Kilen Brygge

Kilen Brygge har tatt havnebassenget i bruk, og er i ferd med å skape en ny bydel i Sandefjord.

Sandefjord har i dag flere større og konkurrerende boligprosjekter. Prosjektet Kilen Brygge har tatt i bruk det gamle industriområdet innerst mot nord i Kamfjordkilen. Behovet for virkelig kystnære boliger har gjort at utbyggerne også har tatt i bruk selve havnebassenget nesten ut der hvalfangstbåtene en gang lå i sommeropplag. Bygningsmassen ligger delvis på land og delvis ut i sjøen. De to pirene med Hus 1 og Hus 2 som hittil er ferdige, stikker over 100 meter ut i fjorden. I tillegg til disse to, viser takt og målsetting i Utbyggingsetappe 1 at ambisjonene er i orden. Hus 3 og Hus 4/5 er innflyttet og hus 6 vil være ferdig sommeren 2008. På slutten året settes arbeidet i gang på Kilentorget med Hus 7, med en byggetid på ca 18 måneder. Dette bygget vil være på ca. 20.500 kvm fordelt på 11 etasjer, og har en sentral rolle siden det også vil inneholde en energisentral i kjelleren.

Store planer

Totalt har Kilen Brygge As et utbyggingspotensial på Kilen Vest og Kilen Øst på ca. 77.000 kvm. Det er nå igangsatt ytterligere prosjektutvikling for ca 32.000 kvm utover de bygg som er ferdige / innflyttet. Hele prosjektet vil foregå etappevis over en lengre periode og bestå av hundrevis av leiligheter, et hotell, kontorer, diverse næringsvirksomhet, parkeringshus og andre servicetilbud. De endelige investeringskostnadene er ikke kjent.

I dag er Kilen Brygge AS heleid av AF Gruppen. Da kommunen bestemte seg for å legge til rette for en utbygging av dette området på 90-tallet, var det andre eierkonstellasjoner enn i dag. - Det har vært varierende eierforhold som nå er stabilisert, AF Gruppen kom med i 1999, sier administrerende direktør Knut Heinitz i Kilen Brygge.

Krevende grunn

Tidligere tiders industrivirksomhet på området og fra nærliggende bedrifter kunne satt en effektiv stopp for alle byggeplaner på sjøen og i strandkanten. Også i Sandefjord foregikk avfallshåndtering tidligere på en nå tvilsom måte. Resultatet var sterk forurensing i grunnen, utlekking av miljøgifter i bassenget og myndighetskrav om å gjennomføre tiltak overfor forurensede sedimenter. Det var også fra Statens Forurensingstilsyns side en bekymring for oppvirvling av forurenset sjøbunn i forbindelse med posisjonering av pelene. Sandefjord kommune, SFT og utbyggerne gikk sammen om opprensing og kostbar masseflytting av byggetomta, som omsider ble erklært fullstendig friskmeldt og byggeklar.

AF Gruppen og AF Spesialprosjekt utførte de første grunnarbeidene med kjelleretasjene på Hus 1 og Hus 2. Under pirene er det plassert parkeringsanlegg, som er koblet til et stort parkeringsanlegg på land, under Kilentorget. Av praktiske årsaker ble kjelleren under Hus 2 også etablert av AF Gruppen. Grunnforholdene består av løse masser, hele bygningsmassen er derfor fundamentert til peler. Dybden i sjøen til fjell er sterkt varierende, fra 9 meter ved land til over 70 meter ytterst på pir-endene. På land foregikk arbeidet i tørr byggegrop, mens det i sjøen ble utført med vanntette, plasstøpte kjellere.
- Fundamenteringen var utfordrende. Under Hus 2 var det en del kupert fjell, med en bratt skrent. Det måtte løses med stålkjernepeler som ble boret ned. Frykten for oppvirvling av forurenset sjøbunn ble løst med at en duk på sjøbunnen ble ballastert med 30 - 40 cm med pukk, forteller prosjektleder Aslak Flore hos Rambøll. Firmaet var sterkt engasjert på Kilen Brygge, og var rådgivere på byggeteknikk, brann og geoteknikk.

