å forutse byggherrens dagmulktskrav. Men erfaring viser at det kan oppstå uklarhet rundt dette, for eksempel fordi entreprenøren tror at man har avtalt en utsettelse, og derfor blir overrasket når byggherren svarer ut sluttoppgjøret med et eget dagmulktskrav. Det er ingen grunn til at entreprenøren i slike tilfeller skal være avskåret fra å protestere på dagmulktskravet bare fordi han ikke har medtatt fristforlengelseskravene i sluttoppstillingen. Og slik er, etter min mening, systemet i NS-kontraktene heller ikke ment.

Det kan også innvendes at enkelte økonomiske krav henger sammen med fristforlengelseskrav, for eksempel krav etter tidsriggformler, men heller ikke det tilsier at fristforlengelseskrav må være med i sluttoppstillingen. Entreprenøren må i slike tilfeller selvsagt ta med det økonomiske kravet, men det er ingen grunn til å kreve at de underliggende fristforlengelseskravene må medtas særskilt.

Jeg mener derfor at Hålogaland i denne vurderingen har trådt feil, og at det ikke gjelder noe krav til at entreprenøren må ha med fristforlengelseskravene i sluttoppstillingen. Saken viser imidlertid at sluttoppgjørsreglene med fordel kunne vært klarere på dette punktet. Samtidig er det for entreprenøren lite å tape på å rutinemessig medta fristforlengelseskrav i sluttoppgjøret, som mange da også gjør. Entreprenører som ikke allerede gjør dette på rutinemessig grunnlag vil derfor gjøre lurt i å vurdere å legge om praksisen. Selv om alt tyder på at Hålogalands vurdering her er feil og neppe vil bli fulgt i fremtidige saker, kan konsekvensene kan bli store dersom det motsatte slår til.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.