Innlegg: Hvordan påvirkes hørselen av støyen vi omgir oss med?

Onsdag 24. april var «International noise awareness day», og målet med denne dagen er å øke oppmerksomheten rundt effekten av støy på helse og velferd hos mennesker i hele verden. Dagen ble først introdusert i 1996 av «the center of hearing and communication (CHC)” i New York. Årets tema for dagen handlet om bevissthet rundt hørselskade.

Norske arbeidsgivere har over lang tid arbeidet med å redusere støy på arbeidsplassene, og resultatene vises i HUNT-undersøkelsen: vi hører bedre enn for 20 år siden. Likevel står støyskader fortsatt som den mest innmeldte yrkesskaden til arbeidstilsynet.

Mens arbeidsgivere gjør tiltak for å minske støy på arbeidsplassen, har inntoget av hode- og øretelefoner, hørselvern med høyttalere, støykansellering og teamsmøter flyttet støyen fra omgivelsene til direkte på øret. Effekten det har på hørselen vil vi først få vite om en god stund. Studiene som er gjort hittil kan ikke konkludere om støy direkte på øret er mer hørselsskadelig eller like hørselsskadelig som støy fra omgivelsene. Selv om man er sikker på helseeffektene av omgivelsesstøy ved ulike dB-nivå, er man usikker på om de er direkte overførbare til situasjoner der lyden er i øret.

Årsaken til at disse undersøkelsene gjøres er som følge av okklusjonseffekten som oppstår i øret når øregangen lukkes: støyen som rettes inn mot øret slipper ikke ut, og rettes tilbake mot øret. Denne effekten oppstår mest med øretelefoner, men vil også være til stede ved bruk av hodetelefoner og hørselvern med høyttaler. Med økningen i bruk av hode- og øretelefoner i stadig flere situasjoner og i en stadig større andel av tiden i løpet av dagen, bør vi stille oss spørsmålet om denne støyen også bør vurderes i en større sammenheng. I et folkehelseperspektiv bør støy direkte på øret vurderes sammen med støy fra omgivelsene.

Vi vet at hørselsskader gir økt fare for demens og økt risiko for å bli innblandet i ulykker som følge av manglende hørselsevne. Videre blir tinnitus regnet som den 3. verste ikke dødelige sykdommen i verden av WHO. Hørselen har derfor stor innvirkning på livskvaliteten til oss alle, og er en essensiell egenskap for å ivareta god livskvalitet.

Samtidig bruker stadig flere yrkesgrupper hode- og øretelefoner som kommunikasjonsmiddel, blant annet butikkmedarbeidere, kontorarbeidere, byggearbeidere og industriarbeidere. Disse yrkesgruppene ville ikke tidligere ha brukt disse like hyppig som de blir anvendt i dag. Det er også forskjell på om disse yrkene dekker begge eller bare et øre som en del av yrkesutførelsen. Støyeksponeringen vil derfor være ulik mellom ørene. Det kan fort tenkes at disse arbeidstakerne benytter hode- eller øretelefoner mens de pendler for å holde omgivelsesstøyen ute langs trafikkerte veier eller på kollektivtransport. Hvordan hver og en av oss bruker hode- eller øretelefoner vil derfor være individuell og svært varierende. Beslutningen av å bruke slik teknologi vil også være avhengig av hvor lett en selv blir plaget av støy, men og mengden støy fra omgivelsene.

Derfor er det viktig at vi som samfunn, individer og arbeidsgiver tar sikte på å redusere den totale mengden støy. Som samfunn må vi være mer bevisst på hvordan vi planlegger og bygger steder hvor vi jobber, bor og oppholder oss. Siden vi stadig bor tettere, vil det følge med eksponering mot stadig flere støykilder. Samtidig har vi som samfunn begynt å stille høye krav til tilgjengelighet og opphold utendørs, som igjen medfører mer støyeksponering og lenger «oppetid» i samfunnet.

Som individer bør vi være mer bevisst på egne valg med hensyn på støyeksponering. Vi har alle ulik disposisjon for hørselsskade, og det er derfor viktig at vi som individer passer på hørselen. Vi kan selv bestemme hvor mye fritidsstøy vi utsettes for ved å tenke over hvor vi oppholder oss, hvor lenge og hvilke støykilder vi omgir oss med hjemme og på reise. Vi kan også ta vare på hørselen gjennom å gå tidlig til lege ved mistanke om hørselssykdommer, og på den måten forebygge hvor raskt effekten av ulike hørselssykdommer treer inn.

Som arbeidsgiver bør man sette støy høyt på agendaen, uansett hvilken arbeidsplass det er. Som arbeidsgiver bør man vurdere den totale mengden støy fra både arbeidslokalene og fra arbeidsutstyr. Mye kan gjøres ved tidlig planlegging i opprettelsen eller endring av arbeidsplasser. Ved å se på alle arbeidsprosesser og forventet støynivå kan mye tilrettelegges i prosjektering av arbeidsplasser. Selv om det ikke konkluderes enda om støy direkte på øret er mer hørselsskadelig eller like hørselsskadelig som støy fra omgivelsene, bør arbeidsgivere bidra til å minimere bruk av hode- og øretelefoner.

Vi håper at bevisstgjøringen rundt hørselsskade vil bidra til at HUNT-undersøkelsen utført om 20 år viser at vi hører enda bedre enn i dag, og at antall innrapporterte yrkesskader knyttet til støy har gått ned.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.