Hva nå, Helse Møre og Romsdal?

Tirsdag kom innstillingen fra administrasjonen i Helse Møre og Romsdal rundt utbyggingen av det mye omtalte sykehuset på Hjelset. Der anbefales styret å avbestille kontrakten med Skanska Norge. Dette vil bli endelig vedtatt på et ekstraordinært styremøte torsdag denne uken. Nå står sykehusutbyggerne altså nærmest på bar bakke igjen med å finne noen til å bygge sykehuset, og utbyggingen og ferdigstillelsen av det nye sykehuset på Hjelset skyves ytterligere frem i tid.

Fadesen er dermed komplett. Man har åpenbart priset utbyggingen for lavt i forhold til hva markedet er villige til å bygge prosjektet for. Det ble allerede før jul varslet at man lå an til å avlyse kontrakten, men man ga prosessen altså en ny sjanse etter at Skanska sendte over et siste tilbud.

Det er som kjent heller ikke første gang helseforetaket må avlyse en konkurranse om å bygge dette sykehuset. Tilbake i 2018 måtte byggherren også avlyse på grunn av at de mente prisene lå for høyt fra entreprenørene som regnet på oppdraget. Entreprenørene som var med i den finalerunden, Betonmast og Skanska, vurderte da rettslige skritt, men gikk ikke videre med dette. I runde to var flere aktører med, men byggherren endte opp med å gå videre med nettopp Skanska, som da var ekstra godt kjent med prosjektet og hva byggherren ønsket. Det ble valgt en totalentreprise med samhandling. I mange måneder har Skanska sammen med byggherreorganisasjonen og deres rådgivere jobbet med prosjektet. Men prisen Skanska mener de må ha for å gjennomføre oppdraget og hva byggherren kan og vil betale, stemmer ikke overens. Selv etter det siste pristilbudet som ble innsendt fra Skanska nå januar har man ikke kommet til enighet - og nå går det mot avbestilling. Skanska-sjef Ståle Rød sier i etterkant av administrasjons innstilling at han ikke har opplevd maken på sine 25 år i bransjen. Han sier rett ut at det er uforståelig og helt useriøst at en offentlig byggherre kan drive forhandlinger på en slik måte.

Nå blir det spennende og se hvordan dette skal utvikle seg videre. Vi tror ikke det er usannsynlig at denne prosessen vil få et etterspill.

Uansett må nå helseforetaket bestemme seg for hvordan de skal håndtere utbyggingen videre. Nå starter man på mange måter på nytt, etter å ha brukt over en halv milliard kroner i planleggingskostander av det nye sykehuset. Man kan riktignok gjenbruke modellen som er jobbet frem på hva man ønsker, men hele kontraheringsprosessen må restartes.

Samtidig som man avlyser, ber prosjektet om mer penger. Det bes om at den økonomiske styringsrammen for prosjektet blir økt fra 4.672 millioner kroner til 5.350 millioner kroner, og at kostnadsrammen blir økt fra 5.178 millioner kroner til 5.950 millioner kroner. Så gjenstår det selvsagt å se om dette er nok og om markedet kan levere hva utbyggerne ønsker innenfor denne prisrammen.

Det kan nå ende med delte entrepriser for utbyggingen. Det kan medføre at enkeltsummene fra entreprenørmarkedet kan bli noe lavere, men det er ikke sikkert dette vil gi en lavere totalsum. Det koster å kjøre delte entrepriser med mange overganger og tverrsnitt mellom partene, noe som igjen krever en betydelig og omfattende byggherrekompetanse og kapasitet. Denne må også bygges opp. Dette har også en pris, og kan være krevende. Det finnes eksempler på denne modellen også nå i nyere tid. Som kjent kjøres utbyggingen av det nye sykehuset i Stavanger med byggherrestyrte delte entrepriser. Her skal det være rundt 80 delte entrepriser rundt gigantutbyggingen.

Det har vært utfordringer rundt Hjelset-prosjektet helt fra starten. Som kjent ble det en bitter kamp mellom Kristiansund og Molde om hvor det nye akuttsykehuset skulle lokaliseres. Molde vant frem med Hjelset-lokaliseringen, men nå kan denne debatten på ny komme opp til overflaten, noe vi allerede ser. Mange er nok skuffet over ytterligere forsinkelse av oppstarten for sykehuset, og det er å vente at uroen rundt utbyggingen ikke er avsluttet med dette.