«Slangejeger» tror ikke på hoggormår

Forventet økning i lemenbestanden til tross, «slangejegeren fra Ski» har ingen tro på at vi står foran et ekstraordinært hoggormår. Det blir trolig «som normalt», mener Torgeir Berge.

Fakta om hoggorm-myter

* Myte: Hoggormen klatrer og føder fra en gren for å unngå å bli bitt og drept av sitt eget avkom. Fakta: Normalt klatrer hoggormen ikke i trær. Den føder på bakken.

* Myte: Ungene er mer giftige enn de voksne. Fakta: Jo større orm jo mer gift. Giftstyrken stort sett den samme.

* Myte: Hoggormen hogger og spyr ut gift i tide og utide når den føler seg truet. Fakta: Som regel prøver ormen å skremme med «tørre hogg». Fortrinnsvis spares giften til byttedyr.

* Myte: Hoggormen er mer giftig på ett gitt tidspunkt av sesongen fremfor andre. Fakta: Jo varmere i været, jo mer gift.

(Kilde: «Slangejegeren fra Ski» Torgeir Berge) (©NTB)

Fakta om hoggormbitt

* Symptomer etter hoggormbitt, vanligvis innen en time: Varierer fra lette til mer alvorlige smerter, fra blålig misfarging rundt bittstedet til hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen.

* Bittet ser ut som to prikker med avstand fra 3 til 9 cm, hver omgitt av «irritert» hudoverflate.

* Kan føre til magesmerter; kvalme/oppkast, svimmelhet/omtåkethet, lavt blodtrykk og hjertebank, luftveissymptomer og sjokkutvikling.

* Hold deg mest mulig i ro og hold bittstedet høyt. Kontakt Giftinformasjonen eller lege for videre råd. Giftinformasjonen har døgnåpen vakttelefon på 22 59 13 00. Råd finnes også på www.giftinfo.no.

* Til sykehus: Alle med kraftige reaksjoner; alle barn under 12 år (barn er spesielt følsomme for bitt). Også de som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg, eldre, gravide og personer med redusert allmenntilstand bør oppsøke sykehus.

(Kilde: Giftinformasjonen) (©NTB)

Fakta om hoggorm

* Hoggormen (Vipera berus) er Norges og Nord-Europas eneste giftige slange, med ett par gifttenner foran i overkjeven.

* Voksen hoggorm veier 150–200 gram og måler normalt 50–70 cm, men kan bli opptil 90 cm. Hunnen noe større enn hannen.

* Kjennetegn: Mørkt sikksakkbånd langs ryggen. Oversiden varierer fra lys grålig til brunlig, brunsvart eller nesten helt svart. Buken som regel mørk. På hodet noen mørke og lyse flekker og en mørk stripe bak øynene. Pupillen som en vertikal spalte.

* Hoggormen vil alltid prøve å stikke av i møte med mennesker og biter bare i forsvar, ofte «tørt» hvis det ikke dreier seg om byttedyr. Hoggdistanse 15–30 cm.

* Hoggormen er vekselvarm. Når den er oppvarmet er den svært rask. Liker seg særlig godt på tørre, åpne og solrike steder og i steinrøyser.

* Føder opptil 20 unger, fra juli til september.

* Lever nordover til Sømna i Nordland, men unntaksvis også observert leger nord. I fjellet går den til bjørkebeltet, men kan påtreffes også helt opp til snaufjellet. Bestanden varierer sterkt.

(Kilde: snl.no og Wikipedia) (©NTB)

For å livnære seg driver han egen virksomhet i Ski i Akershus, men en av hans lidenskaper er å studere våre krypende venner i skog og mark.

Hoggormen er en selvsagt favoritt, men buormen er kanskje hans beste buktende venn: inntil for et par år siden drev han sitt private buormklekkeri hjemme i Ski.

– Det var mitt lille bidrag da lokalbestanden av denne nyttige og harmløse lille skapningen var i ferd med å falle dramatisk, sier slangeelskeren til NTB.

Elsker slanger
For Torgeir Berge elsker slanger, særlig i norsk fauna, men drar gjerne også utenlands for å studere dem. Dessuten vet han hvor han finner dem. På en helt vanlig formiddagstur i norsk natur kan han på en god dag oppdage et 50-talls slanger der andre bare ser skog, trær og villnis.

Han er blant landets fremste kjennere og benyttes hyppig i mediene som kilde på feltet. Også av NRKs Ut i naturen.

– Hoggormår varsles hvert år. Årets sesong er intet unntak. Med varm vår er ormen mer i bevegelse og dermed mer synlig for folk som ferdes i naturen. Det betyr ikke nødvendigvis at det er mer enn normalt de senere år, påpeker han.

Han sier at bestanden selvsagt kan svinge noe med tilgangen på smågnagere, og i år blir det bra med lemen.

– Men det er ingenting som tilsier ekstraordinære forhold i år, iallfall i Sør-Norge, der bestandene er størst. Men det kan jo variere litt lokalt, mener han.

Avliver myter
Det er mange myter omkring hoggormen. Blant annet at småkrypene er mer giftige enn de voksne eksemplarene og at hunnormen derfor føder fra trær for å unngå å bli bitt og drept av sine egne barn.

– Det er selvsagt ikke tilfelle. Normalt klatrer hoggormen ikke i trær og den føder på bakken, beroliger han. Dessuten, jo større ormen er, jo mer gift.

Det er også en myte at ormen er mer giftig på et gitt tidspunkt av sesongen enn andre. Jo varmere i været, jo mer gift, sier han.

Mange tror også at ormen hogger og spyr ut gift nær sagt uhemmet når anledningen byr seg, men det gjør den slett ikke. Den bruker ikke gift i utide:

– Ormen venter i det lengste med å bruke giften til rent forsvar. Som regel prøver den å skremme med «tørre hogg», nettopp for å spare giften til et byttedyr. Den vil helst forsvinne, men føler den seg tilstrekkelig presset er det naturlig å forsvare seg også med gift, sier Berge.

Råd
Han mener frykten for hoggorm er sterkt overdrevet. Likevel har han en klar oppfordring om du blir bitt: Følg Folkehelseinstituttets anbefaling – unngå anstrengelser, oppsøk lege eller kontakt Giftinformasjonen. For sikkerhets skyld.

– Du vet aldri på forhånd hvordan du vil reagere. Du kan få en allergisk reaksjon, sier slangejegeren, som snakker av egen erfaring: Han har aldri opplevd å bli rammet av «tørrhogg», men gift har han smertelig hatt nærkontakt med. To ganger.

Likevel har slangevennen nok en klar oppfordring:

– Oppdager du orm i hagen eller nærmiljøet – ikke drep den! Lirk den opp i en bøtte og flytt den til et «trygt» miljø. Den er fredet. Av gode grunner. Som den nytteskapningen den er, bidrar den til å holde smågnagerbestanden i sjakk, sier Torgeir Berge.