Universell utforming en omfattende sak
De nye standardene om universell utforming av byggverk som ble overrakt kommunal– og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) 27. januar av Standard Norge, er et meget omfattende dokument som vil få meget stor betydning for byggenæringen. Men det ligger en enorm oppgave i det å formidle hva dette egentlig innebærer. Så langt har dette vært en sak for de spesielt interesserte, men nå må budskapet selges til hele byggenæringen.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteytinng.
- Vi skal være med å bidra fra vår side for å løfte kunnskapsnivået om universell utforming i bransjen, sier Navarsete. Statsråden mener de nye standardene vil gjøre det enklere for den enkelte aktør i byggebransjen. - Nå er det viktig at ikke alle finner opp alt selv. Her er det faktisk noen som har tenkt i fellesskap i bransjen, og det synes jeg er veldig bra, sier hun.
For vår del tror vi at det må lages en større informasjonskampanje for å få solgt inn budskapet til dem det gjelder.
Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.
Standardene inneholder konkrete krav og anbefalinger. De omhandler først og fremst løsninger i bygninger, men berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning.
- Standarden er i hovedsak utformet for nybygg, men den kan også brukes hvis man skal foreta store ombygninger, sier administrerende direktør Trine Tveter i Standard Norge. Standarden er tilgjengelig i Standard Norge sin nettbutikk.
Standard Norge er i ferd med å utvikle en egen standard for universell utforming av uteområder. Den er planlagt ferdig ved årsskiftet 2010/2011. Den vil blant annet ta for seg for parker, badeplasser, friluftsområder og lekeplasser.
Vi håper at myndighetene er klar over at dette medfører til dels store økonomiske uttellinger også på offentlige bygninger og utearealer og at det følger penger med i de offentlige budsjetter slik at Stortingets intensjoner virkelig blir ivaretatt.
