Les Byggeindustrien digitalt
Språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen håper vi sjelden får bruk for å gå i rosetog i framtida, men mener ordet vil få en selvsagt plass i språkhistorien. Nyskapningen gikk til topps av flere grunner.
– Så vidt vi vet, var det helt nytt. Mange andre kandidater har ligget og vaket før de tok av i 2011, men dette har vi ikke registrert tidligere. For oss er det også et poeng å velge et ord som ikke bare er nytt og kreativt, men et ord som er godt forankret i det norske språksystemet, sier Vonen til NTB.
Rosehyllest, rosemarkering og rosemarsj er andre varianter. Da trikken ble stående bom fast i et av rosetogene i Oslo sentrum, oppsto ordet rosefast.
Fem små tegn
Tidligere var 22. juli spesiell for dem som hadde bursdag den datoen, eller en annen hyggelig markering. Etter 2011 har datoen fått en egen plass i den norske historien – og i det norske språket. Akkurat som 9.11 peker tilbake på en grufull hendelse i USAs historie, vil de fem tegnene 22.7. bli ensbetydende med terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.
– 22.7. var faktisk en kandidat vi vurderte, selv om man kan diskutere om det er et ord. Vi har sett at det noen ganger gis alternative former, enten 22/7 eller bare 2207. Folk ønsker tydeligvis å la det få en fast form i språket som gjør det litt annerledes enn andre datobetegnelser, påpeker Vonen.
Når uvanlige hendelser inntreffer, er pressen ofte kreativ i sin språkbruk. «Moldejazz i sørgemoll» skrev Dagbladet om jazzfestivalen som ble avsluttet 23. juli. «Ett minutts tour-stillhet» ble det i Tour de France. Harald Stanghelle i Aftenposten skrev om samfunnspanikk allerede dagen etter angrepet.
I Norsk Aviskorpus ble terrormanifest registrert som nyord i dagene etter angrepene. Det samme ble konspiranoid, internettradikalisering og bloggprosa.
Språkdirektøren trekker fram «ytringsansvar» som ett av de interessante ordene som ble mye brukt i debatten om ytringsfrihet under ansvar.
Duftende nyord
Men ikke alt handlet om terror i 2011. Sjasminrevolusjonen i Tunisia utløste hele den arabiske våren – begge helt nye begreper. En tunisisk journalist knyttet revolusjonen til den hvite, duftende blomsten. Sjasmin er Tunisias nasjonalblomst og symbol på renhet, livsglede og toleranse, ifølge den franske radiokanalen Europe 1.
Vonen påpeker at hendelser og fenomener mot slutten av året naturlig nok får mye oppmerksomhet, også når språkfolk skal oppsummere.
– Lavkarbo er ikke helt nytt, men tok virkelig av i 2011, både som substantiv og adjektiv. Problemet er at det vanskelig lar seg bøye, fordi det jo opprinnelig er et forledd. Det skiller seg dermed fra rosetog, som kan bøyes etter helt tradisjonelt norsk mønster, sier han.
Smør i alle varianter lyser mot oss fra spalter og nett, både smørtoll, smørhysteri og smørfri jul.
Innrømmer unoter
IKT-verdenen har for vane å generere mange nye ord. Nettbrett har seilt opp for fullt, ifølge språkdirektøren. Det er ikke nytt, men ser ut til å vinne innpass omsider. Det samme gjelder strømming, mener Vonen, og da snakker vi ikke om svensk sild.
– Strømming – et avløserord for streaming – er i ferd med å feste seg. Språkrådets datatermgruppe foreslo bruk av dette avløserordet i sommer, sier han.
Språkdirektøren, som selv er ny av året, oppfordrer folk til å la seg inspirere av alle de gode norske ordene som har kommet opp.
– Tenk norsk ordlaging der hvor det ikke er gode ord fra før. Alle kan være med – det er ikke sånn at Språkrådet bestemmer hvilke ord som skal brukes her i landet, understreker han. Språklig irriterer han seg mest over seg selv, han må innrømme at han tilhører gruppen kalt forholdister. Altså dem som bruker uttrykket «i forhold til» mer enn godt er.
– Vi kan alltid jobbe med å bli bevisste språkbrukere, og jeg må jobbe med mine egne unoter, sier han.