Ansvar som styremedlem

Antall styreverv har økt fra over 300.000 siden 2004, men få kjenner til det personlige ansvaret det innebærer å sitte som styremedlem. Mens aksjonærers ansvar for eventuell selskapsgjeld er begrenset til aksjekapitalen, har styremedlemmer et ubegrenset personlig ansvar for feil eller unnlatelser som de måtte begå. I kjølvannet av finanskrisen vil vi sannsynligvis se et økt antall søksmål mot norske styremedlemmer.

Dersom et aksjeselskap går konkurs, vil konkursboet som regel vurdere hvorvidt hele eller deler av styret kan holdes ansvarlig for eventuelle tap selskapet måtte ha lidt. Tilsvarende vil selskapet selv, selskapets aksjonærer, eller andre som måtte ha tapt penger, kunne fremme krav mot styreleder eller styremedlemmene personlig dersom man mener disse har opptrådt for passivt, eller på annen måte ikke fulgt opp sine plikter.

Aksjeloven inneholder en rekke bestemmelser som pålegger styret å opptre aktsomt og åpent. Erfaring tilsier at nordmenn tar for lett på styrejobben, og at få kjenner godt nok til regelverket. Et eksempel er påbudet om at enhver avtale et selskap ønsker å inngå med en nærstående, skal behandles i generalforsamlingen. Avtaler mellom et selskap og dets aksjonærer, eller mellom et selskap og en aksjonærs morselskap, er i praksis svært utbredt. Det samme er avtaler mellom selskap og styremedlemmers egne investeringsselskaper. Ofte er det jo nettopp egne investeringer som gjør at man sitter i styret.

Avtaler mellom nærstående
Et godt eksempel er eiendomsbransjen og såkalte single-purpose selskaper, hvor investorer går inn for å utvikle og selge en eller flere eiendommer. Her vil som regel styret bestå av flere av investorene selv. Dersom deler av eiendomsporteføljen selges til noen av disse investeringsselskapene, eller driften av bygget eller arbeider på eiendommen settes ut til et selskap som de samme investorene har aksjer i, må avtalene behandles av selskapets generalforsamling. Dette følger direkte av aksjeloven § 3-8. Bestemmelsen omfatter rett nok kun avtaler hvor selskapets ytelse har en verdi over 10 % av aksjekapitalen, men tatt i betraktning at lovens nedre grense for aksjekapital er kr 100.000,-, vil de fleste avtaler falle inn under bestemmelsen.

Det er styret som plikter å innkalle til generalforsamling. Styret må dessuten utarbeide en redegjørelse for avtalen. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

Få styremedlemmer kjenner denne regelen, og enda færre kjenner omfanget av den. Rekkevidden av hvem som er å regne som selskapets nærstående er dessuten utvidet de siste årene, og grensen er for øvrig noe uklar. Konsekvensen av brudd på aksjeloven § 3-8 vil være at avtalen er ugyldig, og at ytelsene må tilbakeføres. Dersom selskapet lider tap – det får for eksempel ikke pengene tilbake – vil dette være et krav som kan rettes mot styremedlemmene.

Ulovlig utdeling
Et annet regelsett som ofte brytes – bevisst eller ubevisst – er aksjelovens regler om utdeling. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Et salg fra selskapet til en aksjonær, vil altså kunne være ulovlig utbytte dersom prisen er lavere enn markedspris. Dersom styret har godkjent en slik avtale, vil tapet kunne rettes som krav mot disse personlig.

Skyldansvar
Et erstatningsansvar er betinget av at styremedlemmet har opptrådt uaktsomt. Etter dagens regelverk vil enhver styrebeslutning i strid med lovverket eller selskapets vedtekter som utgangspunkt være uaktsomt, og således danne grunnlag for et mulig erstatningskrav mot styremedlemmene dersom selskapet lider tap. I tillegg vil det være uaktsomt dersom styremedlemmet medvirker til å ta uforsvarlig høy risiko, utover normal forretningsmessig risiki, og selskapet taper penger som følge av dette. Andre eksempler er dersom styremedlemmet har avlagt regnskap som viser seg å være misvisende eller feil, eller dersom styret har medvirket til å mislede eller gi mangelfull informasjon til for eksempel en långiver, eller til mislighold av lån.

Styreansvar er blitt mer praktisk etter ikrafttredelsen av aksjeloven av 1997. Denne lovfestet en rekke regler om styrets tilsyns- og kontrollfunksjoner, og dessuten en rekke spesifikke handlingsplikter. Som styremedlem plikter du blant annet å holde deg orientert om selskapets økonomi, kontrollere selskapets verdiforvaltning, samt sørge for kontroll av regnskapene. Herunder er man ansvarlig for at selskapet til enhver tid opererer med forsvarlig egenkapital. Er selskapets økonomi svak, skjerpes styremedlemmenes plikt til å følge med. I lovens forarbeider står det rett ut at lovfestingen av styrets plikter blant annet er motivert av at det vil gjøre det lettere å holde styremedlemmene erstatningsansvarlig.

Straffeansvar
Et styremedlem vil også kunne risikere straff for håndteringen av sitt styreverv. Det følger av aksjeloven § 19-1 at medlem av styre kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år for forsettlig eller uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser. Videre følger det av § 19-2 at styremedlemmer kan dømmes til bøter og fengsel inntil ett år for grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet.

Økning i antall søksmål
En gjennomgang av rettssaker for norske domstoler de siste ti årene viser at det i gjennomsnitt er ført nesten én sak i måneden, mot norske styremedlemmer. Dette viser at risikoen for søksmål ikke er teoretisk, men reell.

I tider som dette, hvor markedene har hatt tunge perioder og antall konkurser har økt, vil vi også oppleve et økt antall søksmål mot styremedlemmer. Bakgrunnen er flerdelt. For det første kommer finanskriser ofte etter oppturer, hvor det har vært mulig å tjene gode penger over lengre tid. I slike perioder synes det som om mange tar større risiko, og ofte hopper bukk over formalia for å få i havn inntektsbringende avtaler. Kort sagt; man handler ofte raskere enn man burde. Når ting snur, går flere konkurs. Som følge av dette vil flere avtaler ettergås av konkursboet. I tillegg vil investorer, og andre som taper penger, snu seg mot styret, som tross alt har det overordnede ansvaret.

I en konkursbølge – som nå – vil mange styremedlemmer oppleve å bli anklaget for å ha drevet for lenge for kreditorenes regning. Som styremedlem plikter man å begjære oppbud dersom man burde ha skjønt at selskapet var insolvent; nærmere bestemt at selskapet ikke var i stand til å dekke sine løpende forpliktelser.

Viktig å huske på før man tar på seg et styreverv:
- Avtaler mellom nærstående må behandles i generalforsamling og en redegjørelse av avtalen skal registreres i Foretaksregisteret. Er du i tvil om avtalen må opp i generalforsamling; søk råd.

- Sett deg inn i reglene om utbytte.

- Sett deg inn i selskapets økonomi, vedtekter og rutiner før du tar på deg styreverv.

- Påse at det eksisterer gode nok rapporteringsrutiner for økonomisk oppfølging.

- Tegn styreansvarsforsikring. Dette beskytter mot rettslige erstatningskrav, og dekker også eventuell juridisk bistand og saksomkostninger.

- Sett deg inn i oppbudsplikten.

- Sørg for jevnlige styremøter. Før styremøteprotokoll.

- Påse at administrasjonen har klare nok instrukser.

- Ha kontakt med selskapets revisor. Sørg for å få revisorrapportene.

- Sørg for at skattetrekksmidler settes på egen konto. Husk at dette ikke er driftskapital.