Tangen vgs

Tangen videregående skole har tatt i bruk et nytt skolebygg på Tangen i Kristiansand sentrum.

Skolebygget er på 19.500 kvadratmeter, inkludert et parkeringsanlegg på 2.300 kvadratmeter. Totalkostnad er 650 millioner kroner, inkl tomt, kommunal infrastruktur og mva. Tiltakshaver er Vest Agder fylkeskommune. Skolen er tegnet av det danske arkitektfirmaet 3XN AS og ført opp i byggherrestyrte sideentrepriser. Prosjekt- og teknologiledelse AS har hatt prosjekt- og byggeledelsen. Rivning av gamle Tanken skole som lå på tomten startet i januar 2007. Grunnarbeidene startet i april samme år. Skolen ble tatt i bruk i august i år.

Betyr mye
Lærer og brukerkoordinator Alice Haugland ved Tangen vgs forteller at skolen er dimensjonert for inntil 940 elever. Det er 160 ansatte ved skolen.

Utdanningsprogrammet omfatter bygg og anleggsteknikk (285 elever fordelt på tømrer, snekker, maler, rørlegger og blikkenslager), restaurant og matfag (195 elever), medier og kommunikasjon (150 elever), design og håndverk (120 elever), studiespesialisering med forming (120 elever) og studiespesialisering (60 elever). Skolen kan også ha ti elever på tilrettelagt undervising. Elevene kommer fra hele Vest Agder.

Haugland sier at det nye skolebygget betyr veldig mye. – Vi har vært spredt på fem ulike steder og blir nå samlokalisert i et moderne og fremtidsrettet skolebygg med en oppdatert utstyrspark. Vi får en samlet kultur med jevn kjønnsfordeling. Tidligere hadde noen steder klar overvekt av gutter eller jenter.

Krevende tomt
Prosjektleder Kristian Dølvik i Prosjekt- og teknologiledelse forteller at grunnforholdene var vanskelige. – Tomten inneholdt sterkt for forurensete masser fra den gangen det lå et gassverk her. Massene ble transportert til Danmark og destruert termisk. Siden tomten ligger ved elva Otra var det nødvendig å ha vanntett spunt rundt hele tomten. Kjelleren er støpt vanntett. Grunnen består av sand, silt og leire, så bygget har en betongsåle som hviler på 455 betongpeler på opptil 28 meters lengde.

Flettede etasjer
Bygget er 60 meter langt, 40 meter bredt og 22 meter høyt. Bærende konstruksjon er i plasstøpt betong. Det gir ifølge Dølvik en konstruksjon med lite søyler og mulighet for store åpne løsninger. Bygget har komplisert geometri. Etasjene ligger som to sett med tre plater som er flettet inni hverandre. Midtdelen av bygget har dermed seks etasjer, mens sidedelene har tre etasjer hver. Taket er flatt, isolert og folietekket.

Fasadene har en kombinasjon av glass, stenderverk med steni-plater og partier med fasadeelementer med skiferkledning. Utenpå hovedfasaden er det en signaturskjerm i laminert glass. Den er både en del av solavskjermingen og kunstnerisk utsmykning.

Himlingene inneholder belysning, sprinkler og høyttalere. Veggene inne i bygget er delvis i malt gips og delvis i malt betong. Gulvene har epoksybelegg oppå påstøp med lydmatter. I avdelingen for restaurant og matfag er det cirka 3.000 kvadratmeter med fliser på gulvene. I avdeling for bygg og anleggsteknikk er det montert en heis som tar inntil 4,5 tonn og dekker tre etasjer og en kran som løfter to tonn. I første etasje i den østlige sidefløyen ligger det auditorium med plass til 240 personer. Det kan deles opp i 150 og 90 plasser. Stolradene er festet i bakkant slik at renholdet blir enkelt. På taket ligger det en uteterrasse der det der klargjort for en urtehage.

Tre amfi
Bygget inneholder verksteder i sidefløyene, med seks meters takhøyde og teorirom i midtfløyen, med tre meters takhøyde. Mellom sidefløyene og midtfløyen og midt i midtfløyen ligger det tre amfi. Disse gjør bygget meget transparent. I det midtre amfiet er det flere tramper (trappelignende ramper) av stål mellom etasjene. De er drøyt 20 meter lange og ble heist inn med mobilkran før bygget ble lukket. Over amfiet er det et glasstak. Da dette ble bygget ble det montert et midlertidig fagverk som arbeidsplattform. Før glasstaket kom på plass lå det et provisorisk lokk over amfiet. Tomten er ferdig utbygd, men det er mulig å øke arealet ved å bygge mezzaninetasjer i i sidefløyene.

Mange utfordringer
Dølvik sier at det var mange utfordringer i tomt og oppføring av bygget. – Både grunnforhold, infrastruktur og riggforhold var krevende. Vi hadde rigg på nabotomten og kran inne i bygget. Framdriften var kompleks. Hovedfremdriftsplanen ble revidert sju ganger. Det å bygge så mange ulike funksjoner inn i ett bygg har også gjort prosjektet krevende. De krevende arkitektur- og designforutsetningene stilte store krav til alle som var med på prosjektet.

Av spesielle løsninger trekker Dølvik frem de seks supersøylene i bygget. – De er glidestøpte, noe som ga rask framdrift, og inneholder avstivning, heiser, trapper, tekniske rom og vertikale føringsveier for tekniske installasjoner. Andre spesielle løsninger er flettingen av etasjene, signaturskjermen og grensesnittet mot Otra. Det er et ti meter bredt område mellom bygget og Otra. Her skal elevene på restaurant og matfag ha uteservering. Det er en kommunal kaifront langs elven med kommunale båtplasser.

Energieffektivt
Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Bygget har vannbåren oppvarming med rør i gulv og konvektorer, basert på fjernvarme. Det ble også brukt fjernvarme til uttørking av bygget. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 110 kWh. I tillegg til signaturskjermen har bygget solavskjerming med utvendige persienner.

Sidefløyene har balansert ventilasjon, mens midtfløyen har hybrid ventilasjon. Bygget er fullsprinklet og har senkbare røykgardiner fra tredje etasje og opp mot de åpne atriene. I auditoriet og avdeling for restaurant og matfag er det komfortkjøling. Alle flater er renholdsvennlige. Det er brukt lavemitterende materialer for å unngå avgassing. Fasadematerialene er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Bygget har pussebalkonger for vindusvask. Inne i bygget skal det brukes mobil lift for skifting av armaturer og rengjøring. I parkeringsanlegget er det plass til 64 biler. Det er sykkel og mopedparkering både utendørs og i kjelleren.

Lærerikt
Dølvik forteller at det var 150 personer med på byggingen i snitt og 200 da aktiviteten var på topp. – Det har vært et lærerikt prosjekt. Det har vært krevende å styre 30 entrepriser og grensesnittene mellom dem. Vi har også lært mye om arealoptimalisering og kostnadsstyring. Arkitekten har hatt et sterkt fokus på design, noe som har ført til at rådgiverne har skjerpet seg.

Haugland sier at det har vært veldig interessant å være med på prosjektering og oppføring av et bygg som betyr en ny hverdag for de ansatte ved skolen.

Godt samspill
Sivilarkitekt Palle Holsting i 3XN sier at den største utfordringen i planleggingen av bygget lå i å få til et godt samspill mellom de ulike fagavdelinger som er i bygget. – Derutover var bygget krevende rent arkitektonisk. Reaksjonene vi har fått er langt overveiende positive, også fra naboer og folk som bor på den andre siden av elven og det har vært deilig å høre.

Tekst og foto: Ole Harald Dale