Les Byggeindustrien digitalt
Bama begynte med steinfrie druer i mindre volum midt på 90-tallet i løsvekt. Da de steinfrie kom i beger fra 2000, løsnet det.
– Det tok av med en gang, og vi skjønte fort at dette var noe å satse mer på, sier kategorisjef Hilde Ohnstad i Bama.
Året etter sto de steinfrie druene for 27 prosent av druesalget. I dag har andelen vokst til hele 79 prosent.
– Folk er tydeligvis fornøyd med å slippe å svelge eller spytte ut steiner. At de kommer skjermet innpakning, har også vært en suksess, sier Ohnstad.
I gjennomsnitt spiser nordmenn i underkant av seks kilo druer i året.
Navn viktigst
Om få uker begynner Bama å merke de steinløse druene med navn. Først ute er de røde sortene Crimson og Flame og de grønne Thompson og Sugraone.
– Sannsynligvis vil det føre til at nordmenn blir mer opptatt av hvilken druesort det er og hvordan den smaker, enn hvilken farge druen har, sier Ohnstad.
De røde er mest populære. De er også mer jevne og ensartede gjennom året, ifølge Bama.
– Det kommer et vell av nye druesorter nå. Produktutviklingen i bransjen er svært stor. De fleste blir aldri kommersielle, men det søkes kontinuerlig etter nye sorter som er bedre enn de eksisterende, både når det gjelder smak, holdbarhet og utseende, sier hun.
Bama importerer druer fra flere land i løpet av året. Italia og Sør-Afrika er de to største leverandørene, og nå i januar og februar er det druer fra sistnevnte som råder grunnen alene i norske butikker.
Steinløs formering
Men hvordan kan druer formere seg når de ikke har steiner som kan bli til nye planter?
– Det skjer ved at man skjærer av en stikling, det vil si en bit av plantestengelen, og setter den i vann eller i jord for å få den til å slå rot. Den andre måten er å pode stiklingene inn i et voksent tre, på en såkalt grunnstamme, sier druedyrker Arild Syversen i Asker.
Det er for øvrig de samme metodene som brukes for dyrking av de fleste typer frukt og bær.
– Noen av de steinløse druetypene har egentlig steiner, men de er så små og myke at man ikke merker dem, sier han.
Syversen har i mange år dyrket druer og testet ut hvilke sorter som klarer seg best utendørs i et nordisk klima. I løpet av et år får han fram nærmere et tonn druer.
Den som ønsker å starte egen drueproduksjon ved å putte steiner i en potte med jord, må ha god tålmodighet.
– Det går nok an å få det til å bli en plante, som så også bærer frukt. Men det tar tid. En druefrøplante må gjennom en ungdomsfase på flere år før druene kommer, sier Syversen.
Druesorter uten stein:
Crimson: Røde. Lang holdbarhet, fast skinn og saftig kjerne. En favoritt på supermarkeder verden over. Tilgjengelige nesten hele året.
Flame: Røde. Introdusert på 1970-tallet, krysning av blant andre Thompson og Cardinal. Fast skinn og søt på smak. Den nest mest populære druen i USA.
Thompson: Lys grønn. Avlang og stor frukt. Søt og saftig smak. Det amerikanske navnet på sultana-druen. Oppkalt etter engelskmannen William Thompson, som i 1863 emigrerte til California og startet med druedyrking.
Sugraone: Lys grønn. Litt rundere enn Thompson. Mild, søt smak, med en anelse muskat. Gir distinkt knaselyd mellom tennene.
Herfra kommer druene:
Sør-Afrika: desember – april
Chile: mars – mai
India: april – juni
Egypt: juni – august
Marokko: juni – juli
Saudi-Arabia: juli
Italia: juli – desember
Spania: juli – oktober
Hellas: august – oktober
Brasil: oktober – desember