Besøk av hest i villahagen

− Du har hage, har du ikke? Vil du ha hest på overnattingsbesøk? spurte min venninne. − Ja, selvfølgelig, svarte jeg. Hva gjør man ikke for sine barn, roser og gamle venner. (Bildekarusell)

Åse Nordanger var tidligere i høst på vei fra Danmark til Snåsa med hest i henger og hund i bagasjerommet. Folk og dyr trenger hvile når de er på langtur, og vi liker besøk. Vi bor i et villastrøk i Oslo og har, naturlig nok, ingen stall. Derimot har vi hage med nylagt plen.

− Hesten spiser vel ikke rhododendron, den er giftig vet jeg. Keiserkrossveden er kanskje giftig den også? sa jeg.

− Neida, neida, jeg setter opp en innhegning, sa Nordanger. − Ja, gjør det, sa jeg, med en viss lettelse. − Hesten kan alltids lunte litt rundt kirsebærtreet. Det er allerede mishandlet. Eh, jeg mener beskåret. Dessuten er gresset så langt at hesten neppe får lyst på kirsebærbark.

Nordanger er skulptør med fokus på dyr. I atelieret sitt på Snåsa former hun skulpturmodeller i leire, og deretter tar hun modellen med seg til Danmark for støping i bronse.

Nordanger tar skulpturoppdrag fra private og offentlige for inne- og utemiljø. Hennes siste oppdrag er for Grong Sparebank som har bestilt en bjørnebinne med to unger i full størrelse. Når skulpturene kommer fra støperiet i Danmark en gang utpå våren, skal de installeres permanent foran Sparebanken i Grong. Avdukningen skjer i mai 2012.

Fraktet hest og bjørn i henger
Hva er sammenhengen mellom bjørn på Grong og hest i en villahage i Oslo, lurer du sikkert på nå. Nordanger brukte hestehenger for bjørnetransporten til Danmark − altså, vi snakker skulpturer, ikke levende bjørn.

− Jeg kunne jo ikke reise hjem fra Danmark med tom henger, sa Nordanger og smilte.

Survivor, en 16 år gammel ponni, skulle følge med hjem til Nordangers småbruk på Snåsa, der hun allerede har fem hester, to kaniner, to katter, to hunder, og tolv godslige høner. Hjemme på Snåsa ventet også datteren Vilde på ni år. Hennes første lille ponni - en deilig, men bestemt, welsh/shetland-blanding − var blitt sykemeldt med spatt (problemer med leddbrusken) og delvis pensjonert. Nå skulle Vilde få en ny og større ponni.

− Survivor er en helt spesiell hest som tar vare på unge og uerfarne ryttere. Når hun får et barn på ryggen blir hun omsorgsfull, sa Nordanger. − En trygg læreponni. Nå kan Vilde og jeg ri sammen, uten at jeg trenger å passe så mye på.

Hage-ponni
I Oslo var det også en liten jente som ventet spent. − Jeg skal få en ponni i dag, sa datteren vår på tre år til vennene sine, da jeg hentet henne i barnehagen. Selv etter jeg forklarte at hun bare skulle låne ponnien litt, ikke få den, var stemningen god. Hun skulle jo få ri den, hjemme i egen hage.

Hest i hagen? Hvordan skulle dette gå? Ville vi få plass til bil, henger og hest i innkjørselen? Hva når hesten skulle ut av hengeren i nærheten av trafikkert vei? Viktigst av alt, ville hesten trives i vårt hagehotell? − Det kommer til å gå fint, sa Nordanger, Survivor er trafikkvant og rolig.

Innhegning på plenen
Hun satte opp en midlertidig innhegning i hagen og hesten hadde god plass til å bevege seg. Survivor virket fornøyd, og om natten kunne Nordanger følge med fra vinduet på gjesteværelset. − Survivor har hatt en fin natt, men ble litt stresset da naboen satte i gang løvblåseren kl. 07.00 i dag morges, sa Nordanger. − Det forstår jeg godt, sa jeg, en løvblåser kl. 07.00 stresser oss også.

Om morgenen spiste vi frokost mens vi så ut på hesten som gomlet gress og medbrakt høy. − Vi har en ponni i hagen, vi har en ponni i hagen, sa datteren min, og ventet utålmodig på at vi skulle bli ferdig med morgenkaffen. Da vi kom ut måtte vi håndtere møkken.

− Mamma, det er hestebæsj. − Ja vennen, det er møkk, svarte jeg litt skuffet mens jeg så på spaden. Jeg hadde håpet på enda mer rosemat.

Rosemat
− Denne møkken skal rosene få til våren, sa jeg. − Liker rosene bæsj, mamma. - Ja, de elsker hestebæsj. Rosene kommer til å bli glade og vokse seg store og lukte godt. − Men bæsj lukter ikke godt mamma. − Nei, det er sant. Denne bæsjen lukter forresten mindre enn jeg trodde.

Etter vår samtale om hestemøkkens fortreffelighet, fikk datteren vår prøve seg på hesteryggen. −Vi kan bare stå stille, vi trenger ikke gå med hesten, sa Nordanger. − Det viktigste er at barnet føler seg trygg. − Jeg vil det, jeg vil gå, sa datteren. Dermed gikk vi en runde rundt kirsebærtreet.

− Jeg vil gå mer, sa datteren og hun fikk to runder til rundt treet. − Nå er det nok, mamma. Har vi gulrot?

Nysådd plen fikk hard medfart
− Det var litt sært, sa mannen min, å komme ut i hagen i morges og klappe hesten, mate den og godsnakke litt før jeg gikk på jobb.

Plenen han jobbet så hardt med å anlegge i fjor var stygt skadet. Før hesten kom var plenen grønn, langhåret og fuktig etter flere uker med regn. Nå minnet marken om en grisebinge. − Det fikser vi til våren, sa mannen min med et skuldertrekk. En hest er en sjelden hagegjest, og en ødelagt plen et lite offer.

Du kan se bilder av bjørnene og lese mer om Nordangers arbeidsmetode i bildekarusellen. Hvis du kjører forbi Grong til sommeren, hold utkikk etter bjørner. Du ser dem ved innkjøringen til Grong.