- Vår kontrakt startet med å legge lokk over kjelleren, forklarer Tore Kinander, prosjektleder i Buer Entreprenør. Buer overtok som totalentreprenør for Hus 2 høsten 2005. På den krevende jobben valgte de å ta med seg Våle Bygg, et annet selskap i Backegruppen. Buer bygde også parkeringsanlegget på land.

Maritim oppmerksomhet

Begge pirhusene består egentlig av flere bygg, med felles grunnplan og kjeller. De smale slissene ses ikke før man er tett innpå, eller i en spesiell vinkel.

- Vi bygger ikke en båt, men vi bygger en bygning på vann; Dette faktum må få sette sitt preg på den, sier arkitekt Niels Torp. Byggene bærer allikevel med seg typiske elementer fra kystkulturen og fra byens stolte sjøfartshistorie. Likheten til baugen på et skip er skapt med delvis utkragete etasjeskillere i front, som henger fremover i havnebassenget. Rekkverk og enkelte gangbruer fra en oppgang til en annen bygningsdel, samt det mangeartede uttrykket med flere materialer i fasadene, påkaller en maritim oppmerksomhet. Hus 2 har et bredt utvalg av fasadekombinasjoner; Sandwich betongelementer, Norsal platekledning, murt sekkeskurt tegl, lakkerte aluminiumsplater og skråskåret splittpanel av typen Royalimpregnert furu.

Virkelig nærhet til sjøen

Begge pirhusene har et offentlig areal rundt seg på bryggene, Bryggevandringa, og denne er allerede blitt populær for beboere i området. Utfordringen for arkitekten ved denne type bydelsbygging har vært å dimensjonere de offentlige rom i forhold til den menneskemengde som inviteres som brukere. Langs bryggene er det anlagt en større båthavn. Kaidekkene ligger svært lavt i skvalpesonen, og dette var en utfordring for rådgivere og entreprenører. Alle konstruksjoner er vanntette opp til kote 2,3. I alle oppganger og ved innkjøring til parkeringskjeller er det innslisset aluminiumsskinner for innsetting av skott, dersom en stormflo skulle melde sin ankomst.

Kollektorsystemet

Som nevnt skal det etableres en energisentral i kjelleren på høyhuset som skal bygges. Det er nå en midlertidig varmesentral for de beboerne som er flyttet inn, som sørger for den varmen det er behov for. Energibehovet i hele Utbyggingsetappe 1 utgjør 2GWh, og det er et vedtak i reguleringsbestemmelsene at Kilen Brygge skal ha et varmepumpesystem. Kilensundet er imidlertid for grunn til å legge ut et rør på en dybde med stabil temperatur året rundt. Biovarme AS kunne raskt konstatere at det ikke var mulig med en klassisk løsning. Kollektorer ble løsningen, ett system med en boks og flere rør formet som et kvadrat. Dette er plassert rett under pirene, og kjølemediet, her glykol, tar opp eller avgir varme på vanlig måte.

- Det er jo ofte slik det er når man kommer inn i prosjekter der det ikke er foretatt nok tekniske undersøkelser. Man må være kreativ for å få løst problemet. Å bruke kollektorer er hittil ukjent, sier Iren Røset Aanonsen, prosjektutvikler/markedssjef i Biovarme as.

- Vil det fungere, og kan det bli en foregangsmodell for tilsvarende bryggeprosjekter?

- Det er kjent teknologi, det nye er at det her er brukt nesten i strandsonen. Mengden effekt vil være ett spørsmål, men at det vil fungere er det ikke tvil om, avslutter Aanonsen.

Flere av leilighetene er gjennomgående, med muligheter for makrellfiske fra terrasse eller balkong. De har et høyt utstyrsnivå med vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon. Arbeidene i bad og våtrom var særdeles flott utført.
For Buer og Våle Bygg var det en stram framdrift, men alt ble levert i forhold til tidsplaner og kontrakt.

- Det er kompliserte bygg, med mange og spesielle arkitektoniske løsninger. Det har vært en krevende prosess for å unngå fallgruvene med vannlekkasjer og kuldebroer. Det var også en utfordring i det store spektret i materialvalget, men så er da også uttrykket i fasadene blitt svært bra, sier Buers Tore Kinander .

Tekst: Trond Joelson

Foto: Leif Øyen