Klimafokus på byggenæringen

Det er svært gledelig at statsråd Kleppa tar initiativ til en felles plattform mellom myndigheter og næringen når det gjelder energieffektivitet både i eksisterende og nye bygg. I årevis har en rekke regjeringsinitiativ, forskjellige departementer og offentlige utvalg, forskningsinstitusjoner og næringen selv, foreslått en rekke ulike ideer og tiltak. Vi trenger ikke flere forslag og utredninger nå, men en handlingsplan som er forutsigbar og hvor det er enighet om hvordan vi skal få det til.

Kleppas invitasjon kom både i statsrådens foredrag på åpningen av Bygg Reis Deg 2009 på Lillestrøm og i KRDs nye miljøhandlingsplan. Målsettingen er at arbeidsgruppen skal legge fram en plan til sommeren 2010.

Både BNL, det regjeringsoppnevnte Lavenergiutvalget og andre har gitt råd til myndighetene om at det er nødvendig å sette mål for redusert energibruk og å utarbeide en handlingsplan for energieffektivisering i bygg. Næringen har foreslått en rekke virkemidler som vil føre til mindre klimagassutslipp og redusert energibruk i bygningsmassen, men handling gjenstår.

Det har tidligere syntes som om myndighetene mente at vi skal få ned energibruken i bygg ved kun å stramme inn på forskriftskravene til nybygg og større rehabiliteringer. I og med at det bare er omkring 1 % økning av bygningsmassen årlig, vil det ta mange år før man får vesentlige innsparinger i den totale energibruken. Om 30 år vil 70% av bygningsmassen være bygget før 2009. I KRDs nye miljøhandlingsplan signaliserer imidlertid myndighetene at de vil ha fokus på eksisterende bygningsmasse både når det gjelder energibruk og miljøtilstand generelt. Det støttes av BNL.

Det er i den eksisterende bygningsmassen at vi har mest å spare, men hvor det er vanskeligst å gjøre tiltak. Politikerne skyver spørsmålet om støtte til energieffektivisering over til Enova, og sier at de har midler til dette. Det stemmer ikke. Enova har i dag ikke støttemidler til energieffektivisering i små prosjekter som husholdninger og mindre foretak. De har støtte til kommuner og store prosjekter, men dette blir utilstrekkelig om vi skal nå ambisiøse klimamål.

BNL håper KRDs miljøhandlingsplan skal få innflytelse på hvordan Enova bruker virkemidlene sine. Det er behov for enkle og rettighetsbaserte ordninger for støtte til energieffektivisering. Dersom dette ikke kan skje innenfor Enova ordinære virkemidler, bør det etableres et eget fond for dette som treffer både næringsdrivende innenfor yrkesbygg, men ikke minst husholdningene. Og virkemidlene må være så gode at næringsdrivende og husholdningene ser seg tjent med å investere miljøriktig, både ved nybygg og rehabilitering, eller som rene miljøtiltak. Da må inntjeningstiden for en miljøriktig investering være kort. R6, som er rehabilitering og nybygg for ingen ringere en Miljøverndepartementet selv, viser med all tydelighet at i skjæringspunktet mellom initialkostnad og livsløpskostnad, så tenker selv staten kortsiktig. Hvordan skal politikerne med troverdighet kreve at alle vi andre skal tenke annerledes?

BNL har også lansert skattefradrag for energieffektiviseringstiltak for husholdningene. Det har den store tilleggsfordelen at det også stimulerer det hvite arbeidsmarkedet. Det er grunn til å tro at svært mye oppussing og rehabilitering i husholdningene foregår i det svarte markedet. Når utgiftene må dokumenteres for å få skattefradrag, blir svart arbeid mindre utbredd. BNL vil forsterke arbeidet med å få etablert en slik ordning.

BNL venter nå på en formell invitasjon til å delta i arbeidsgruppen.