Gartnerhallens ønsker blir lagt fram for Norges Bondelag tirsdag. I alt er forslaget til økt ramme på vel 153 millioner kroner, av dette er 62,5 millioner kroner i økte priser og 68,6 millioner kroner styrking av utviklingstiltak.

Bondelaget presenterer sine krav til staten i slutten av april. De siste fem årene har jordbruksavtalen hatt en gjennomsnittlig ramme på 1,2 milliarder kroner.

– Frukt og grønt sin tur

– Vi mener det er frukt og grønt sin tur til å bli prioritert i jordbruksoppgjøret. Det viktigste for oss er å få midler til produktutvikling slik at vi kan være i støtet når det gjelder produksjon. Vi mener også at en satsing på frukt og grønt speiler de politiske ambisjonene i ernæringsmeldingen for å få en sunnere og friskere befolkning, sier Gartnerhallens styreleder Simon Helge Dahl til NTB.

Dahl trekker fram at ernæringsmeldingen slår fast at forbruket av frukt og grønt bør økes, og med fordel kan dobles

– Støttenivået til frukt- og grøntsektoren har i flere år gått mye sterkere tilbake enn for landbruket ellers. Både den direkte støtten, og den indirekte gjennom toll og importvern, har blitt kraftig redusert på frukt og grønt. Resultatet er at andelen av norskprodusert frukt og grønnsaker har gått ned, sier Dahl.

Viktig for folks helse

– Vi mener det er ulogisk at jordbruksoppgjørene ikke bedrer rammebetingelsene for frukt og grønt når den helsepolitiske målsettingen oppfordrer til mer bruk av de sammen varene, slår Dahl fast.

Gartnerhallens omsetningstall viser at forbruket øker når nye produkter kommer på markedet, 21 prosent av omsetningen i 2009 kom fra nye produksjonsintroduksjoner de fire siste årene.

Dahls mål er at norsk landbrukspolitikk som minimumsambisjon å øke forbruket av frukt og grønt med 20 prosent innen 2020 i tråd med de helsepolitiske målene, og at andelen av egenproduksjon skal øke fra 30 til 40 prosent i samme periode.