Skogen binder stadig mer karbon

Økt tilvekst og areal gjør at skogen i Norge binder stadig mer CO2. Karbonlageret i biomasse i skog har økt med 26 prosent de siste 20 åra og netto karbonbinding er på et historisk høyt nivå.

En Bioforsk-rapport viser at jordbruksarealene trolig har et netto karbontap, mens naturtyper som myr og fastmark er i tilnærmet balanse.

Det er på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning at Bioforsk i samarbeid med Skog og Landskap har undersøkt og vurdert CO2-opptaket for ulike naturtyper i Norge. Forsker Arne Grønlund ved Bioforsk Jord og miljø har ledet prosjektet som nå har lagt frem sin rapport. Den gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser. I tillegg er de ulike naturtypenes sårbarhet for menneskelig aktivitet vurdert.

- Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. For myr er det usikkert om det skjer noen økning i karboninnholdet, og for annen utmark betegnet som "åpen fastmark" antas det å være små endringer på grunn av lav temperatur.

For dyrka jord mener Grønlund og forskerne bak rapporten at karbonbalansen er negativ. De antar at det er et netto tap av karbon fra ensidig åkerdyrking og dyrket myr. En eventuell karbonbinding i grasmark på mineraljord er neppe nok til å kompensere for dette tapet.