Treg behandling av genmodifisert mais

– Det er ikke noe eksempel til etterfølgelse at dette har tatt over tre år, men nå har vi startet sluttbehandlingen av disse sakene. Vi har innhentet opplysninger fra selskapene, knyttet til de samfunnsmessige sidene ved den genmodifiserte (GMO, red.anm.) maisen fra de stedene hvor den produseres. Det har vi gjort for å kunne vurdere at genteknologiloven overholdes, sier statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet til NTB.

Sakene som er til behandling, gjelder en raps- og to maissorter som allerede er godkjent i EU etter utsettingsdirektivet. Dette direktivet er tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett.

– EUs mat- og fôrregelverk er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det får altså ikke konsekvenser for de konkrete sakene som er til behandling nå, sier hun.

Dersom produktene blir godkjent er det i så fall første gang Norge godkjenner GMO-mat eller – fôr.

– Genteknologiloven fastslår at hvert enkelt GMO-produkt skal behandles individuelt. Dette er ikke en generell åpning. Selv om disse skulle bli tillatt, så er det en like streng prosedyre for de neste, sier seniorrådgiver Bjarte Rambjør Heide i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til NTB.

Departementet håper å ha ferdigbehandlet saken i løpet av høsten.

Ingen tabbe
Da miljøvernministeren i juni fikk overrakt et opprop mot GMO-mais, sa han ifølge Nationen at det er forskjellige syn på GMO i samfunnet, og at det ikke er noen hemmelighet at det også er forskjellige syn på dette i regjeringsapparatet.

DNs anbefaling kaller Bell Batta Torheim i Bioteknologinemnda en «saksbehandlingstabbe».

– Det må ikke skygge for lovverket som viktige aktører som Bioteknologinemnda har kjempet for. Spørsmålet vi stiller oss er om det er Arbeiderpartiet som overkjører miljøperspektivet for å legge til rette for økt frihandel, sier hun ifølge avisa.

Heidi Sørensen er helt uenig i at det var en tabbe av DN.

– Det var ingen miss, men en anbefaling til oss som vi forholder oss til, men vi foretar selvfølgelig en selvstendig vurdering, sier hun.

Statssekretæren understreker at den sentrale vurderingen er om produktet har vesentlig samfunnsmessig nytteverdi og egner seg til å fremme en bærekraftig utvikling slik bioteknologiloven forutsetter.

– I søknaden lå det ikke noe informasjon om det, derfor ba vi selskapene om den type informasjon. Det har vi fått tilbake, sier hun.

Sørensen påpeker at departementet i denne saken ikke skal ta stilling til om GMO-matprodukter generelt er bra eller ikke bra.

– Man kan mene mye om andre GMO-matprodukter. Det vi skal forholde oss til her er disse tre produktene.

To giganter
Søknadene kommer fra to giganter i bransjen. Amerikanske Monsanto, som har spesialisert seg på bioteknologi og GMO, har søkt om godkjenning av oljeraps til fôr og industrielle formål.

DN følger Bioteknologinemndas flertall og anbefaler at denne søknaden avslås. Direktoratet begrunner det med miljørisiko selv om det ikke er søkt om dyrking.

Spillfrø av raps kan lett spire i Norge, og her finnes flere beslektede vekster som rapsen kan hybridiserte med, heter det.

Monsanto har også søkt om godkjenning av en maissort til videreforedling, mat og fôr, men ikke dyrking. Her går DN på tvers av nemndas flertall og anbefaler at søknaden godkjennes med den begrunnelsen at man ikke har identifisert noen helse- eller miljørisiko forbundet med produktet.

Den andre søkeren er Bayer CropScience, en tysk variant av Monsanto og en del av Bayer-konsernet. Selskapet søker også om godkjenning av GMO-mais. Her vendte også nemnda tommelen ned, mens DN anbefaler godkjenning av samme grunn som for Monsanto-produktet.

DN anbefaler imidlertid å nedlegge forbud mot dyrking og frøavl.