Vil ta vare på blomsterengene

Handlingsplanen er et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold. Dersom slåttemarkene ikke blir holdt i hevd, står blant annet sjeldne planter og sommerfugler i fare for å forsvinne helt.

– Vi bygger videre på de vellykkede pilotprosjektene som er gjennomført i 18 områder langs kysten fra Telemark til Hordaland. I år utvider vi med en rekke nye områder i åtte fylker. Innen to år skal vi være i gang med skjøtsel i alle fylker, sier miljøvernministeren.

Aktiv drift i 2015
Målet med planen er at alle svært viktige og viktige lokaliteter skal komme i aktiv drift senest i 2015. Dette bør i utgangspunktet skje ved hjelp av frivillige avtaler med grunneiere/bønder. Men dersom dette ikke er mulig, kan også frivillige aktører trå til med ljåen eller sette seg på slåmaskinen.

Tilskuddsordningene fra jordbruket skal suppleres med tilskudd fra miljøvernmyndighetene.

Totalt areal av verdifull slåttemark er anslått til mellom 5.000 og 20.000 dekar.

Sterkt truet
En slåttemark er et engstykke som har vært i langvarig hevd gjennom regelmessig slått, uten gjødsling eller jordbearbeiding. Gjennom lang tid, minst 100 år, skapes det en naturtype som har stort artsmangfold.

Slåttemarkene er i dag en av de sterkest truede naturtypene. I Norge forsvant 90 prosent av slåttemarkarealet i løpet av 1900-tallet, og i Europa gjenstår bare 1 prosent av denne en gang så vanlige naturtypen.

Det er ikke uvanlig å finne fra 20 til 50 plantearter per kvadratmeter, ofte arter som ikke finnes i andre områder.