Skifte farge på hortensia

Synes dere hadde en fin artikkel om hortensia.

Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med følgende: Vi har en lyseblå hortensia på sørsiden av huset, og jeg kunne tenke meg at den skiftet farge til rosa.

Jeg fikk råd fra en «lærd» om å øke PH-verdien naturligvis - og å bruke kalk. Prøvde for to år siden, men ingenting skjedde egentlig. Kanskje det ikke går heller? Dette er en etablert busk-hortensia som trives og har vakre, store blomster, og jeg steller den ellers med omsorg.

Vi tok over hagen i 2008, og den var der da. Jeg vet ikke hvor gammel den er. Går det ikke så er det ikke så farlig – som sagt blomstene er jo så vakre! Jeg bare synes denne lyseblå fargen ser så kunstig ut-

Men hvor mye kalk må til egentlig, og når pååret? Våren? Flere ganger? Hadde vært supert med noen konkrete råd. Jeg klipper den ned etter blomstringen er ferdig og busken har vel en diameter på 90 cm tenker jeg.

Hilsen Cathrine hageentusiast

Hei Cathrine

Nå er det sånn at den blå fargen ofte henger sammen med surhetsgraden i jorden (pH som du nevner), men hvis planten har etablert seg som blå i det sure miljøet, kan det ta tid - hvis det overhodet er mulig - å få den til å konvertere til rosa.

Som du så riktig skriver, blir blomstene røde/rosa når de står i alkalisk jord (høy pH). At busken vil skifte farge fra blå til rosa er ikke noe som vil skje over natten, men forhåpentligvis sakte, men sikkert. Det er også viktig å huske på ikke å pøse på med kalk, da dette vil få planten til å mistrives, siden det er en surjordsplante. Kalk binder også næringsstoffene i jorden, slik at du på denne måten sulter ut planten din.

Et gammelt kjærringråd er å heve pH'en i jorden ved å tilføre fosfor. Fosfor fungerer som en barriere og hindrer sulfur i å bli absorbert av planten. På denne måten opplever planten at jorden er mindre sur enn den egentlig er og kanskje vil regarere med å bli rosa.

Du har en utfordring her, men jeg håper at mine råd samt en god porsjon med tålmodighet vil gi deg det resultatet du ønsker. Lykke til!

Med vennlig hilsen
Marit Næss Jørgensen