Askøy Senter

Rett før jul ble Askøy Senter på Øvre Kleppe på Askøy åpnet etter omfattende ombygging av eksisterende del og utbygging på 14.000 kvadratmeter.

Askøy Senter er nå på 21.000 kvadratmeter, inkludert 6.000 kvadratmeter parkeringsareal.

Under budsjett
Både ombygging og nybygg er tegnet av arkitekt Rolv Eide og utført i totalentreprise med avtale om åpen bok av Larsen, Atterås & Brosvik AS. Tiltakshaver er Zurhaar & Rubb AS. Sprengningsarbeidene på tomten startet i juni 2008. Bygget stod ferdig i november 2009. Prosjektleder Steinar Floen i LAB forteller at arbeidene ble fullført til avtalt tid og under budsjett. – Vi hadde en kontrakt på 115 millioner kroner eks mva, men endte på 108 millioner kroner.

450-500 millioner
Senterleder Tone Haugland forteller at når alle leietakere har flyttet inn vil Askøy Senter inneholde drøyt 45 leietakere innen klær, sko, matvarer sport, jernvare, apotek, gullsmed, urmaker, parfymeri, interiør, frisør, leker, bokhandel og radio/tv.

– Senteret innholder også solstudio og flere spisesteder. Barn har et eget lekerom. Fordelingen mellom butikkareal og fellesareal er 75/25 %. Forventet omsetning i 2010 er 450-500 millioner kroner. Senteret innholder i overkant av 200 arbeidsplasser. Primært nedslagsfelt er Askøy og Bergen Vest.

Betongelementer
Tomten var på 16 mål og kupert. Cirka 35.000 kubikkmeter faste masser er sprengt bort. Massene ble fraktet til Storebotn Industriområde et par kilometer lenger nord på Askøy.

Bygget er tilnærmet rektangulært. Bærende konstruksjon i den nye delen er i betongelementer. Taket er flatt, isolert og tekket med papp. Over et atrium midt i bygget er det et glasstak på 200 kvadratmeter. Fasadene består av steni-plater og keramiske fliser, noe som betyr lang levetid og enkelt vedlikehold. Innvendig er det betong og fliser i fellesareal. I butikkene er det fliser eller tre på gulvene. Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Det er mulig å bygge kjøpesenteret videre ut.

Gode energiløsninger
Kjøpesenteret varmes opp med overskuddsvarme fra ventilasjonsanlegg og med elektrisitet. Daglig leder Tom Gjendemsjø i Bergen Elteknikk sier at beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 245 kWh.

– Det er gjennomført flere tiltak for å redusere energiforbruket. Det er effektiv varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg. Ventilasjonen er behovsstyrt og styres etter hvor mye CO2 det er i luften. Klokken 07.30 slås en tredjedel av lyset i fellesarealene på. Klokken 09.50 slås resten på. Klokken 20.15 slås en tredjedel av lyset av. Resten slås av når de siste menneskene forlater bygget om kvelden. Lyset har dagslysstyring, og dempes når dagslyset blir sterkere. Det kommer mye lys inn gjennom glasstaket i atriet. I butikkene slås effektbelysningen seg på klokken 09.45 og av klokken 20.15. vi har oppfordret alle til å bruke energivennlige lyskilder. Om sommeren åpnes 12 takluker i glasstaket for kjøling. Først når dette tiltaket er utnyttet slås annen kjøling på.

Det er to ventilasjonsanlegg i kjøpesenteret, ett for matvarebutikken og ett for resten av senteret. Begge er balanserte. Bevegelseshemmede kunder har tilgang til alle etasjene via rulleband. Bygget har SD-anlegg og er fullsprinklet. Avfall fra butikkene tas hånd om i en miljøstasjon med komprimatorer. Senteret har seks ladestasjoner for elbiler. Det er 400 parkeringsplasser i og rundt kjøpesenteret. Parkeringen er gratis.

Nytt bæresystem
Floen sier at den største utfordringen var å rive en bærende vegg i overgangen mellom eksisterende og ny del.

– Vi la inn et nytt bæresystem i stålsøyler og stålbjelker til erstatning for det eksisterende bæresystemet av betongelementer.

Da aktiviteten var på topp var 70 personer i aktivitet på byggeplassen. Arbeidene skjedde uten noen fraværsskader. Floen trekker fram gode forhold til underentreprenører og byggherre som en forklaring på at prosjektet har gått bra.

Arkitekt Rolv Eide sier at hans største utfordring var å sy nytt og eksisterende bygg sammen. – Til tross for at det eksisterende bygget hadde saltak og var i betong, valgte vi å planlegge og føre opp et moderne bygg. Vi beholdt fargetonene fra det eksisterende bygget. Jeg synes at kjøpesenteret har glidd fint inn på tomten. Innvendig var det krevende å få alle nivåer mellom ny og eksisterende deler til å gå sammen. Det klarte vi med god hjelp fra rådgivere og entreprenør.

Tekst og bilder: Ole Harald Dale